
Det har åpenbart falt 1. nesteleder i utenriks- og forsvarskomiteen, Øyvind Halleraker (H), tungt for brystet at jeg i en kronikk i Klassekampen 1.2. hevdet at norsk forsvarspolitikk etter årtusenskiftet må karakteriseres som en skandale, at sittende regjering ennå ikke har tatt alvoret i det skjerpede sikkerhetsbildet innover seg og at den vanlige norske heimevernssoldat synes å ha en bedre forståelse av de sikkerhetsutfordringene vi står overfor enn mange av våre folkevalgte.
I sitt tilsvar 14.2. synes Halleraker å ha vanskelig med å forstå at økt internasjonal terrorisme er kommet i tillegg til, og ikke i stedet for, den tradisjonelle territorielle trusselen mot våre grenser som en følge av vårt naboskap til en stormakt og vårt lands plassering i et av verdens mest utsatte geopolitisk veikryss. Han har også misforstått hvis han tror at jeg ønsker ”å svekke alliansen gjennom mer alenegang” i motsetning til Høyre som ”står fast på at vi trenger mer samarbeid, og ikke mindre.”
Vi trenger selvsagt Nato, men vi må også kunne forsvare oss selv dersom det blir krevet av oss. Det kommer ingen hjelp fra våre allierte dersom ikke Norge selv har en betydelig evne til territorielt forsvar. Det er derfor ikke klok politikk å basere Norges sikkerhet på Nato og USA alene. Mens de geopolitiske realitetene er relativt konstante over tid, endres styrken i allianseforhold kontinuerlig fra sak til sak og med våre alliertes politiske lederskap, noe ikke minst Trumps negative uttalelser om Nato er en ubehagelige påminnelse om.
Det blir også feil når Halleraker påstår at jeg vil beholde store deler av forsvarsstrukturen slik den er. Det går ikke an å beholde noe vi ikke lenger har. Basestrukturen er så godt som nedlagt. Hæren er redusert fra 170.000 mann til knapt 6.000. Heimevernet og vernepliktinstituttet er redusert til en brøkdel av hva det en gang var. 1 ubåt patruljerer i dag norske farvann og kan ikke være på mer enn ett sted av gangen i et havdomene som er nesten 7 ganger så stort som fastlands-Norge. Det er positivt at 4 nye er bestilt, men vi trenger det dobbelte. Det er også positivt at 4 av de 5 fregattene, riktig nok 11 år etter de ble anskaffet, for første gang omsider kom seg ut av bøyene på Håkonsvern, men de er fortsatt verken bemannet, vedlikeholdt eller bestykket som forutsatt. Det er bare å lese Riksrevisjonens ugraderte rapport. Den er nådeløs.
Avviklingen av den nasjonale forsvarsterskelen og den ensidige avhengigheten av Nato og USA, er et resultat av Forsvarsreform 2000 som er blitt gjennomført av de to Stoltenberg- og de to Bondevikregjeringene, de siste begge med forsvars- og utenriksministre fra Høyre. Når Halleraker irettesetter meg for min ”lovprising” av Senterpartiet kan det være på sin plass å minne om at det er det eneste partiet som uten forbehold har gitt sin tilslutning til å realisere 2%-forpliktelsen i Nato.
’Forsvarspartiet’ Høyre har omsider også gitt sin tilslutning til 2%-målet, men kun som ”et langsiktig mål”, altså fullstendig uforpliktende. Like uforpliktende er regjeringens lovnad om 165 milliarder mer til forsvaret når hoveddelen av budsjettmidlene først planlegges satt inn mellom 2021 og 2034. Dette er fullstendig uforpliktende tallspinning og ikke noen ”historisk satsing på forsvaret” slik det søkes fremstilt som. Slikt kalles i noen sammenhenger valgflesk, i andre sammenhenger desinformasjon og villedende propaganda.
Norge kan ikke kjøpe seg solidaritet i Nato og sikkerhet fra USA når vi ikke er villig til å forsvare oss selv. Den som ikke er i stand til, eller villig til, å forsvare seg selv får ikke hjelp av noen og kan angripes av mange. Den som har gode våpen og sterk forsvarsvilje vil aldri mangle gode venner.
Sosiale media koker. 22.557 heimevernsoldater og sympatisører i ’Aksjon Styrk Heimevernet’ er i harnisk over at regjeringen kutter ytterligere i det lille som er igjen av territoriell kapasitet. De har skjønt at regjeringen forleder og gambler med Norges sikkerhet.
Det er på tide at Stortinget våkner.
Legg igjen et svar til Asle Runar Borgersen Avbryt svar