Av Kjell Sjåholm, oberstløytnant (p)
Innledning
Prop. 151 S (2015-2016) – Kampkraft og bærekraft – Langtidsplanen for forsvarssektoren punkt 8.4 og 8.5 som omhandler utdannelse, var høsten 2017 utgangspunkt for et utredningsarbeid for å spare penger. Antall skoler i Forsvaret før «reformen» gir uttrykk for Forsvarets faglige kompleksitet. Det nye skolesystemet ser mer oversiktlig ut, men blir det mer relevant utdanning av et oversiktlig system? Prosessen som har foregått høsten 2017 har vært toppstyrt med en styringsgruppe uten økonomisk handlingsrom, hvilket blir en versjon av «et hvert budsjett er stort nok», men gir det Forsvaret de operative underoffiserer og offiserer som det trenger? Det er flere faresignaler som fortjener oppmerksomhet som søkes belyset i denne artikkel.
Utdanning og utdanningssystemer
Rekruttering til utdannelse, og opplæring/utdannelse som foregår i forsvaret må forholde seg til det interne og det eksterne miljøet. Det interne miljøet er slikt som det generelle utdanningsnivå i samfunnet, samfunnets sammensetning og den store fortellingen om Forsvaret som en del av nasjonen. Her er det nærliggende å peke på forhold som et egalitært, demokratisk og et generelt høyt utdanningsnivå på potensielle tjenestegjørende enten det er vernepliktige soldater, offiserer eller underoffiserer. Leidangen og verneplikten som nasjonsbyggende element og den norske måten å føre krig på kan være elementer i forståelse av Forsvaret i og av nasjonen. Det er også å merke seg at Stortinget to ganger har avskaffet underoffiserskorpset idet det ikke passet inn i samfunnsstrukturen. Det blir ikke enkelt å gjeninnføre et klassesamfunn som bare i begrenset grad har vært en del av Norge. De som har arbeidet med utforming av det nye sersjantkorpset og offiserskorpset kan ha latt seg forlede av at siden USA/UK (som har en underklasse) kan få dette til, så vil Norge få det til. Prop. 151 S sin henvisning til NATO harmonisering er i seg selv ikke noen garanti for suksess.
Rekruttering til og utdannelse av de tekniske fagkategoriene forventes å fortsette som før, mens utfordringene vurderes å komme i rekruttering og utdanning til de operative avdelingene.
De premisser eller forutsetninger som er lagt til grunn for de endringene som er underveis synes å være en lineær framskriving av trender, dvs at til tross for endrede forutsetninger forventes rekrutteringen til både offiserskorpset og sersjantkorpset å fortsette som nå. Det økonomiske insitamentet for rekruttering til operativ offisersutdanning reduseres til samme vilkår som annen svært attraktiv utdanning. En forutsetter derved at operativ utdanning vil fortsette å være attraktiv når disse vilkårene er dårligere enn tidligere. Slik er det nødvendigvis ikke og det har allerede ført til negative konsekvenser for Sjøkrigsskolen.[1] Det er også grunn til å peke på det svenske forsvaret mangler blant annet troppssjefer.[2]
Etter å ha blitt fortalt av høyere utenlandske offiserer under Den kalde krigen hvor utrolig bra det var at alle norske offiserer har vært lagførere, kan en spørre, hva var da galt med det siden ordningen må avvikles? Får vi de praktikere krigens håndverk krever, eller blir det upraktiske offiserer uten den faglige respekt som effektiv ledelse av nordmenn bygger på?
Hvorfor og hvordan stabsutdanning innen forvaltning i Hæren (HFS-I og HFS-II) og kortkurset på stabsskolen (FSTS-I) forsvant i foregående prosesser, tas ikke opp her, selv om det historisk er interessant og nedleggelsene har fått operative konsekvenser – et svekket forsvar. Det påpekes i Norsk militært tidsskrift at behovet for FSTS-I fortsatt eksisterer, noe som også er min erfaring, men kurset forsvant.[3]
Reformen med strømlinjeforming kan også sees på som et politisk grep i tråd med reformen innen sivil universitets- og høyskolesektor hvor troen på forbedring ved sentralisering og stordriftsfordeler står sentralt. McKinsey rapportens økonomiske perspektiv synes å ha fått stor innflytelse på utformingen av fremtidens militære utdanningssystem.
Svaret på om vi står overfor en varslet katastrofe, får vi antagelig ikke før den har inntruffet, men det er enkelte faresignaler som kan ha blitt oversett i den pågående økonomisk fokuserte prosessen. Den amerikanske Stillehavsflåte har fått merke nedskjæringer i utdannelse i form av flere ulykker som har resultert i døde og skadde.[4] Og hvorledes har det vært med innhenting av faktagrunnlaget fra utenlandske erfaringer forut for prosessen? Det er også å merke seg at en av befalsorganisasjonene har meldt seg av arbeidet med reformen.[5]
Til sist må påpekes at forvaltning, forsvar og undervisning ikke kan drives med samme insitamenter som forretning som har profitt som kriteria for suksess.[6] Men det å gå inn på New Public Management her vil føre for langt.
Krigerkultur og krigens krav
Det eksterne miljøet er nevnt og består først og fremst av været, lendet og fienden. Været og lendet er allerede behandlet i eget innlegg og fienden fremgår av Politiet sikkerhetstjenestes og Etterretningstjenestens trusselvurderinger, slik at det her konsentreres om kultur og krigens øvrige krav.[7]
Krig er ikke sivilisert, men er et redskap i sivilisasjonens tjeneste. For å utholde krigens umenneskelighet er en krigerkultur påkrevet. Det har Norge, selv om den ikke er spesielt ønskelig sett fra politiske side. Det pågående arbeidet med rekruttering til offiserskorpset direkte fra sivil utdannelse og til en etter hvert felles utdannelse konsentrert om akademiske fellesfag vil kunne undergrave denne kulturen. Når det gjelder praktiske fag så er det ingen erstatning for «prøve og feile-metoden».[8] Men idet offisersprofesjonen er dødelig er det begrensinger her, slik at dette må kombineres med studier av andres erfaringer. Kulturen er imidlertid er en forutsetning for å unngå at avdelinger kollapser når de utsettes for fiendens forsøk på tilintetgjørelse av avdelingen. Den felles svenske krigskolen ble av en svensk kollega omtalt som et sted hvor offiserene lærer å beherske det akademiske, men i hvilke grad bidrar det til å dekke krigens krav?
Akademiseringen
Denne ble drevet frem av to årsaker – den byråkratiske og militærteoretiske.
Den byråkratiske. Et forsvar uten mulighet for å sammenligne seg med ekvivalenter i statsforvaltningen var ikke i stand til å holde tritt med lønnsutviklingen i staten. Offiserene var i ferd med å tape lønnskampen, noe som kunne ha ført til tap i konkurransen om egnede kandidater til stilinger i Forsvaret. Det samme så man i Politiet hvor man la om utdannelsen med katastrofale konsekvenser for utøvelsen av praktisk politiarbeid. Politiet er nå nesten uten praktikere, og blir mer og mer dominert av teoretikere. [9] Det kan også bli et resultat for Forsvarets offiserskorpset vedkommende. Det profesjonaliserte underoffiserskorpset er tenkt kompensert for manglende faglig kunnskap hos offiserene, men er generell ledelse en løsning på en ledelsesutfordring i et stadig mer teknologisk forsvar?
Den militærteoretiske begrunnelse var rettet mot krigens krav – vi var amatører på det militærteoretiske sett i forhold til for eksempel førkrigsgeneraler som Fleischer. Ved en overgang fra Lyngen-linjen til manøverkrig, stabiliseringsoperasjoner i fjerne strøk etc. ville vi ikke kunne løse oppgaven – forsvare Norges interesser og landets integritet med den opplæring som ble gitt på krigsskolen og stabsskolen ved Den kalde krigens slutt.
Men i stedet for å albue oss rom for en militært akademisert tilværelse ble militærakademia mer og mer undertvunget (med liten motstand) det sivile akademiske.
Summa sumarum, så har akademiseringen ført til at offiserer kan opprettholde en konkurransedyktig lønn, men gir akademiseringen de praktiske håndverkere vi trenger?
Rekruttering til sersjantkorpset
Sersjantutdanning i forsvaret har hatt god rekruttering blant annet som følge av praktisk lederskapsopplæring og påfølgende praksis, med mulighet for offisersutdanning. Men klarer den nye versjonen å tiltrekke seg de rette kandidatene?
Følgene skisse beskriver progresjon i utvikling av kompetanse hos sersjantkorpset. Utgangspunktet er at etter avtjent verneplikt tar de som ønsker verving og går som grenader en periode og potensielle sersjanter rekrutteres herfra. De korporalene som har lederverv får et lagførerkurs. Deretter får de etter opptak utdanning på en felles befalsskole over 3-4 mnd. Tiden er så begrenset at den neppe kan dekke fagopplæring, men må konsentreres om tema som ledelse, gender og HMS, gitt at sersjantene skal tilbake til forsvarsgrener og våpenarter med helt forskjellige behov. Sersjantene kan etter befalsskole karakteriseres som «generelle spesialister». Våpenartene må da gi dem den faglige opplæringen. Hvis man ikke har råd til det så forblir de «generelle spesialister» som driver egenopplæring etter «prøve og feile» metoden, noe som kan blir dyrt og farlig, både for dem selv og soldatene, ref US Navy sin Stillehavsflåte.
Det må påpekes at Vernepliktsverket kan velge mellom de beste i årskullene, og det er alt i dag stilt spørsmål ved om Forsvaret inntak av vernepliktige, og om de kan være potensielle sersjanter.[10] Problemstillingen vil bli mer aktuelt når ordningen iverksettes, for hvor mange av de med oppdrift er det som er interessert i å gå inn på en løpebane som sersjant?
Avslutning
Den utdanningsordningen som er under implementering har trekk av å være en sivil reform fokusert på sentralisering og stordriftsfordeler.
Potensialet for en kollaps i evnen til å utføre militære operasjoner vil ikke bli synlig før om noen år, men den begynner med den potensielle militærfaglige utdanningskollapsen. Om noen år kommer de nye offiserene uten praktisk erfaring inn og skal lede og trene våre beste ungdommer, tar vi den risikoen?
Det kommende spesialistbefalet kan det også reises tvil om vi vil klare å gi dem den fagkompetanse som trengs for å være det fagmessige fastpunkt i avdelingen. De vil også måtte fylle lederfunksjoner på lavt nivå med basis i en utdanning som ikke vil være sammenlignbar i kvalitet med den utdanning dagens offiserer har i de samme jobbene. Passer den nye «underklassen» inn i samfunnet for øvrig?
Uten å ha en fyllestgjørende fasit på hvordan dette kan gå, så ser det ut – fra mitt ståsted – til å være flere utviklingslinjer som kan få negative konsekvenser. Vil det man nå har iverksatt sikre et fremtidig forsvar med best mulig operativ evne? Dette spørsmålet burde vært det som stod i sentrum for debatten – ikke bare om en sparer penger.
Noter
[1] Bergens tidende. 2018-02-06. Sjøkrigsskolen mindre attraktiv.
[2] Olsen, Alf Ragnar. 2018-01-18. “Svenskene frykter angrep” Aldrimer . www.aldrimer.no/svenskene-frykter-angrep/ Lastet ned 2018-01-18.
[3] Høiback, Harald. 2017. Forsvarets høyere utdanning – fra Normandie til McKinsey. Norsk militært tidskrift nr 4/2017, s 30
[4] Seck, Hope Hodge. 2018-02-01. USS Fitzgerald XO, CMC Reprimanded for Dereliction; Hearings Announced. Military.com www.military.com/daily-news/2018/02/01/uss-fitzgerald-xo-cmc-reprimanded-dereliction-hearings-announced.html Lastet ned: 2018-02-06
[5] Kvamme, Ole Dag. 2017-10-11. Offisersforbundet trekker seg fra utdanningsreformen. Aldrimer.no www.aldrimer.no/offisersforbundet-trekker-seg-fra-utdanningsreformen/ Latet ned 2017-10-12
[6] Dolman, Everett C. 2017-11-22. On the Business Models of War. The Bridge. https://thestrategybridge.org/the-bridge/2017/11/22/on-the-business-models-of-war Lastet ned 2017-11-27
[7] Sjåholm, Kjell. 2017-06-22. Norsk geografi og klima – militære implikasjoner. Alternativt forum. https://alternativtforum.wordpress.com/2017/06/22/norsk-geografi-og-klima-militaere-implikasjoner/
[8] McCaffery, Thomas. F. 2017. Where Are You Going, Kings Point? Proceedings. November 2017. https://www.usni.org/magazines/proceedings/2017-11/where-are-you-going-kings-point Lastet ned 2017-12-09. Et av hovedpunktene her er det tilbakeslaget utdanning av offiserer til US handlesmarine fikk da praksisåret ute på fartøy ble fjernet for en periode. Det vil bli et tilbakeslag for KNM om seiling med Christian Radich blir fjernet av hensynet til «fellesskapets enhetsstøvel». Så langt er det avverget med en ny kontrakt med fartøyet.
[9] Maria Zähler. 2017-12-06. Bør vi la akademikere diktere hvordan politifolk jobber? Resett http://resett.no/2017/12/06/bor-vi-la-akademikere-diktere-hvordan-politifolk-jobber/ Lastet ned 2017-12-07 «Jeg hører murring blant noen politifolk. De mener politihøgskolen har for mye akademisk preg. Nyutdannede blir skremt hvis de må gjøre fysiske pågripelser. De er ikke trent til det.»
Alternativt Forum 
Legg igjen en kommentar