Alternativt Forum

Hvordan er det mulig at så mange kan ha så skråsikre meninger om ting og forhold som er gjenstand for kvalitative vurderinger og så langt unna eksakt vitenskap som det er mulig å komme? Er det så selvsagt som at det føles bedre å være sikker på en sak enn å kunne innrømme at den har flere sider?

Hvorfor lar så mange seg styre av konformitetspress og hvorfor har de ikke ryggrad nok til å gi uttrykk for politisk ukorrekte meninger i det offentlige rom? Er det fordi de er redde for å bli stigmatiserte og fordømt og er det slik det bør være i et demokrati?

Og hvorfor er det så mange som finner det så bekvemt i Vet ikke-kategorien, som bare gir pokker og overlater samfunnets skjeve utvikling til seg selv og de andre? Er det fordi det er så mye lettere å leve med øynene lukket?

Dette er langt fra nye problemstillinger selv om de er mer aksentuerte i dag enn de var i 1967 da Moody Blues skrev Nights in White Satin og Late Lament. Var det et tidlig opprør mot 68-generasjonens meningstyranni? Denne over 50 år gamle låten er fortsatt verdt å høre på:

https://www.youtube.com/watch?v=XOJVOWkEfX8

Cold-hearted orb that rules the night
Removes the colours from our sight
Red is grey is yellow white
But we decide which is right
And which is an illusion

Alle har rett til sine egne meninger!

Ingen har monopol på fakta!