NATO-toppmøtet i Brussel – Hvem er det Erna prøver å lure?

 

Statssekretær i UD Audun Halvorsen, skriver i Aftenposten 9.7. at ”Norge fører en forutsigbar sikkerhetspolitikk som fremmer stabilitet i våre nærområder.”

Halvorsen søker å støtte opp om utenriksministeren og forsvarsministerens felles artikkel i Dagbladet 26.6. der de hevdet at femårsavtalen om stasjonering av 700 amerikanske marinesoldater på Værnes innebærer ”en styrket sikkerhetsgaranti” og ikke noe brudd med norsk basepolitikk om ikke å ha fremmede lands soldater fast stasjonert i Norge.

Fremstillingen gir ubehagelige assosiasjoner til Orwellsk ’nytale’ for å fortie, forvrenge og forlede vår virkelighetsoppfatning. Den fremstår som nok en retorisk unnvikelsesmanøver fra regjeringens side for å slippe å rette søkelyset mot det denne saken egentlig dreier seg om.

Det saken egentlig dreier seg om er at de to regjeringsbærende partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, har så godt som avviklet vår nasjonale forsvarsevne og overlatt forsvaret av Norge til USA, og at dette er en utvikling som har funnet sted stykkevis og delt og i det skjulte, og så godt som uten debatt og en forsvarlig parlamentarisk behandling.

Det er ’nytale’ og luresnakk når regjeringen hevder at de amerikanske soldatene er på en rotasjonsordning og derfor ikke permanent stasjonert på norsk jord. Som om ikke alle utenlandsstasjonerte mannskaper skiftes ut eller roteres i faste tidsbegrensede sekvenser? 

Halvorsen skryter videre av at regjeringen ”styrker vårt nasjonale forsvar”. Han unnlater imidlertid å nevne at landmakten med Hæren og Heimevernet, våre viktigste nasjonale kapasiteter til å forsvare eget territorium, er redusert til en brøkdel og knapt stor nok til å forsvare en bydel i Oslo.

Dette har skjedd samtidig med at russerne har rustet opp særlig i nordområdene. At russerne har rustet opp og vi har bygget ned forsvaret, har selvsagt destabilisert sikkerhetsbalansen i vårt nærområde. Noe annet er bare tull å hevde.

Samtidig har det resultert i at vi ikke lenger har noen troverdig nasjonal forsvarsterskel. Vi er nå totalt avhengig av at amerikanerne vil forsvare oss. Ikke minst har Donald Trump vist at det er en høyst usikker forutsetning regjeringen har lagt til grunn for vår sikkerhet.

Det at vi i praksis har overlatt forsvaret av Norge til en fremmed makt, om enn en alliert, påvirker dessuten vår nasjonale råderett og vår evne til å ivareta egen suverenitet. Det påvirker mao. grunnleggende konstitusjonelle forhold.

Det er luresnakk når Halvorsen viser til at ”regjeringen viderefører en lang, historisk linje” og at ”forsvarsutgiftene har økt med 24 % siden 2013”. Han unngår behendig å nevne at forsvarsutgiftene øker fra et historisk lavmål.

Høyre og Arbeiderpartiet har hovedansvaret for å ha halvert forsvarsbudsjettet fra 3% av BNP i 1990 til knapt 1,6% i dag. Nedbyggingen av forsvaret etter Sovjetunionens oppløsning var naturlig, men fortsatte og ble endog forsert etter årtusenskiftet selv om Russland rustet massivt opp med stigende råvarepriser helt siden 2002. Med andre ord lenge før Russlands intervensjon i Ukraina i 2014 da regjeringen så smått begynte å øke forsvarsbudsjettet.

Halvorsen viser videre til at ”statsministeren har annonsert et ytterligere løft for Forsvaret i tiden fremover”, men unnlater å nevne at Erna Solberg har vegret seg med alle midler og uforpliktende tåkesnakk fra å forplikte seg til NATO-vedtaket om å øke forsvarsbudsjettet til 2% av BNP innen 2024.

Og når Halvorsen hevder at stasjoneringen av de amerikanske soldatene ”ikke med noen rimelighet kan oppfattes som provoserende eller spenningsdrivende”, blottlegger han en fullstendig manglende forståelse av de geopolitiske realiteter og de sikkerhetspolitiske konsekvensene av å invitere amerikanerne helt inn på Russlands dørterskel.

Det er med andre ord dårlig dekning for å påstå at ”Norge fører en forutsigbar sikkerhetspolitikk som fremmer stabilitet i våre nærområder.” Med nedbyggingen av forsvaret og landmakten, vår viktigste territorielle kapasitet, har vi selv bidratt til å destabilisere sikkerhetsbildet i våre nærområder.

Ved at regjeringen fortsatt nekter å gjenoppbygge landmakten og forplikte seg til 2%-kravet i NATO, svekkes selvsagt den amerikanske sikkerhetsgarantien vi nå er blitt så ensidig avhengig av ytterligere. Det kommer Donald Trump til å gjøre det klinkende klart for Erna Solberg under NATO-toppmøtet i Brussel kommende onsdag og torsdag.

Norsk sikkerhet og norsk råderett trygges best ved at vi ivaretar et sterkt nasjonalt forsvar og ved at vårt medlemskap i NATO og vår avhengighet og støtte fra USA kommer i tillegg til, og ikke i stedet for vår vilje og evne til å forsvare oss selv.

Det er på høy tid at Høyre og Arbeiderpartiet og resten av Stortinget innser dette og at Solberg-regjeringen stopper å pakke de faktiske realiteter inn i ’nytale’ og luresnakk.

Regjeringen kan lure alle en stund, og noen veldig lenge, men regjeringen kan ikke lure alle hele tiden, og Erna Solberg kan ikke i det lange løp lure verken Vladimir Putin eller Donald Trump.

(Kronikk, Adresseavisen, 11.7.2018)

Svar

  1. Alternativt forum avatar

    Du har rett! Sånn blir det med New Public Management. Det er elefanten i rommet. Se tidligere artikkel på Alternativt forum hvor jeg gjorde en sammenlikning mellom det finske og det norske forsvaret etter Forsvarsreformen.

    Liker

  2. Christoffer B avatar

    Når det hele tiden refereres til hva andel man brukt av BNP til forsvar før (3%) og nå (1,6%), bør man ikke ta høyde for at Norge har hatt en jevn økning av BNP siden slutten på den kalde krigen? Hva innbefatter dette i reelle tall for Forsvaret? 1,6% av BNP i 2017 er et mye høyere beløp enn 1,6% av BNP i 1990, også justert for inflasjon vil jeg anta? Er det da korrekt å omtale en halvering av prosentandelen også som en halvering av satsingen på Forsvaret?

    Jeg lurer også på hvorfor alle som kritiserer manglende satsing på Forsvaret kronisk unnlater å snakke om hva man faktisk får igjen for de pengene man allerede bruker. Siden 2010 har forsvarsbudsjettet økt fra 40 til 55 milliarder pr år, i samme periode har det vært en synkende kampkraft om man ser på operasjonelle avdelinger. Hvorfor? Man kan ikke bare avskrive dette med investeringer i fordyrende utstyr og innfasing av F-35, selv om dette nok også har en betydning. Hva blir faktisk pengene brukt til i dag? Det er en forsvinnende liten del som faktisk går til Hæren, Sjøforsvar, Luftforsvar og HV om man ser på forsvarsbudsjettet som helhet.

    Hvordan klarer for eksempel Finland å opprettholde et invasjonsforsvar på størrelse med det Norge hadde i 1990 med et forsvarsbudsjett som er under halve av det norske? Ja, Norge har høyteknologisk materiell som ubåter, fregatter og innfasing av F-35 som er en kostnad som Finland ikke har, men om man ser vekk fra dette står det finske forsvaret teknologisk sett ikke mye tilbake fra det norske, slik mange hevder. Om man tar i betraktning den mye høyere kampkraften man får igjen gjennom utholdenhet i størrelse/mengde av operasjonelle avdelinger blir forskjellene bare mer markant.

    Liker

    1. Alternativt forum avatar

      Helt legitime problemstillinger du tar opp selvsagt.

      Men til 1) Andel av BNP til forsvar så er det enighet blant de fleste om at forsvarsutgiftene andel av BNP er et godt måltall på forsvarsevne over tid og hva politikerne er villig til å bruke på forsvar i forhold til andre politikkområder. Ved å sammenlikne i forhold til BNP korrigeres også i stor grad for inflasjonen bortsett fra det faktum at prisstigningen på forsvarsmateriell har vært betydelig høyere enn den generelle prisstigningen forøvrig. Man får alts mindre for 1,6%% av BNP til forsvarsmateriell i dag enn det man fikk for 20 år siden. Det har sammenheng med teknologifaktoren som utgjør en stadig større del av forsvarsmateriellet og som er mer kostbar enn gjennomsnittt av andre produktområder.

      2) Veldig enig i det du skriver her. Man burde ikke se seg blind på totalinvesteringer i forsvarsmateriell, men se på kampkraft per krone. Det gir langt større kampkraft per krone å investere i en gjenoppbygging av lhandmakten enn å bruke 260 milliarder på kjøp og drift av 56 F35 kampfly. Opprinnelig skulle investeringene i F35 komme i tillegg til forsvarsbudsjettet, men det har politikerne for lengst glemt.

      3) Ja «look to Finland». Det ligger mange artikler på Alternativt forum som nettopp trekker frem dette argumentet.

      Liker

      1. Christoffer B avatar

        Angående under punkt 2 har jeg en mistanke om at det ikke er «totalinvesteringer i forsvarsmateriell» som er den største synderen i mysteriet om hvor pengene på forsvarsbudsjettet blir av. Om man ser på det som i utgangspunktet skal være støttefunksjoner, slik som Forsvarsmateriell, Forsvaret Logistikk Organisasjon, Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet selv er disse organisasjonene store kostnadsdrivere i seg selv, i den konsekvens at de snart er større enn Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret til sammen, men ikke minst konsekvensene av hvordan disse organisasjonene påvirker det operasjonelle forsvaret i daglig drift og prioriteringer.

        Satt litt på spissen virker det som støttefunksjonene har blitt Forsvaret, de operasjonelle elementene sees på som hår i suppa på veien mot det perfekt rasjonaliserte forsvar; fritt for kostnadsdrivende elementer som militære avdelinger.

        Liker

Legg igjen et svar til Christoffer B Avbryt svar