Alternativt Forum

 

Kjell Sjåholm, oberstløytnant (p)

Da nå avgåtte amerikansk president Obama snakket om europeerne som «a bunch of freeloader» og trakk tilbake den ene avdelingen etter den andre fra Europa, hvor var den sikkerhetspolitiske tenkende klasse da? Han stanset dog den siste tilbaketrekningen pga. Krim og Ukraina. Da det i det norske miljøet «genierklærte» paret president Obama/utenriksminister Hillary Clinton erklærte prioriteringtil Asia, hvor var de da? Ja, det ble uttrykt bekymring fra enkelte, men det skjedde intet med norsk eller europeisk kapasitetsforbedring – trodde dehan bløffet? De hadde jo rett der, store ord men lite handling ut fra hans overbevisning om at militærmakt var avleggs.

Så kommer president Trump og skrekk og gru, her må det tenkes nytt! Nye alliansepartnere må fremskaffes, underforstått, USA er ikke lengre til å stole på. Noen som ser på seg selv som seriøse aktører antyder dette, og noen som aldri har stolt på USA og heller ønsket dets undergang får nå vann på mølla. Regjeringen sitter stort sett stille i båten og håper på at det skal løye.

Nå viser det seg at det ikke bare er den norske regjeringen som har sittet stille i båten. En RAND studie viser at det også gjelder den amerikanske, og da ikke i forbindelse med svekket kapabilitet hos alliansepartnere som Norge, men overfor styrkeoppbygningen som har skjedd hos rivaliserende stormakter som Russland og Kina.[1]USA er i ferd med å bli militærtakterutseilt på flere områder, hvilket bør avstedkomme langt større bekymring enn US  president Trump sine twitter-meldinger.

Det vil ikke være tilstrekkelig å ha felles verdier og interesser, det må også være militær kapabilitet tilstede, dvs. at man har evne, vilje,  reell kapasitet og kompetanse til å bruke den militære slagkraften man har bygget opp. Verdier er vel og bra, men man går ikke inn i en kamp på liv og død dersom det ikke er interesser tilstede – skjebnefellesskap som gjør at et land er villig til å ofre liv og formue sammen med andre.

Hva er så de militære realiteter, kan «nye» alliansepartnere erstatte USA?

Militære realiteter

Moderne stormaktsstrid er multidomene, dvs. en oppgradert versjon av fellesoperasjoner hvor kompleksiteten er økt ved å tilføye rom og kyber. For Norge kan en også ta med den sivile delen av Totalforsvaret. Om man sjekker artikler i de internasjonale militærtidskriftene vil en finne artikler om vellykkede multidomene felttog under den andre verdenskrig. Det er med andre ord mulig å lære om sider av multidomenestrid ved å studere militærhistorie.

Det som allerede pågår er operasjoner i gråsonen mellom fred og krig. Det vil si subversjon – aktive tiltak – ikke-militære midler, hybride aktiviteter, eller hva man nå velger å kalle det. Problemet med disse operasjonene er som Lawrence Freedman skriver i sin bok «The Future of War – a history» at de underliggende konfliktårsaker ikke løses,og at det kan bryte ut væpnede konfrontasjoner mellom stormaktene. Den vi l så tilfelle bliutkjempes i alle domene, noe som setter premiss for partnerskap.

Den andre karakteristika av moderne krig er nektelse av tilgang til områder ved etablering av nektelsessoner for eksempel  i kystnære farvann med en  «luftvernsparaply»   over manøveravdelinger som hærbrigader og båtskvadroner støttet av minefelt på land og i sjøen , og avdelinger med langtrekkende missiler.  Luftvernet etableres også over avdelinger som rykker frem på land. Avdelingene under paraplyen retter innsatsen mot enheter som forsøker å trenge inn i sonen. Enjeter kan også operere offensivt beskyttet av luftvernet.[2]   Å trenge igjennom et slikt nektelsesforsvar har Vesten enda ingen god løsning på. For Norge kan det bety at forsøk på gjennomtrengning med F-35 mislykkes og idet den norske hæren ikke er en reellhær lengre, så kan resultatet bli at tapt territorium ikke kan tas tilbake, selv med alliert bistand. Avskrekking ved nektelse er derfor vesentlig, men da må det fellesoperativ kapasitet til noe Norge ikke har.

Noe forenklet kan en si at multidomene er strid mellom store forband i komplekse settinger. Men hvem er i stand til å føre slik strid?

Kapabiliteter

Kvantitet er også en kvalitet, noe vi i forbindelse med nedbyggingen av Hæren helt har sett bort fra. Det betyr at for å beherske stadig større forband så må man gå gradene som sjef, og man må ha større utfordringer enn en over en, som nå er det Regjeringen tilbyr å trene kommende brigadesjef i brigadeoperasjoner. Da ender vi med generaler og admiraler som er «over-patruljefører» og «over-fartøyssjef». Vi har også admiraler uten operativ erfaring, dvs. at de i praksis ikke har noe på CV-en. Vi bør merke oss at General Skiaker med kjerne fra stab FOHK, ikkefikkjobben som sjef KFOR fordi han hadde tre generalstjerner, men for lederegenskaper og landvarigoperativ ledererfaring. Muligheten i dag med den bakgrunn våre operative sjefer har for å få en tilsvarende NATO jobb er begrenset. Kapasiteter og kompetanse til å lede kapasitetene følger hverandre, dvs. at har et land store huller i sin breddekapasitet, så vil andre land stille spørsmål ved ledelseskompetansen. Sjefutfordringen er å få til synergi mellom alle enhetene med forskjellige egenskaper for å skape stridseffekt som er større enn summen av enkeltelementene,og da må man selvsagt beherske effektene og vite hvordan dette fungerer i krig.

Av de nevnte landene (Norden, Tyskland, Nederland og Storbritannia) så er det kun Storbritannia som har den nødvendige ledelseskompetanse. Frankrike har sitt interesseområde sør for Middelhavet, og er ikke relevant selv om det er militært kapabelt. Men en må ta med i bildet at UK i daghar oppgitt ambisjonen om å gjennomføre større fellesoperasjoner ala Falklandskrigen alene. Antagelig vil de stå i en situasjon hvor innsetting av begge hangarskipene de nå bygger/tester operativt vil kreve at allierte nasjoner stiller eskortefartøy. UK kan i en gitt situasjon foretrekke at krigsteateret er i Nord-Norge og ikke i Skottland, slik sett kan de antas å ha et interessefellesskap med Norge. Tyskland har oppmerksomheten rettet østover mot Polen og Baltikum, og ikke mot nordområdet.

Tyskland fremstår i dag nærmest som er en pasifistisk nasjon som har nok med seg selv. De har etter mange år med nedbygging et forsvar som ikke er operativt, og en befolkning som ikke er villig til å komme nabolandene til assistanse ihenhold til meningsmålinger.[3]Nederland har en marine og marineinfanteri som er svært ønsket sammen med britene i Atlanteren og Nord-Norge. Den nederlandske hæren er imidlertid uten stridsvogner og er i ferd med å integreres i den tyske -selvsagt for å spare penger. Sverige og Finland vil i en krise/krig-situasjon måtte ta en geostrategisk vurdering ut fra egne interesser, og den kan bli som den svenske i 1939 – man griper ikke inn. Finland har i det minste beholdt en stor og relativt veltrenet hær, men antas ikke å være innstilt på å delta i krigføring utenfor eget område. I dette ligger imidlertid en god flankesikring.

Avslutning

I dag er det kun USA og NATO som er i stand til å føre en multidomene strid, og selv der er det nødvendig med en rekke oppdateringer av kapasiteter. NATO er imidlertid avhengig av både intern enighet, og USAs kapasiteter (ref. Libya).

Så lenge USA ser sine geostrategiske interesser best tjent med å forsvare Norge, så vil det i motsetning til det som skrives av enkelte kommentatorer, være enklere å få utløst bilateral amerikansk assistanseenn en beslutning i NAC (NATO rådet). Den kan Russland ha en finger med på, gjennom press mot utvalgte medlemsland, noe som i hvert fall i teorien vil hindre en NATO-innsats.

Det siste mulige alternativet er JEF (Joint Expeditionary Force) hvor UK er i ledelsen og det er en rammeavtale for styrkegenerering. Skal man satse på dette så bør man avslutte samarbeide med Tyskland (1. tysk-nederlandske korps) og kraftsamle overfor UK i det britiske reaksjonskorpset (ARRC) og JEF. JEF må øves og sertifiseres for å kunne være en reell kapasitet.

Men først og fremst må vi sette den norske hæren og førstelinjeforsvaret i orden slik at vi oppfyller art III i Atlanterhavspakten. Å ta hull på en nektelsessone som en fiende oppretter, er en stor utfordring. I klartekst – når vi har mistet kontrollen over store landområdet, kan det bli en for stor oppgave å ta dette tilbake – også med alliert assistanse. Våre egne nektelsessoner har vi nedlagt i stedet for å modernisere dem.

 

[1] Ochmanek, David. 2018. Improving Force Development Within the U.S. Department of Defense –

Diagnosis and Potential Prescriptions. RAND www.rand.org/pubs/perspectives/PE302.htmlLastet ned 2018-07-27

[2]Denne typen forsvar benevnes i NATO «anti-access, anti-denial defence» forkortet A2AD. De fremste på området er Kina, Iran og Russland, hver med sine spesialiteter. Primært for alle er å nekte US stridskrefter, spesielt sjø og luft å kunne operere i sonen. Den russiske versjonen i Baltikum kan se noe annerledes ut enn den i Nordområdet, men felles er en «luftvernparaply» eller dom/kuppel i flere lag over avdelingene og sjø/land-missiler. Den vesentligste forskjellen mellom kinesisk A2AD og russisk dom er at mens kineserne legger stor vekt på langtrekkende kystforsvarsmissiler brukt i nektelsesområdet, så vil russiske landstyrker manøvrere under domen, ikke bare skyte ut fra den.  Merk også at russiske konsepter tilsier offensiv bruk av defensive midler som sjøminer. Det siste er et billig middel for mindre nasjoner som trenger å etablere nektelsesområde(r).

[3]Spengler. 2018-07-12. NATO’s problem is that Europeans won’t fight. Asia times. www.atimes.com/article/natos-problem-is-that-europeans-wont-fight/Lastet ned 2018-07-13. Artikkelen dekker både pasifisme og manglene militære kapasiteter og samstemmer godt med rapporter i tyske media. Se også Jungholt, Thorsten. 2018-07-24. Bundeswehr wird akzeptiert – aber sie genießt kein Ansehen. Die Welt. www.welt.de/politik/deutschland/plus179878192/Bundeswehr-Es-fehlt-ein-Patriotismus-der-Streitkraefte-als-notwendig-ansieht.htmlLastet ned 2018-07-24.  Personellmangel fører til at man ser på rekruttering av utlendinger: AFP. 2018-07-21. Bundeswehr prüft Aufnahme von Ausländern.  Frankfurter Allgemeine Zeitung. www.faz.net/aktuell/politik/inland/bundeswehr-prueft-aufnahme-von-auslaendern-15701627.htmlLastet ned 2018-07-28