Alternativt Forum

Det er noe fundamental galt med en valgordning som gjør det mulig for et miniparti som Krf., med 4,2% av stemmene og bare 5.847 stemmer over sperregrensen på 4%, å forårsake parlamentarisk krise og regjeringsskifte og sette media og det politiske Norge på hodet i ukesvis.

Det sier noe om den begredelige tilstanden i norsk politikk. Det sier noe om norske mainstream medias fullstendig manglende sans for proporsjoner og prioriteringer. Men det sier mest om en valgordning som har lagt grunnlaget for en mindretallsparalmentarisme som i realiteten undergraver flertallsstyret og dermed demokratiet.

Valgordningen bidrar til at små vippepartier som Krf, V og SV får stor uttelling i regjering, mens mellomstore regjeringspartnere som Frp og Sp får tilsvarende mindre innflytelse. Mindretallet får dermed, på bekostning av flertallet, langt større enn proporsjonal innflytelse på politikken.

Frp og Venstres rolle i Solberg-regjeringen er et godt eksempel.

Mens Venstre har fått stort gjennomslag for sine fanesaker, er den politikken Frp gikk til valg på helt kompromisset bort. Partiledelsen har svinebundet seg selv til Høyre-masten og blitt så godt som handlingslammet i regjering. De store sakene partiet gikk til valg på, som innvandring og bomringer, verken har fått gjennomslag eller blir ivaretatt i form av en effektiv opposisjon. Frp-velgerne føler seg forståelig nok lurt.

Denne formen for mindretallsparlamentarisme fører til opportunistiske politikere som prioriterer kortsiktige og velgervennlige saker. Den fører til styringssvake regjeringer som ikke evner å ta tak i de store og vanskelige sakene, og som i stedet driver kortsiktig ad hoc politikk på bekostning av langsiktige nasjonale interesser.

De to Stoltenberg- og de to Bondevikregjeringene er triste eksempler på dette, men Solberg-regjeringen er ikke særlig bedre. Man klarer rett og slett ikke å ta tak i de store utfordringene knyttet til landets sikkerhet og fremtidige verdiskapningsevne som de enorme demografiske, økonomiske, kulturelle og politiske konsekvensene velferdsmigrasjonen fra Midtøsten og Afrika vil medføre for landet.

På kort sikt, er det ikke noen fordel for høyresiden om Hareide vinner frem med et regjeringsskifte. På lenger sikt er det en fordel, i alle fall for Frp-velgerne. Frp kan dermed fungere som et effektivt opposisjonsparti og bygge opp en større velgerbase.

Faren for Frp-velgerne ligger i at partiledelsen på nytt faller for fristelsen til å gå i regjering før partiet er blitt stort nok til å få reell innflytelse. Det er døden for et mellomstort parti under den gjeldende mindretallsparlamentarismen. Da kan Erna og Trine le hele veien til valgurnene i 2021 mens Siv må gå og gjemme seg.