Alternativt Forum

I ’Amerikabrev’ fra ulike delstater har jeg prøvd å beskrive hva som egentlig foregår i amerikansk politikk. Hvorfor?

Fordi det liberale vestlige demokratiet er i dyp krise. Og fordi det er nødvendig å avkle maktens sanne ansikt skal vi ha noe håp om å berge det.

Fordi etablerte media ikke gjør jobben sin. Washington Post, New York Times og CNN er blitt maktens medløpere i stedet for dens voktere. De utenlandske korrespondentene, de norske inklusive, galopperer etter i flokk som blinde lemen.

Kanskje ikke så rart, for det kan være vanskelig å skille mellom folk og røvere i Washington D.C. Det blir stadig klarere at de vi stolte på egentlig er skurkene, og at Waldemort med den oransje hårsveisen og den store twitter-kjeften taler den jevne amerikaners sak.

Trump har gått rett i strupen på den etablerte politiske eliten og dens maktmonopol. Han utfordrer byråkratiet og det føderale embetsverkets tilstjålne posisjon og privilegier. Og han angriper medias monopol på meninger.

Han har bidratt til å blottlegge det representative demokratiet oligarkiske og totalitære trekk. Han målbærer et opprør på vegne av store deler av grasrota mot en elite som har fullstendig mistet kontakten med sine velgere.

Det har mobilisert voldsomme motkrefter og noe som kan likne ikke mindre enn et forsøk på statskupp med ikke-militære virkemidler. Det er spektakulært. Det er helt uten sidestykke i amerikansk politikk.

Vi ser de samme tendensene i hele Vest-Europa. Den politiske eliten utfordres i land etter land. Det vi ser i USA i dag, vil vi se mer av i Norge i morgen.

Den amerikanske grasrota er delt i to. For å forstå hva som deler den må vi ut av Washington D.C. Jeg har snakket med mange, med høy og lav, i bygd og by i ulike delstater både før, under og etter valget. Jeg har prøvd å finne ut hvorfor noen stemmer på Trump og hvorfor andre hater ham som pesten.

Det har ikke vært vanskelig å konstatere at det ikke bare deplorable rednecks og tullinger som stemmer på Donald Trump, slik media vil ha oss til å tro. Det har heller ikke vært vanskelig å konstatere at den etablerte liberale eliten ikke bare er opptatt av minoriteters rettigheter, men i aller høyeste grad er opptatt av å forsvare sin egen posisjon og privilegier.

Det er også symbolpolitikk, men det er først og fremst objektive, materielle interesser som styrer valgene til begge velgergrupper.

Hopkinsville, Kentucky; drøyt 30.000 innbyggere, landbruk, småindustri og militærpersonell fra Fort Campbell, medianinntekt per husholdning på bare $30.349, arbeidsløshet 6,8 %, hele 22,7% av befolkningen under fattigdomsgrensen, gjennomsnittsalder 35 år, andel med høyere universitetsutdannelse på 17,9%. Kentucky var Trumps 5. sterkeste delstat etter Vest Virginia, Wyoming, Oklahoma og Nord Dakota.

Det er sen høst. Trærne står nakne. Det blåser en kald vind ned Main Street. Begravelsesfølget har full politieskorte. Barna i småskolen står oppmarsjert hutrende på fortauet med høyre hånd over hjertet og venter på at kortesjen skal passere. De få fotgjengerne stopper også opp. Alle biler stopper, til og med på Higway’en på vei til Kentucky Veterans Cemetery West utenfor Fort Campbell. Militær æresvakt. Tre skudds salutt for å signalisere at slaget omsider er over for en gammel veteran. Overrekkelse av flagget til eldstesønnen. Vi er i Sørstatene.

Her er ikke folk redde for å si at de stemmer på Donald Trump. I Hopkinsville stemte 62,5% på Trump og 32.7 % på Hillary Clinton. Eieren av bedriften som produserer stålfjærer til bilindustrien er også i begravelsen. De sliter med import av billige stålfjærer fra Kina. Han kjører amerikanskprodusert RAM pick-up og går med MAGA-cap. Alle i bedriften er Trump-tilhengere, både de som er igjen og fortsatt klamrer seg til de få jobbene som er tilbake og de som allerede er sagt opp.

De stemmer ikke på Trump fordi de er dumme. Tvert i mot. De stemmer på Trump fordi han representerer et håp om bedre tider. Om jobber og reallønnsvekst og om å få stoppet eksporten av jobber til Kina sånn at de kan betale regninga på Wallmart, og kjøpe bensin til pick-up’en uten å måtte vrenge bukselomma.

De er lei av glattpolerte og veltalende politikere som tar dem for gitt og som, så snart de er kommet seg til Washington, blir mest opptatt av å mele sin egen kake. De er lei av byråkrater i godt betalte og skjermede jobber i offentlig sektor med solid helseforsikring og gode pensjonsordninger som forteller dem hva de skal gjøre.

De ønsker å få råd til å sende barna deres til college og ikke til Fort Campbell og ut i håpløse og endeløse kriger i Midtøsten bare for å vende tilbake til arbeidsløshet eller mangelen på muligheter i Hopkinsville eller enda verre, til Kentucky Veterans Cemetery West.

Så enkelt er det. Det er ikke så mange som har høyere universitetsutdannelse i Hopkinsville, men de er langt fra deplorables, rednecs eller tullinger slik CNN og NRK vil ha det til. De er rasjonelle velgere og stemte på Trump fordi de ønsker jobb og reallønnsvekst og er misfornøyde med de sentrale elitene. De kommer til å stemme på Trump igjen i 2020.

Chapel Hill, North Carolina; 57.000 innbyggere, midt i The Research Triangle med en rekke av landets fremste high-tech virksomheter, en farmasøytiske industri i sterk vekst og hjemsted til noen av USAs beste universitet med University of North Carolina, Duke og Carolina State rett i nærheten. Gjennomsnittsinntekt $50.258, arbeidsløshet 3,8%, hele 77% med høyere universitetsutdannelse og gjennomsnittsalder på bare 25,6 år.

Det er ’gameday’. Hele arenaen koker. Vi sitter sammen med 22.000 elleville basketfans på 3. rad midt på langsiden i Dean Dome, hjemmearena til UNC Tar Heels, Michael Jordans gamle klubb. 4 seter her ’koster’ en donasjon til universitetet på minst $150.000 årlig. Her sitter bare gamle spillerlegender og universitetets største velgjørere og deres gjester.

Det vet resten av de 22.000 tilskuerne. Her er det snakk om både å se kampen og å bli sett. Fantastisk stemning, men om en ikke viste bedre ville en ikke forstått mye av den sosiale signaliseringen og det utbredte konformitetspresset. Alle kjenner alle. Her er det ingen som går med MAGA-cap. Det er ingen som tør si åpent at de støtter Trump. Hillary Clinton vant overlegent Orange County med 74% av stemmene mot 23% til Donald Trump.

De 23 prosentene ligger meget lavt i terrenget. Folk her kan ikke fordra Trump. De tar for gitt at ingen andre gjør det heller. Til tross for det høye utdanningsnivået og det faktum at Chapell Hill er en universitetsby, virker den sosiale kontrollen og stigmatiseringen ikke noe mindre effektivt i dette miljøet.

Folk her jobber på universitetene, i forskningsinstitusjonene, på sykehusene, i offentlig sektor, i high-tech eller farmasøytiske virksomheter. De slipper å møte konkurransen fra Kina eller fra billig arbeidskraft fra Mexico. De har trygge jobber. De tjener godt. De har kjøpekraft. De handler organisk mat i papirposer på Wholefoods og ikke billigmat på Wallmart. De bor i hus med store hager. De har private sykelønnsordninger og solide pensjonsordninger.

De har råd til å sende barna til college i stedet for som kanonføde til håpløse kriger i Midtøsten. De har få bekymringer og råd til å være mer opptatt av kvinner og homofiles rettigheter enn om lønna strekker frem til neste månedsskifte.

De har illegal vaskehjelp fra Mexico til 10 dollar timen og de har fargede vedlikeholdsarbeidere og gartnere som steller hagen til knapt 20 dollar timen og de synes Trump er inhuman som vil bygge en mur for å få kontroll med den illegale innvandringen fra Mexico. De har høy utdanning, men er lite bekymret over denne formen for moderne slaveri.

Key West, Florida; omkring 26.000 innbyggere, stort sett velsituerte pensjonerte hvite snow–birds fra Nord-Amerika, et fargerikt utvalg av 68-generasjonens mislykkede kunstner som produserer fiduskunst og suvenirer til livets opphold, homser, avdankede hippier og andre drop-outs samt hardtarbeidende mexikanske og cubanske immigranter som holder hjulene i turistindustrien i gang. Gjennomsnittsinntekt på 50.895 dollar per familie, bare 2,7% arbeidsledighet, 10,2% av befolkningen under fattigdomsgrensen og en gjennomsnittsalder på hele 41 år.

Key West er interessant i valgsammenheng, ikke bare fordi det er den sydligste byen i USA og homseby nr. 1 med den høyeste AIDS-raten i USA, men fordi Key West gikk til Hillary Clinton med 54% mot Trumps 41% av stemmene mens resten av The Keys og Florida gikk til Donald Trump.

Dette er den borgerlige liberale hvite kulturelitens feriested, både for de med mye penger og lite utdannelse og for de med høy utdannelse og lite penger. Her selges det MAGA-caps som suvenirer til turistene, men du ser få eller ingen MAGA-caps på Monroe Street. Den spesielle demografien i Key West og den lave arbeidsløsheten forklarer valgutfallet.

Velgerne er ikke så dumme som Hillary Clinton vil ha det til. Karakteristikken av halvdelen av de amerikanske velgerne som ’a basket of deplorables’ var ikke bare et eksempel på den liberale elitens forakt for folket og den splittende formen for hat-tale de kun tillater seg selv. Den var grunnleggende feil!

De som stemmer på Trump stemmer på ham fordi de ser seg tjent med det. Fordi de ønsker seg sikre jobber og en bedre fremtid for seg og deres barn, og fordi de er lei den arrogante liberale eliten i Washington DC som er mest opptatt av egen posisjon og privilegier.

På samme måte hater Trump-motstanderne ham fordi han angriper deres posisjon og privilegier. De kan sende barna deres til college i stedet for til Fort Campbell. De har råd til å være opptatt av homofile og andre minoriteters rettigheter fordi de selv har alt de trenger. De gir rett og slett bengen i at store deler av befolkningen i USA sliter, og har gjort det lenge.

SK 908 over Hudson Bay på vei tilbake til Noreg.