Alternativt Forum

 

Det amerikanske justisdepartementets gjennomgang av hjemmelsgrunnlaget for å etterforske Donald Trumps valgkamporganisasjon under og etter presidentvalget i 2016-2017, levner FBI liten ære.

’Review of Four FISA Applications and Other Aspects of the FBIs Crossfire Hurricane Investigation’ som ble fremlagt for Kongressen 9.12. fremstår som saklig og nøktern, men, sterkt kritisk til etterforskningen. Rapporten representerer et alvorlig skudd for baugen ikke bare for FBI, men også for demokratene.

Michael Horowitz, Justisdepartementets Generalinspektør, overlater til politikerne selv å trekke de politiske og administrative konklusjonene, og nøyer seg med å påpeke de mange og til dels alvorlige feilene og manglene vedrørende hjemmelsgrunnlaget for FISA-kjennelsene. Det er åpenbart ikke demokratene spesielt opptatt av å opplyse om. Det har heller ikke media vært. Kommentariatet har stort sett forbigått rapporten i all stillhet, og det er vel særdeles få som gidder lese gjennom den 480 sider lange og tettskrevne rapporten selv.

Det er synd, for rapporten representerer i seg selv en god mulighet til å skille mellom fakta og fiksjoner i den partiske og tendensiøse fremstillingen som partene har fremlagt. Her følger en kortversjon av de viktigste funnene i rapporten:

• På bakgrunn av informasjon fra ’a Friendly Foreign Government’ (antakelig UK og/eller Australia) i mai 2016, hadde FBI ifølge Horowitz, tilstrekkelig grunnlag for å starte opp etterforskning av Trumps valgkamporganisasjon. Det foreligger ikke indikasjoner på at oppstarten av etterforskningen var politisk motivert. Etterforskerne ble først flere uker senere oppmerksom på Steele-dossieret som var finansiert av Hillary Clintons valgkamporganisasjon for å lage en drittpakke på Donald Trump
• Horowitz påpeker imidlertid at det var Steele-dossieret som ble lagt til grunn for de fire FISA-kjennelsene om å fortsette og intensivere etterforskningen høsten 2016 og frem til juni 2017.
• Han påpeker også at FBI på en rekke punkt brøt med sine egne retningslinjer og forledet The US Foreign Intelligence Surveillance Court (FISA) og dermed skaffet seg FISA-kjennelsene på et mangelfullt og tvilsomt grunnlag.
• Horowitz påpeker at Steele-dossieret fortsatte å utgjøre hovedgrunnlaget for søknaden om FISA-kjennelse selv også etter at FBIs direktør James Comey var blitt informert om at Steele-dossieret kunne vært finansiert av Hillary Clintons valgkamporganisasjon eller av det demokratiske partiet.
• Rapporten peker på at FISA-domstolen ble forledet tilsynelatende først og fremst fordi saksbehandlere og etterforskere på et lavere nivå holdt tilbake viktig og relevant informasjon for ledelsen i FBI. Horowitz understreker imidlertid at det har vært vanskelig å avgjøre eksakt hva ledelsen i FBI har vist og ikke vist, og at det i stor grad mangler møtereferater som kunne kastet nærmere lys over dette.

Den første FISA-søknaden bygget i sin helhet på den famøse Steele-rapporten og på følgende sju vesentlige feil og mangler. De fremkommer først og fremst i form av viktige utelatelser og unøyaktigheter:

1. FISA-søknaden utelot informasjon om at Carter Page, som var den i Trumps valgkamporganisasjon som etterforskningen på det tidspunkt konsentrerte seg om, var engasjert og klarert av CIA til tross for at Justisdepartementets etterretningskontor spesifikt hadde gjort oppmerksom på det.
2. Søknaden inneholdt en feil kildekarakteristikk om at Steele tidligere hadde rapportert til FBI og bidratt til å reise tiltale i kriminalsaker, noe som overdrev betydningen og troverdigheten til Steele.
3. Relevant informasjon knyttet til et av hovedvitnene, som Steele selv karakteriserte som en skrytepave og egoist, ble ikke tatt med.
4. I søknaden ble det feilaktig hevdet at Steele ikke selv hadde lekket en artikkel i Yahoo News september.
5. Søknaden utelot klare uttalelser fra Papadopoulos om at ingen i Trumps valgkamporganisasjon samarbeidet verken med Russland eller WikiLeaks når det gjaldt spredning av Hillary Clintons emailer.
6. Pages gjentatte forsikringer om at han aldri hadde møtt eller snakket et eneste ord med Paul Manafort ble også utelatt, noe som sto i kontrast til Steeles påstand om at Page deltok i en konspirasjon med Russland og opptrådte som et sendebud for Manafort på vegne av Trumps valgkamporganisasjon.
7. Det ble inkluderte uttalelser fra Page som FBI mente støttet deres teori om at Page var en russisk agent mens andre uttalelser fra Page, som ikke stemte overens med denne hypotesen, ble utelatt.

Det ble ikke gjort oppmerksom på noen av disse punktene før enn i den siste FISA-søknaden som ble sendt i juni 2017, nesten et år senere. De 7 etterforskningsfeilene ble altså gjentatt i alle de tre FISA-søknadene om å forlenge etterforskningen. I tillegg fant Horowitz ytterligere 10 betydelige feil i de tre fornyelsessøknadene frem mot juni 2017:

8. Søknadene utelot å nevne, selv om det etter hvert fremkom, at Steele’s viktigste kilde og som FBI selv mente var troverdig, under avhør hadde uttalt seg benektende til flere av de sentrale påstandene i Steele-dossieret.
9. Opplysninger om at Page var klarert av CIA ble fortsatt utelatt selv om FBI på nytt ble minnet på det, denne gangen direkte av CIA.
10. Informasjon fra personer som tidligere hadde hatt med Steele å gjøre, og som stilte kritiske spørsmål ved hans troverdighet, ble utelatt.
11. Informasjon om at Steele rapporterte til Clinton-kampanjen og at Steele var betalt for å videreformidle dette til media og at Steele ikke var noen nøytral kilde, men hadde uttalt at han var ”desparate that Donald Trump not get elected and was passionate about him not being the U.S. President,” ble utelatt.
12. Selv da det ble dokumentert at at Steeles rapportering var finansiert av det demokratiske partiet og/eller Democratic National Congress ble det ikke opplyst om dette.
13. Det ble også klart etter hvert, men ikke gjort oppmerksom på at FBI hadde tatt feil i den første FISA-søknaden om at Steele ikke hadde lekket til pressen.
14. Funnet i en FBI kildevalideringsrapport om at Steeles bidrag til FBI tidligere hadde vært minimal, ble heller ikke rettet opp i de nye FISA-søknadene.
15. Det samme gjaldt Papadopoulos uttalelser til FBI sent i 2016 hvor han benektet at Trump-kampanjen hadde vært involvert i hackingen av email-serveren til The Democratic National Congress.
16. Det gjaldt også den maltesiske akademikeren Joseph Mifsuds vitneprov hvor han benektet at han hadde gitt Papadoupolos sensitiv informasjon.
17. Det samme skjedde med informasjon som indikerte at Page ikke hadde spilt noen sentral rolle eller hatt noen betydning i det hele tatt i forbindelse med det republikanske partiets endrede politikk i forhold til Russlands annektering av Ukraina slik det ble påstått i Steele-dossieret.

De mange manglene ved hjemmelsgrunnlaget som avdekkes i rapporten, vitner om en særdeles tendensiøs etterforskning, om manglende lederskap som ikke har påsett at etablerte prosedyrer og regler er blitt etterfulgt og en etisk svak organisasjonskultur i FBI.

De to desidert groveste overtrampene er åpenbart at FBI holdt tilbake informasjonen om at Steele-dossieret var initiert og finansiert av demokratene samt vitneprovet fra Steele’s primærkilde som fullstendig undergraver flere av de mest sentrale påstandene i Steele-dossieret som FISA-søknadene bygget på.

Mens det var riktig av FBI å starte opp etterforskningen på forsommeren i 2016 var det ikke riktig å fortsette den mens valgkampen pågikk utover høsten og helt frem til sommeren 2017. De fire FISA-søknadene bygget på et falsum, det famøse Steele-dossieret. Uansett, 4-1 til Donald Trump over FBI.

Etter at demokratene tapte valget i 2016, og Mueller- rapporten i mars i år slo fast at det ikke forelå bevis for noe samarbeid med russerne, og Horowitz-rapporten nå sent i 2019 har slått fast at de fire FISA-hjemlene bygget på et falsum finansiert av demokratene, står det 3-0 til Trump over demokratene.

Trumps ledelse kommer sannsynligvis til å øke til 4-0 i 2020 etter at impeachement-prosessen har kokt ut i kål.