Alternativt Forum

 

– Är det inte Fingal Olsson som sitter där borta?
– Nä, han är död.
– Det är han inte, han rör ju på sig.

Sketsjen er opprinnelig fra 1958, året etter at EEC ble dannet og året før Johan Galtung startet Institutt for Fredsforskning (PRIO). Fra den gangen «svenske tilstander» var maistenger, blomsterkranser og allsang på Skansen. Og fra den gangen EEC var et enkelt frihandelsområde for de som sto innenfor og en proteksjonistisk tollmur mot de som sto utenfor, og lenge før det indre marked utviklet seg til et autoritært spøkelse fra fortiden.

Vel, det er lenge siden nå. Siden den gang har Galtung klart å samle seg hele 13 æresdoktorater og er åpenbart, som Fingal Olsson, ‘still going strong’. 

Sammen med kostholdseksperten Dag Poleszynski, som åpenbart heller ikke har pensjonert seg, begikk han en artikkel i Aftenposten 2.3. som med sine megalomane geopolitiske visjoner må få selv den mest utopisk anlagte fredsforkjemper til å reise på øyenbrynene.

Poleszynski er også en merittert kar og opptatt av geopolitikk. Han er æresmedlem i Foreningen Kostreform, som han for øvrig selv startet i 2007. Og han etablert SVOF, Stiftelsen Vitenskap & Fornuft i 2010 lenge før behovet for organisasjonen ble prekært etter at identitetspolitikk ble et begrep og Venstre kom med i regjeringen.

De to er imidlertid ikke særlig begeistret for EU. Og det kan en jo forstå. De foreslår heller å samle de nordiske land i et Nordkalottens Fellesmarked. Det er litt uklart hva de mener med det, men det er «ikke en føderasjon som EU», men «et bærekraftig samarbeid» som «bygger demokratiet nedenfra og opp».

Hm! Det høres jo vel og bra ut, men når vi får vite om alle som skal være med i dette Nordkalottens Fellesmarked synes vi vel at fredsforskeren og kostholdseksperten drar det vel langt? Ja, adskillig lengre enn det som vanligvis omtales som Nordkalotten, dvs. Kola-halvøya og den delen av Norge, Sverige, Finland som ligger nord for polarsirkelen.

Nordkalottens Fellesmarked skal ikke bare inkludere resten av Norge, Sverige og Finland, men Island og Grønland og Færøyene og Åland med tilliggende herligheter. Alle må ut av EU og EØS og hva de nå ellers måtte være tilknyttet.

Og ikke nok med det. De to herrer tenker seg også at Estland, Litauen og Latvia melder seg ut av EU slik at Baltikum også kan bli en del av Nordkalotten.

Men ambisjonene stopper heller ikke der. Alle land som befinner seg «nord for 60. breddegrad» skal med, også Skottland og Irland selv om de vel egentlig ligger sør for den magiske 60. breddegrad!? Og ikke for å henge seg opp i bagateller, men det gjelder vel strengt tatt også Danmark og Baltikum.

Og de to ekspansive herremenn ser åpenbart heller ingen grunn til å la det nord-amerikanske kontinent og store deler av Eurasia i fred. Quebeck-provinsen i den nord-østlige delen av Canada skal med. Det samme gjelder hele Alaska i vest og gigantiske Sibir i øst.

Hva Trump, som gjerne ville utvide USA og kjøpe Grønland, synes om at landets største stat skal bli en del av Nordkalottens Frihandelsområde, kan en jo bare lure på? For ikke å snakke om hva Putin synes om at 77% av Russland skal ut av Den russiske føderasjonen for å bli med NF?

Videre skal medlemmene i NF selvsagt «kople seg fra NATO» og i stedet slutte seg til de over 100 nasjonene på stikk motsatt side av jordkloden, i Afrika, Syd-Amerika og Asia som tilhører Organisasjonen for Alliansefrie Nasjoner (NAM).

Til tross for at NAM-landene, med unntak av Hviterussland, geografisk vel ligger nærmest Sydkalotten og økonomisk og utviklingsmessig ligger så langt unna som det er mulig å komme, så kjemper de for de samme gode sakene «mot imperialisme, kolonialisme, nykolonialisme, apartheid, rasisme, zionisme og alle former for utenlandsk aggresjon, okkupasjon, dominans, innblanding eller hegemoni, og mot stormakts- og blokkpolitikk» og antakelig all annen slags faenskap i verden. Så de er naturligvis åpenbare allierte!

O, salige enfold! Om realismen mangler, i dag som i 1958, har professorens fantasievne og fredsengasjement åpenbart ikke avtatt med årene.