En vanlig dag i Aftenposten.

Aftenposten, Fredag 19. juni. Kanskje ikke en helt vanlig dag. Norge ble valgt inn i Sikkerhetsrådet for to dager siden. Hva skriver Aftenposten om Trump i dag, mon tro?

På Lederplass: «Kampen mot koronapandemien skulle være­ en opplagt og samlende sak for verdensorganisasjonen, men bidraget fra USA har vært å gå til angrep på FNs fagorgan på feltet, Verdens helseorganisasjon. Det er nedslående, men i november holdes det president­valg i USA. Og i Sikkerhetsrådets møterom henger fortsatt det inspirerende bildet av fugl Føniks, malt av nordmannen Per Krohg.»

Ikke et pip om hvorfor USA og Trump er kritisk til WHO. Ikke et pip om at WHO holdt tilbake informasjon og forsinket det internasjonale samfunnets respons på korona-pandemien og dermed bidro til å øke det globale skadeomfanget. Ikke et pip om at USA har vært den desidert største bidragsyteren til WHO og at USA har signalisert å opprettholde støtten til WHO dersom reformer gjennomføres. Ikke et pip om at Trump har vært den eneste vestlige statslederen som har stått opp mot det totalitære Kinas stadig mer aggressive utenrikspolitikk, og det lenge før COVID 19-pandemien eksponerte det for resten av verden.

Under tittelen: ‘Trump kan blir en joker for Norges ambisjoner’ siterer Aftenpostens journalist Øystein Kløvstad Langberg, NTBs journalist Tove Gravdal, (ja, i ekkokammeret siterer de gjerne hverandre) som sier at «Hvis Trump blir gjenvalgt, blir det forferdelig krevende for Norge siden han bryter så til de grader med viktige prinsipper for Norge».

Ikke et pip om hvilke viktige prinsipper for Norge som Trump bryter. Ikke et eneste konkret eksempel. Bare en udokumentert påstand som er gjengitt så mange ganger at det ukritiske norske ekkokammeret tror så sterkt på den selv at de ikke en gang unner leseren i det minst litt kontekst.

Deretter følger den notoriske Trump-trasheren Christina Pletten som smører lettvinthetene sine ut over en hel side i velkjent stil; «Populistbølgen, med president Donald Trump i spissen, har satt den såkalte «regelstyrte verdensordenen» under sterkt press. Trump-regjeringen motarbeider internasjonale organisasjoner aktivt og aggressivt. President Trump har angrepet dem etter tur; FN, Nato, WHO, WTO og nå nylig Den internasjonale straffedomstolen (ICC). For å nevne noen.».

Ingen motforstillinger. Ingen kontekst. Kun påstander og et ensidig vrengebilde av Trump-administrasjonens forsøk på å effektivisere det internasjonale samarbeidet og få det til å virke etter intensjonene. Trump ønsker ikke at USA skal fortsette å finansiere organisasjoner som i stadig større grad kun fungerer som rekrutteringsanstalter for andre lands nasjonale eliter som ønsker internasjonal karriere. USA er største bidragsyter over hele linjen. Det gjelder FN, NATO, WHO og WTO. Men dette passer selvsagt ikke inn i narrativet til demokratene i USA og i liberale amerikanske main stream media og i ekkokammeret av nyttige idioter i norsk presse.

Sist i rekken av Trump-artikler i dagens Aftenposten følger en kort omtale av den nylig utgitte og Trump-kritiske boka til tidligere sikkerhetsrådgiver John Bolton, skrevet av Kjetil Hanssen. Artikkelen representerer et unntak fra regelen.

Den gjengir forståelig nok alt det håpløse Trump, ifølge Bolton, skal ha sagt og gjort den korte tiden Bolton var nasjonal sikkerhetsrådgiver. Men artikkelen presenterer samtidig Trumps kommentarer og gir leseren kontekst ved å beskrive Bolton som en sikkerhetspolitisk «hauk» som ivret for invasjonen av Irak og som har tatt til orde for bombeangrep både mot Iran og Nord-Korea. Artikkelen til Hanssen bør få ‘godkjent’ ut ifra en almen pressefaglig vurdering. Det gjelder ikke de tre øvrige artiklene, inklusive lederen.

3-1 til søppeljournalistikken over pressetikken i omtalen av Trump i dagens Aftenposten.

Man kan spørre seg om det i det hele tatt er noen vits i å lenger abbonere på og lese aviser som Aftenposten som så åpenlyst og uten blygsel har kastet presseetikken over bord i viktige saker som klima, innvandring, minoriteters rettigheter og det amerikanske presidentvalget? Jeg har selv sagt opp flere avisabonnement.

Mitt svar er likevel, ja. Begge siders syn er viktig. ‘No platforming’ eller ekskludering av meninger er en totalitær og udemokratisk praksis. Men å være hengitt til kun å få informasjon gjennom MSMs ensidige kampanjejournalistikk er like farlig.

Her spiller alternative media som Resett, Document og Rights en utrolig viktig rolle. Så søk alternative kilder til informasjon eller forbli i de ignorantes verden.

Legg igjen en kommentar