Hvorfor meningsmålingene tar feil

Hvordan kunne meningsmålingsinstituttene og kommentariatet ta så grundig feil når de alle, så godt som uten unntak, spådde klar valgseier til Joe Biden? Hadde de ikke lært noen ting fra forrige presidentvalg hvor de på samme måte tildelte seieren til Hillary Clinton lang tid i forveien?

Svaret er enkelt. De tok feil fordi de ville ta feil!

Etter 2016 trodde jeg lenge det skyltes metodesvikt og manglende evne til å fange opp ‘silent voters’ dvs. velgere som sier en ting i en sosial setting som i et telefonintervju, men gjør noe helt annet når de kan avlegge sin stemme i et anonymt stemmeavlukke uten risiko for sosiale sanksjoner.

At velgerne skal kunne stemme anonymt og på det de virkelig mener, uten å bli utsatt for press, påvirkning eller sanksjoner til å stemme på det andre mener eller den kandidaten flertallet mener det er riktig eller moralsk høyverdig å stemme på, er nettopp grunnen til at vi har hemmelige valg.

Antakelig fungerte den samme mekanismen denne gangen også og trolig i langt større omfang ved dette presidentvalget. Men de 6 store amerikanske mediakartellenes omfattende bruk av meningsmålinger under denne valgkampen tyder på at meningsmålingene er brukt målrettet og systematisk for å påvirke velgeratferd. Det er ikke noe nytt fenomen. Mekanismen kalles ‘bandwagon effect’. Metoden kalles propaganda i sivil sammenheng, eller informasjonsoperasjon i militær sammenheng.

Forskning viser at mange velgere er tilbøyelig til å stemme på den kandidaten som ifølge meningsmålingene ser ut til å vinne valget og at meningsmålinger i tiltakende grad brukes aktivt som et verktøy for å påvirke velgerne til nettopp å stemme på den foretrukne kandidaten. Dette gjelder særlig i et to-partisystem som det amerikanske og i vippestater hvor valgutfallet kan bli tett.  

Mennesket er et sosialt vesen. Vi følger helst flertallet for ikke å utsette oss for stigmatisering eller flertallets vrede. Vi støtter helst vinneren som har flertallets støtte. Det gir trygghet og samhørighet å være en del av fellesskapet. Jo flere som går i en retning, jo flere vil følge etter. Det er enkel sosiologi.

Dette vet CNN, Washington Post, New York Times og de 6 mediakonglomeratene som eier amerikanske media og som med få unntak har liberale eiere som aktivt har støttet Joe Biden i valgkampen. De liker naturlig nok ikke Trump fordi han kaller dem ‘fake news’ og dermed bidrar til å undergrave deres legitimitet, påvirkningskraft og inntektsgrunnlag.  

Meningsmålingsinstituttene har på sin side utviklet seg til rene kommersielle aktører. De selger deres tjenester til oppdragsgivere, som naturlig nok, ønsker et resultat mest mulig i tråd med deres egne kommersielle eller politiske interesser. Delvis ubevisst, for å komme oppdragsgivers mer eller mindre eksplisitt uttrykte interesser i møte, og delvis bevisst for å sikre gjenkjøp, rigges metode og spørsmålsbatterier i en bestemt retning mot ønsket resultat. Man velger rett og slett ikke å korrigere for f.eks. silent voters eller demografiske endringer som f.eks. at et større antall svarte, mexicanere og latinos har skiftet over til Trump.

(Tidlige analyser av valgutfallet viser faktisk at Trump har den største andelen av ikke-hvite stemmer i noe presidentvalg siden 1960. Ikke så verst av en presidentkandidat som liberale media har utropt til rasist!)

Hvor mange av velgerne i det amerikanske presidentvalget som har latt seg påvirke av bandwagon-effekten og medias tendensiøse bruk av meningsmålinger til å fremme Bidens kandidatur, er vanskelig å si.

Hvor mange som har latt seg påvirke av algoritmene og den åpenbart partiske sensuren som Big Tech har stått for i sosiale media er også vanskeligå si.Det er mange, noen mener millioner av velgere, som ellers ville stemt på Trump.

Og hvor mange som har latt seg påvirke av at det demokratiske partiet brukte mer enn dobbelt så mye på politisk TV-reklame som Trump er også vanskelig å si. I svingstatene Michigan, Pennsylvania og Wisconsin brukte Demokratene $53 millioner til TV-reklame mens Trump brukte $17 millioner, altså 3 ganger så mye.

Og det samme gjelder hvor mange velgere som har latt seg påvirke av liberale medias massive Trump-trashing er også vanskelig å si. Selv om vi ser bort i fra juks og fanteri ved å omgå stemmerettsreglene, er det er i hvert fall mange hundre tusen flere, antakelig millioner flere, enn det Biden nå ser ut til å kunne vinne presidentvalget med.

(Etterord: At liberale media og deres eiere på denne måten setter demokratiet ut av spill er det virkelige demokratiske problemet i amerikansk politikk, ikke at ufordragelige Trump utfordrer mediakartellene, Big Tech og den etablerte politiske eliten. At så få av mine venner, som jeg trodde var gjennomsnittlig opplyste mennesker, ikke fatter dette er meg en komplett gåte. Jeg har mistet flere av dem ved å bruke min demokratiske rett til å si og skrive det jeg mener. Det kan ha noe med meg å gjøre, eller det kan ha noe med at jeg nekter å gå i takt med flokken. Partisk nok velger jeg å tro det siste. Uansett, jeg går heller sammen med de nesten 68 millioner amerikanske velgerne som står for sine meninger og som med demokratiske midler kjemper for sine interesser enn sammen med en saueflokken som tror på det de leser i Aftenposten og VG.)

Svar

  1. Ingvar Huse avatar

    Helt enig!

    Liker

Legg igjen et svar til Ingvar Huse Avbryt svar