
I Klassekampen den 12.2. reiste jeg tvil ved ambassadør Mona Juuls sikkerhetsklarering. Statsviter Chase Alexander Jordal trekker i en replikk den 20.2., mine motiv i tvil. Han mener jeg er ute etter å «ramme» Mona Juul og hennes ektemann, Terje Rød Larsen. Jeg har i alle innlegg gjort det helt klart at mitt ærend er seriøs statsskikk og forvaltningspraksis, like mye som en faglig basert utenrikspolitikk. Jeg ønsker å rette søkelyset mot en ukultur som har fått spre seg i deler av norsk politikk og statsforvaltning.
Som statsviter burde også Jordal se verdien av at viktige retts- og forvaltningsprinsipp opprettholdes. I påvente av et svar fra politisk ansvarlig hold kan det være på sin plass å minne om at både lov (Sikkerhetsloven) og rettspraksis begge synes nokså klare. Når skjellig grunn til mistanke om sikkerhetsrisiko foreligger, skyldes det ikke først og fremst «Rød Larsens arbeid med den nå avdøde seksualforbryteren og finansmannen Jeffrey Epstein», som jo mange fremstående personer også i Norge har hatt en relasjon til. Det at Rød Larsen i 2013 opptok et personlig lån på $133.000 og som Rød Larsen nekter å redegjøre nærmere for stiller imidlertid saken i et mer betenkelig lys.
Sikkerhetsloven og sikkerhetstjenestene skal forhindre at norske tjenestemenn, politikere eller andre havner i et slikt uføre. Gitt problemstillingenes og virksomhetens karakter blir også lovgivningen litt spesiell. Vanligvis har vi ikke et kollektivt straffeansvar. Men i disse spørsmål vil også nærstående trekkes inn av hensyn til rikets sikkerhet og gitt faren for å bli utsatt for press. Samrøret med UDs bevilgninger til IPI og Rød Larsens avlønning samt ekteparets forbruk, som er beskrevet i flere artikler i DN, er isolert sett ikke avgjørende, men vil være omstendigheter av relevans også for vurderingen av sikkerhetsrisiko.
En av Norges Banks direktører fikk nylig erfare dette. Han ble fratatt sikkerhetsklarering og avsatt fordi han var gift med en kinesisk statsborger. Saken er interessant som parallell til Terje Rød Larsen og Mona Juul. Banksjefen pleide neppe annen omgang med sentrale politikere enn den han var pålagt som embetsmann. Det er vanskelig å oppnå sikkerhetsklarering og lett å miste den. Det må nesten være slik. Desto mer alvorlig blir det om systemet undergraves av uansvarlige politikere og en praktisering av Sikkerhetsloven ut ifra bekvemmelighetshensyn.
(Klassekampen, 6.3.2021.)
Legg igjen en kommentar