Alternativt Forum

Som den første i norske media, skrev vi om den famøse Steele-rapporten allerede 19. januar 2017, dagen før Trump ble innsatt som USAs 45. president. Vi skrev at  om halvdelen av det som står i rapporten er i nærheten av å være sant, kan Trumps dager som president trolig være talte.

Halvdelen av det som sto i rapporten var ikke i nærheten av å være sant. Ingen ting var sant. Alt var løgn fra ende til annen. Steele-rapporten var tidenes drittpakke, finansiert og fabrikkert av Clinton-kampanjen og Det demokratiske partiet.

Trump klarte å klamre seg til presidentstolen ut perioden, men de falske ‘Russia collusion’ anklagene saboterte hans presidentskap, vanskeliggjorde forholdet til Russland og bidro sammen med de to illegitime ‘impeachement’ rettsakene og en rekke annet dritt fra Det demokratiske partiets ‘Dirty Tricks Department’, åpenbart til at Trump ikke ble gjenvalgt som president.

I tillegg hjalp medias hemningsløse anti-Trump kampanje og Mark Zuckerbergs 419,7 millioner dollar, som han pøste inn i svingstatene for å øke valgdeltakelsen blant demokratiske velgere, godt på valgutfallet slik at Sleepy Joe kunne overta som president.

Det har tatt tid. Lang tid. Nesten fem år. Men den fulle sannheten vedørende Demokratenes beskyldninger om at Trump samarbeidet med russerne under valgkampen i 2016, er nå i ferd med å komme for en dag. Og med Trump nå vel parkert på sidelinjen, i alle fall inntil videre, er til og medmain stream media som Wall Street Journal, omsider begynt å la fakta synke inn om det som må være den største politiske skandalen i amerikansk historie. Det er et begredelig skue.

At det ikke var hold i ‘Russia collusion’ anklagene kom fram i rapporten fra Spesialetterforsker Robert Mueller i 2019. Men at det hele var finansiert og fabrikkert av Clinton-kampanjen og Det demokratiske partiet unnlot Mueller å opplyse om. At FBI hele tiden visste om at anklagene var falske, at FISA-etterforskningen var på feil premisser og at FBI åpenbart med overlegg holdt dette tilbake for Kongressen og offentligheten og dermed bidro til å undergrave presidentembetets legitimitet, kom imidlertid ikke frem. Det blir nå bekreftet av undersøkelsene til Spesialetterforsker John Durham.

Durham stevnet i forrige uke russeren Igor Danchenko. Danchenko jobbet ved Brookings Insitution i Washington og ble mer eller mindre styrt av Charles Dolan i Clintons kampanjestab. Dolan utviklet drittpakken som Danchenko viderebragte til den tidligere MI6-agenten Cristopher Steele. Gjennom mellommenn ble Steele betalt av Clinton-kampanjen. Dokumentene som nå er offentliggjort viser at både tidligere FBI-direktør James Comey óg tidligere Spesialetterforsker Robert Mueller, visste at anklagene var fabrikkerte og hvor drittpakken kom fra. Likevel holdt de det skjult for Kongressen og for offentligheten.

John Ratcliffe, den forrige sjefen for nasjonal etterretning, uttaler seg klart og tydelig; «And what I found was, and as you’re finding out is, there was, of course, no Russian collusion between the Trump campaign and Russia. But what I did see in intelligence documents, some of which I have now declassified, that there was collusion involving the Clinton campaign and Russians to create a dossier.»

Det var altså Hillary Clinton og ikke Donald Trump som samarbeidet med russerne. FBI visste om det, men unnlot å rapportere det til Kongressen. Ledende demokrater i Kongressen, som Adam Schiff, har åpenbart vist om det, men har søkt å opprettholde Demokratenes løgnaktige narrativ med alle midler for å sabotere den sittende presidenten og påvirke valgkampen i 2020. Media har velvillig latt seg bruke og opptrådt som nyttige idioter og rene propagandamaskiner for Det demokratiske partiet.

Man kan mene hva man vil om Donald Trump og at han oppfører seg som en skurk. Men han er ikke skurken i denne historien. Skurkene er Hillary Clinton, Det demokratiske partiet, FBI og amerikanske media.

Det er alvorlig, og forteller mye om demokratiets tilstand når et politisk parti setter i gang informasjonsoperasjoner av denne typen for å undergrave en motpart i den hensikt å påvirke valgutfall.

Selv om FBI åpenbart hadde lite til overs for Trumps ‘drain the swamp’ parole, er det svært alvorlig for demokratiets legitimitet når en etterretningsorganisasjon og deler av statsadministrasjonen arbeider på lag med et politisk parti ved å kjøre illegitime juridiske prosesser mot en sittende president og holde tilbake kritisk informasjon overfor de folkevalgte i Kongressen.

Media har minst like mye å svare for. De har ikke bare feilet i å få med seg det som er dette hundreårets hittil største nyhetssaki amerikansk politikk. De har sviktet fundamentalt i sin rolle som demokratiets fjerde statsmakt og maktens kritikere. De er i stedet blitt maktens og establishments medløpere.

Og når mediakommentariatet løper, så løper de som blinde lemen i flokk rundt i ring i sitt eget ekkokammer. De norske korrespondentene i Washington og copy-istene i Akersgata er ikke noe unntak. De har svært lite å være stolte av. I sin iver etter å sverte uspiselige Trump, er de havnet på skurkelaget selv. Nå vet de ikke riktig hva de skal gjøre. Derfor sitter de musestille, skriver minst mulig om Spesialetterforsker John Durhams funn, om noe i det hele tatt, og håper bare at det hele skal forsvinne.

For en traurig gjeng!