Alternativt Forum

Tabloidavisen New York Post var først ute med nyheten på mandag. Kvalitetsavisen Wall Street Journal følger opp med en skarp lederkommentar i dag. New York Times, Washington Post og resten av den såkalt «liberale» pressen i USA forblir imidlertid øredøvende tause.

Det samme gjør de norske papegøyekorrespondentene fra NRK, TV2, Aftenposten og VG. De søker å forbigå spesialetterforsker John Durhams nye avsløringer i stillhet.

At Steele-dossieret og «Russia collusion»-påstandene var en falsk drittpakke initiert, finansiert og eksekvert av Clintons valgkamporganisasjon og Det demokratiske partiet for å svekke Trumps valgkampsjanser og underminere hans presidentskap, er for lengst slått fast av spesialetterforsker Robert Mueller. Det hele bygget på en fabrikkert løgn. 

Nå viser det seg at det ikke stopper med Steele-drittpakken, løgnaktige demokrater og villig medvirkende media. I en stevning sist fredag antyder spesialetterforsker John Durham at sikkerhetsmyndighetene også autoriserte innbrudd i Trump-organisasjonens dataservere både før, under og etter valgkampen i 2016 samt at informasjon fra disse ble formidlet videre til Demokratene og Clintons valgkamporganisasjon.

I så fall er det oppsiktsvekkende. Svært oppsiktsvekkende. Om sikkerhetsmyndighetene har spionert på den sittende presidenten og gjort det i samråd med opposisjonen, er det ikke mindre enn noe som må karakteriseres som et komplott. Det vil i så fall gå både Watergate-skandalen og statskupp-anklagene i forbindelse med stormingen av Kongressen 6. januar, en høy gang.

Iht. stevningen fra spesialetterforsker John Durham ble Rodney Joffe, en uavhengig internet- og cybersikkerhetsspesialist, autorisert til å grave data fra Trumps dataservere. Joffe og hans team drev på med dette både før valget i 2016, under valget og etter at Trump ble valgt til president. Det går ikke frem av stevningen eksakt hvem som autoriserte Joffe, men det kan se ut som om det var CIA. Det er oppsiktsvekkende nok i seg selv.

Det går imidlertid frem av stevningen at Joffe også bragte dette materialet videre til de samme advokatene i Clintons valgkamporganisasjon som initierte Steele-dossieret og den falske drittpakken mot Donald Trump. Det er det som gjør saken eksplosiv. Men det er foreløpig ikke klart om det ble gjort i forståelse med sikkerhetsmyndighetene eller om Joffe agerte på eget initiativ.

I lederen reiser Wall Street Journal det høyst betimelige spørsmålet om hvem det var som ga Joffe tilgang til dataserverne i Det hvite hus og hvorfor Joffe samarbeidet med Clinton-kampanjen? De mener leserne fortjener å få et svar på det og at det er et mysterium hvorfor resten av pressen ønsker å forbigå det i stillhet.

Det er ikke vanskelig å være enig i at allmennheten bør få et svar på om etterretningsmyndighetene har medvirket til eller samarbeidet med Clinton-kampanjen. Det vil forhåpentligvis Durhams etterforskning bidra til. At pressen ikke ønsker å rippe opp i dette er imidlertid ikke noe stort mysterium.

Pressen har på samme måte som Clinton-kampanjen og det Demokratiske partiet i flere år levd høyt på en fabrikkert løgn om at Donald Trump var en nikkedukke for Vladimir Putin.

Løgnen festet rot, i media, i Kongressen, i Justisdepartementet, i FBI og CIA, og det ble satt i gang etterforskning av Trumps påståtte bånd til Russland. Tidligere tjenestemenn i Obama-administrasjonen påsto at Trump var en russisk agent. Demokratene hylte korsfest, korsfest! Løgnen vokste og vokste. Nancy Pelosi (D), Speaker of the House, krevde Trump stilt for riksrett. Alt var bygd på «a big fat lie».

Og mediene spilte velvillig med, også de norske. Å bli tatt så til de grader med buksene nede svir. Derfor er det kanskje ikke så rart at de ønsker å forbigå Durham-etterforskningen i stillhet. Det er åpenbart vanskelig å innrømme at de så velvillig og ukritisk lot seg bruke som nyttige idioter i en informasjons- og propagandaoperasjon på vegne av Demokratene.

Det er åpenbart vanskelig å innrømme at de ikke lenger opptrer som journalister, men som propagandister og kollaboratører som bidrar til å gi allmennheten falsk informasjon og dermed til å undergrave demokratiet.

Det er kanskje menneskelig og lett å miste det journalistiske og presseetiske gangsynet eksponert for de narsissistiske tilbøyelighetene og den vulgære fremtoningen til Donald Trump. Men det er faglig og moralsk utilgivelig. I mellomtiden kan vi bare håpe på at den fulle og hele sannheten til slutt kommer frem.