Alternativt Forum

Statens voldsmonopol er til for å brukes.

På den andre siden av grensen raser blodige gatekamper mellom islamister og politi fordi muslimene ikke tåler at ytringsfriheten praktiseres som en viktig og nødvendig del av demokratiet. På Stovner nektet politiet SIAN å demonstrere og brenne Koranen utenfor politistasjonen i frykt for liknende opptøyer. I Sandefjord vek politiet tilbake for steinkastende muslimske demonstranter som skrek Allahu Akbar.

I statskanalen NRK viser Sissel Wold til karikaturstriden i Danmark og unnskylder islamistenes voldshandlinger i Sverige med at det er en grense for ytringsfriheten når man tråkker på andres religion og hellige verdier, og at dette må være «en lærepenge for det sekulære Vesten».

Regjeringen, justisministeren, politiet og NRK skjønner åpenbart ikke at i møtet mellom en autoritær religion og det føydale klansamfunnets sharia på den ene siden, og den sekulære rettsstaten på den andre, må alltid rettsstatens prinsipper gå foran. Ellers er det bare et spørsmål om tid før vi vender tilbake til de vilkårlige og barbariske straffemetodene fra førkristen tid.

Når Staten bøyer unna fra å utøve sitt voldsmonopol for å forsvare rettsstaten og demokratiet inviterer den til økt voldsbruk. Det gjelder også overfor religiøse grupper og minoriteter som søker å trumfe gjennom egne verdier og leveregler på bekostning av demokratiet og rettsstaten som storsamfunnet er tuftet på.

Det gjelder håndteringen av voldelige opptøyer utført av islamistiske grupper såvel som den økende voldskriminaliteten utført av muslimske guttegjenger. I begge tilfeller er religion og etnisitet en faktor. I begge tilfeller opererer de sammen i grupper eller gjenger for å redusere risikoen for å bli skadet eller straffet selv. Og ofrene er uten unntak etnisk norske, enten det er koreanbrennere og demonstranter eller tilfeldig norsk ungdom. Og i begge tilfeller er straffen summarisk og ofte totalt fraværende.

Hadde volden vært rettet mot en annen muslim, ville det utløst blodhevn. Da ville gjerningspersonene fått familien og klanen på nakken og blitt straffet øye for øye tann for tann. Det synes åpenbart at det har en mer effektiv allmennpreventiv virkning enn det norske rettsapparatets mangel på straff og sanksjoner.

I Norge er det heldigvis Statens, og ikke familien og klanens, oppgave å påtale, dømme og straffe. Men når Staten ikke straffer, fjernes den allmennpreventive effekten og tilliten til Staten og befolkningens rettsoppfatning svekkes. Dermed legges det grunnlag for økt vold og redusert retts- og samfunnssikkerhet.

Det er en grunn for at Staten har voldsmonopol. Det er til for å brukes, ikke i utrengsmål, men når det er nødvendig.

Like betenkelig, men mindre åpenbart

Er hvordan ideene og verdiene til en standhaftig og kompromissløs minoritet over tid vil spre seg og etter hvert endre samfunnet, gradvis og stykkevis over tid og ofte i strid med flertallets verdier og interesser. Nøkkelordet er standhaftighet.

Og er det noe en ikke kan beskylde fanatiske religiøse minoriteter for, så er det mangel på standhaftighet. De går til og med så langt som å steine politiet og truer med drap, som nå nettopp i Sverige og i Sandefjord.

Iht. en studie utført av Social Cognitive Networks Academic Research Center ved Rensselaer Polytechnic Institute i 2011, skal det ikke mer enn ca. 10% av befolkningen for at en minoritet skal kunne endre eller reversere det som er flertallets mening eller holdning dersom minoriteten er tilstrekkelig standhaftig og immun mot påvirkning.

Det kaster nytt lys på hvordan en overbevist minoritet kan bestemme agenda og drive debatten og samfunnsutviklingen i deres retning på tvers av folkeflertallet. Det er disse sosiale prosessene og gradvise endringene som forklarer berettigelsen av begrepet «snikislamisering» som multikulturalistene har bannlyst bruken av.

Noen trivielle eksempler

Det er ikke vanskelig å finne eksempler i det aktuelle nyhetsbildet. Noen er mer trivielle, andre mindre. Over tid og når de blir mange nok, skaper de sosial endring og noen ganger systemskifte. Et par eksempler fra forrige uke:

VG kan forteller at kampen mellom Burnley og Southampton onsdag kveld ble stoppet slik at de muslimske spillerne fikk anledning til å ta til seg mat under Ramadan. Fastemåneden Ramadan ble innledet 1. april og kampen kolliderte med iftar, som er kveldsmåltidet som muslimer avslutter sin daglige Ramadan-faste med ved solnedgang.

Ingen stor sak i seg selv, men nok et eksempel på hvordan en minoritet kan trumfe gjennom endringer i selv lenge etablerte atferdsmønstre som hvordan en fotballkamp skal avvikles. Et annet eksempel:

Forsvarets Forum skriver at Forsvaret for første gang skal markere slutten på den muslimske fasten. Høytiden skal markeres på Krigsskolen på Linderud, på Sessvollmoen og på rekruttskolen på Madla. Feltimam Najeeb ur Rehman Naz sier til Forsvarets Forum at markeringen vil skje på en passende dag etter feiringen 2. mai slik at soldatene kan feire selve id-dagen sammen med familien. Forsvaret har alt ansatt sine feltimamer, foretatt spesielle uniformstilpasninger, innført halalmat og tilpasset permisjonsreglene til nye religiøse høytider.

Landets sedvaner og skikker endres gradvis for å tilfredsstille religiøse og andre minoriteter når disse nekter å la seg integrere og tilpasse seg storsamfunnets etablerte verdier, regler og lover. Ved å unnlate å legge til rette for og insistere på tilpasning til det norske samfunnets normer og regler, legger Staten med andre ord opp til at standhaftige innvandrergrupper og minoriteter som ikke vil la seg integrere skal få bestemme samfunnsutviklingen.

Er det greit?

Jeg synes ikke det. Jeg har bodd i et muslimsk land. Der måtte vi tilpasse oss deres seder og skikker. Der var det ikke noen bønn. Jeg synes forsåvidt det var helt greit. Men når de kommer hit vil mange, antakelig et flertall, ikke gjøre det samme. Det er ikke greit.

Den forfeilede integreringen vil garantert avstedkomme mer vold enn det vi har sett til nå dersom ikke Staten og ordensmakten setter strek, gjør jobben sin og bruker sitt volds- og tvangsmonopol når det er nødvendig.