Bråket i Kristiansand, politikernes prinsippløshet og uendelige forakt for folkeviljen

Fra 1. januar 2020 bodde 1,7 millioner nordmenn i en ny kommune. 119 kommuner ble til 47 nye. 19 fylkeskommuner ble redusert til 11. Det var et resultat av Solberg-regjeringens sentraliseringspolitikk.

Sentralisering kan være vel og bra. Større enheter innebærer skalafordeler, administrative synergier og besparelser. Med det fører også til lengre beslutningsveier, lengre avstander og vanskeligere tilgang til offentlige tjenester og ikke minst, svekket nærdemokrati.

Det er ikke nødvendigvis slik som alle i unge Høyre tror at «big is beautiful». Det er også en lei tendens til at store enheter blir til «dumb dinosaurs». Det er en «trade off» mellom økonomiske skalafordeler og politiske forhold som nærdemokrati.

Sammenslåinger kan dessuten ha fordelingseffekter som slår ulikt ut. Reduserte administrative enhetskostnader kan være til fordel for flere, mens lenger vei til offentlig tjenestetilbud og svekket nærdemokrati kan være til større ulempe for noen.

Mange av kommunesammenslåingene i kommunereformen var både økonomisk fornuftige og ønsket av lokalbefolkningen. Men noen var det ikke. Befolkningen i blant annet Søgne og Songdalen ønsket ikke å bli slått sammen med Kristiansand.

Det ble de like vel. Søgne og Songdalen ble tvangssammenslått med Kristiansand. Det var helt åpenbart et overgrep mot lokaldemokratiet. Det vil Senterpartiet rette på ved å gjennomføre en folkeavstemning i Søgne og Songdalen.

Det motsetter imidlertid ordføreren i Kristiansand seg. Han mener primært at Søgne og Songdalen skal forbli i Kristiansand og tilsynelatende sekundært at om det skal holdes folkeavstemning så skal befolkningen i Kristiansand være med og stemme og dermed bestemme over Søgne og Songdalens fremtid og eventuelt tvinge de inn i storkommunen Kristiansand.

Arbeiderpartiordføreren i Kristiansand har sågar fått med seg arbeiderpartiordførerne i det ganske land i et opprør mot regjeringen. De hevder at regjeringen «overkjører lokale demokratiske beslutninger» og må «respektere det bystyret i Kristiansand har vedtatt».

Det spesielle i saken er ikke at arbeiderpartiordførerne har slått seg sammen med Høyre om sentraliseringspolitikken. Det spesielle er at de påstår at deres egen regjering overkjører dem uten å begripe at de selv prøver å overkjøre befolkningen i Søgne og Songdalen!?

Det kan ikke være slik at politikerne i Kristiansand skal bestemme hvilken kommune befolkningen i Søgne og Songdalen skal tilhøre. Det vitner om en enorm velgerforakt og forakt for nærdemokratiet og befolkningen i Søgne og Songdalen?

Enten må lokalbefolkningen i en kommune kunne bestemme selv om de vil slå seg sammen med nabokommunen eller ikke, eller så må Staten skjære gjennom og definere kommunegrensene slik den finner det mest hensiktsmessig i et overordnet nasjonalt perspektiv. Det kan ikke være slik at Kristiansand kommune skal kunne bestemme nabokommunenes tilknytning.

Ordføreren i Kristiansand bør sammen med de andre arbeiderpartiordførerne vise respekt for lokaldemokratiet og folkeviljen i Søgne og Songdalen og la velgerne der selv få bestemme hvilken kommune de vil tilhøre.

Legg igjen en kommentar