Alternativt Forum

Nå har vi fått vite at LO-lederen, Peggy Hessen Følsvik, som ‘skulle ta de rike’, selv er gift med en riking.

At hun er gift med en riking må være greit. Noen har åpenbart vanskelig for å forstå den økonomiske dynamikken som skaper vekst og velferd i samfunnet. Men det må være lov til både å være rik og å være gift med en riking.

At vedkommende ektefelle i dette tilfellet er styreformann og kontaktperson for et selskap med heleid datterselskap i skatteparadiset Cayman Islands er pikant, men får også være innafor. Det er ikke akkurat sosialpolitikk, men det er ikke ulovlig å drive skatteoptimalisering.

At LO-lederen stigmatiserer og skjærer en hel samfunnsgruppe over samme kam, er imidlertid urovekkende i disse woke-tider, da vi skal være snille med hverandre og ingen skal måtte føle skam for noe som helst. Stigmatisering er åpenbart fortsatt greit bare den går ‘rette’ veien, fra venstre mot høyre, men altså ikke omvendt.

For hvorfor skal hun i kraft av å være tillitsvalgt i en politisk interesseorganisasjon tjene 2,3 millioner og mer enn fire ganger gjennomsnittslønna og seks ganger mer enn en gjennomsnittlig lavtlønnet, når hovedparolen til LO er lønnsutjamning?! Hadde hun vært ansatt i en privat markedsrettet virksomhet ville det vært forståelig, men ikke som tillitsvalgt, valgt av medlemmene i en ideell interesseorganisasjon, og særlig ikke som tillitsvalgt i LO.

Hun sier endog til Kapital at ‘En viktig jobb for meg som LO-leder er å kjempe mot økte forskjeller og løfte de som har minst.’ Avstanden mellom liv og lære, hennes egen lønn og de menige LO-medlemmenes lønn, er åpenbart ikke det som bekymrer Peggy Hessen Følsvik eller de andre LO-pampene, mest.

De kan nok holde den røde fanen høyt i 1. mai-toget og synge ‘Opp alle jordens bundne treller’ med revolusjonær glød. Men når de på ettermiddagen kommer hjem til seg selv, slitne og trette etter å ha gått i tog og ropt revolusjonære slagord, spiser de gåselever og sluk(k)er sine revolusjonære idealer i Dom Pérignon, mens menig LO-medlemmer er henvist til taco med cola eller pappvin til.

Det som kanskje er mer interessant, er at ektefellen til LO-lederen er en av Kjell Inge Røkkes nære medarbeidere. Det antyder et mulig svar på noe undertegnede og antakelig mange andre lenge har lurt på; hvordan Røkke til stadighet klarer å manøvrere seg i posisjon vis à vis staten til åpenbar fordel for ham selv og hans ulike virksomheter. Nå skjønner vi det vi burde ha forstått for lenge siden.

Båndene mellom Røkke og ledelsen i Arbeiderpartiet er tettere enn vi trodde. De strekker seg ikke bare dypt inn i Arbeiderpartiet, men langt inn i LO. LO-leder Peggy Hessen Følsvik deler seng med en av Røkkes mange ‘høyre hender’ med politiske forbindelser. Fiskeren fra Molde har lange fangarmer dypt inn i sosialdemokratiet, som kan grave dypt ned i statens og vår alles felles honningkrukke om de får komme til.

Det kan dreie seg om overtakelse av statseide virksomheter til fordelaktige vilkår, som Aker-konsernet i sin tid. Det kan dreie seg om tilgang til våre fellesressurser som trålerkonsesjoner, fiskekvoter og byggetillatelser. Eller det kan dreie seg om å forhindre plagsom lovgivning som ivaretar fellesskapets interesser, men som truer virksomhetenes inntjening eller begrenser dets operasjonsfrihet.

Ikke bare fikk Røkke det tradisjonsrike Aker-konsernet for en slikk og ingenting i 2004. I 2007 overtalte Røkke Stoltenberg-regjeringen til å investere 4,8 milliarder kroner i Aker Kværner Holding. Det var ikke så lurt. Tapet for staten ble 4,4 milliarder kroner.

Nå kan TV2 melde at det på nytt og i lengre tid har vært hyppig kontakt mellom Aker-systemet og Arbeiderpartiet. Espen Barth Eide har vært sentral og Aker-systemet er nå utpekt som fremtidig klimapartner for Støres regjering. Hvor mye staten kommer til å tape denne gangen vil de som lever få se. Det vil uansett føre til nye statlige milliarder inn i Røkke-selskapene.

Som om det ikke er nok, har UD trukket i trådene for at Røkke skal bli spesialutsending for FNs Ocean Decade initiativ. Her er det ikke bare snakk om penger og gunstige rammebetingelser, men honorære verv, røde løpere og sikkert et ridderkors fra Kongen når den tid kommer.

Hykleriet blir imidlertid riktig ille når Peggy Hessen Følsvik sier til Kapital at ‘det er et viktig demokratisk prinsipp for oss i fagbevegelsen’ å fordele penger og makt og at hun ønsker seg ‘et mer rettferdig samfunn’. Den blir rett og slett for drøy.

Det er noe råttent som foregår i LO. Ikke bare spiser de av lasset. De prøver å avlede oppmerksomheten fra det som er viktigst. Og LO-ledelsen arbeider åpenbart mot medlemmenes interesser. Forslaget om å kutte i krafteksporten når fyllingsgraden er lav og å bryte med ACER, ble avvist under LO-kongressen nylig. Det er påfallende. Det er bl.a. LOs medlemmer som må betale strømregningen. Her begynner vi å ane konturene av en linje mellom tunge norske og utenlandske, og særlig tyske, kapitalkrefter særlig på klimasiden, inn mot Arbeiderpartiet og langt inn i LOs ledelse.

Det politiske hykleriet kjenner ingen grenser. På samme måte som enkelte rikinger har spesialisert seg på strategisk kommunikasjon, lobbyvirksomhet og nettverksbygging inn mot politikerne, er det en kjent sak at politikere, i Norge som i andre land, svermer rundt ‘rikingenes’ private pengebinger som fluer rundt en hestelort.

Våre tillitsvalgte lar seg bespise, bedrikke, underholde og sjarmere i deres omgang med de superrike. De forstår, men klarer ikke å holde den nødvendige distanse for unngå å bli eksponert for utilbørlig press eller la seg friste og bli kjøpt og betalt. Det er kanskje ikke annet å vente. Vi har muligens for høye forventninger til våre tillitsvalgte. De er antakelig stort sett som alle andre. De er bare høyere lønnet.

Alle jordens bundne treller du liksom. Kiss my ass! Det er åpenbart nettverkene som gjelder.