
Spinndoktor og spesialrådgiver i LO Kjetil Staalesen skriver mye rart. I Dagsavisen 6.7. prøver han å bortforklare hvorfor oljelandet Norge har verdens høyeste bensinpris og hvorfor LO synes det er helt greit.
Han begynner med å slå fast et irellevant faktum og fortsetter med en løgn. En ikke uvanlig taktikk om formålet er å villede.
Han trekker frem at de landene som har billigst bensin er oljestater som Norge, men til forskjell fra Norge er diktaturer. Som om Norge ville blitt et diktatur dersom staten valgte å sette ned avgiften på bensin!?
Sånn er det jo ikke, selv om det heller ikke er feil at flere oljeproduserende stater kan karakteriseres som totalitære. Men det er saken selvsagt fullstendig uvedkommende. Det er ingen årsakssammenheng mellom styreform og bensinpris.
Det er som om noen skulle påstå at Kjetil Staalesen må være broren til krimforfatter Gunnar Staalesen fordi de har samme etternavn. Mye kan tyde på at han faktisk er det. De skriver jo begge ren fiction!?!
Den største oljeprodusenten USA, har for eksempel fortsatt en bensinpris som er under halvdelen, og i enkelte delstater tredjedelen, av hva den er i Norge. Canada, som produserer over dobbelt så mye olje som Norge har også lavere bensinpris. Det samme gjelder importørland som Japan, Australia og Italia, som har redusert bensinavgiftene, for bare å nevne noen. Ingen vil vel påstå at noen av disse landene er noe mindre demokratiske enn Norge?
Staalesen spinner videre og skriver at «En grunnleggende styrke ved å la varer og tjenester koste det de koster er at du får en test på samfunnsmodellen din».
Det er jo bare tull. Du får en test på hva politikerne prioriterer. Og i vannkraft- og oljenasjonen Norge, og med LOs samtykke, prioriterer de altså bort våre naturgitte komparative fortrinn ved at vi nå har fått verdens høyeste bensinpris og verdens høyeste strømpris!? Det svekker vår konkurranseevne og underminerer vår velferd.
Videre skriver han at «Hvis du bor i Norge og vil nyte godt av landets oljeinntekter kan du kjøpe akkurat hva du vil… Men i et udemokratisk land har ikke folket denne muligheten.»
Det er jo også bare tull!
Jeg bor i Norge og vil selvsagt nyte godt av landets oljeinntekter. De tilhører fellesskapet, ikke regjeringen eller LO. Det hadde vært fint om det var slik, men jeg kan ikke kjøpe akkurat hva jeg vil. Etterspørselen styres blant annet av statens avgiftspolitikk. Og bensin er en nødvendighetsvare med en tilnærmet inelastisk etterspørsel som jeg er nødt til å kjøpe om jeg skal få bilen til å gå. Dette er med andre og bare tull og tøys og LO-spinn!
LO mener videre at det er «En enormt mye bedre måte å gjøre det på er å legge til rette for at innbyggerne dine har høy disponibel inntekt og at varer og tjenester har mest mulig «ekte» priser» og at «Når varer og tjenester går opp og ned i pris i takt med hva de koster på verdensmarkedet, hjelper det hver og en av oss til å ta bedre beslutninger med pengene våre.»
Her er det mye LO-Staalesen underslår. Den prisen norske forbrukere betaler ved bensinpumpen er ingen «ekte» verdensmarkedspris. Over 60% av prisen er avgifter til den norske staten. Pumpeprisen er med andre ord så «uekte» som den kan få blitt.
Staalesen underslår også at LO-ledelsen har gitt etter for woke-galskapen og klimafanatikernes hysteri, og at det er hans jobb som spinn-doktor i LO å tilsløre og pakke det inn i en tilforlatelig innpakning.
Realiteten er at Støre-regjeringen og LO har gjort knefall for MDG, SV og Rødt og latt bensinprisen stige uhindret selv om de kunne ivaretatt vårt konkurransefortrinn som oljenasjon ved å ha en langt lavere bensinavgift og bensinpris på linje med en rekke andre OECD-land, som forøvrig alle er demokratier og ikke diktaturer slik Staalesen søker å skape inntrykk av.
På samme måte har LO-kongressen nylig gjort et nytt knefall for EU ved å la være å vedta krav om minste fyllingsgrad i vannmagasinene og å reforhandle kabelavtalene. I stedet vedtok LO å opprettholde ACER-avtalen. Salderingsposten er den vanlige forbruker i Sør-Norge som nå må kjøpe verdens dyreste strøm, samt den kraftkrevende industrien som vil få dramatisk redusert konkurranseevne.
Og når Staalesen sier at «Den grunnleggende jobben til våre ledere er ikke å redusere prisene på ting vi trenger, men å legge til rette for at alle har god nok inntekt til å betale det ting koster», høres det fint ut, men han tar grunnleggende feil. Den primære oppgaven til våre ledere er å ivareta landets konkurranseevne og velferden til landets borgere.
Det gjør LO ikke ved å bidra til at vannkraft- og oljenasjonen Norge er kommet i en situasjon med verdens høyeste bensin- og strømpriser, særlig ikke når vi kunne hatt verdens laveste.
Men det betyr åpenbart ikke noe for LO-pampene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik har en lønnspakke på 2,3 millioner, mer enn 4 ganger gjennomsnittslønna og seks ganger mer enn et gjennomsnittlig lavtlønnet LO-medlem. Hun og de andre LO-pampene har sikkert råd til både bensin og strøm og mere til.
Legg igjen en kommentar