Alternativt Forum

Jeg husker Jonas Gahr Støre fra EØS-forhandlingene da han var koffertbærer for Gro. Fra da grasrota i periferien sto mot sentrumselitene og sunt bondevett hadde sagt ‘Nei til EU’ to ganger, først i 1972 og deretter i 1994.

Gro hadde for lengst gjort ‘statskupp’ i Arbeiderpartiet. De gamle realpolitikerne, de nasjonale strategene og statsbyggerne var skjøvet ut i kulda. Det gjensto bare å få Norge skjøvet inn i EU, om ikke gjennom hoveddøra, så gjennom EØS-bakdøra.

Jeg var selv med på EØS-forhandlingene som norsk forhandlingsleder på ekspertnivå og ansvarlig for bl.a. statsstøtte, offentlige innkjøp, tekniske handelshindringer og energidirektivet. Jeg husker godt hvordan våre notater til politisk ledelse og regjeringen stadig ble ‘frisert’ for at EØS-avtalen skulle fremstå så attraktiv og uproblematisk som mulig.

Ulempene, kostnadene, ‘varskoene’ og norske interesser ble feid brutalt under teppet. Det var EUs regler, ‘acquis communautaire’, som gjaldt uten unntak. Og vi undervurderte grovt konsekvensene av det dynamiske elementet i avtalen, at vi ikke bare måtte akseptere eksisterende indre marked-regelverk, men alt nytt regelverk som EU-kommisjonen og EU-parlamentet måtte finne på å utvikle i fremtiden.

Mens Sveits holdt folkeavstemning og den sveitsiske grasrota avviste EØS-avtalen til fordel for en bilateral handelsavtale, ble folkeviljen i Norge overkjørt ved at Arbeiderpartiet og Høyre fikk JA-flertallet i Stortinget med seg på å ikke holde folkeavstemning over EØS-avtalen.

Et klart brudd på Grunnlovens intensjoner vil mange hevde. Et åpenbart overgrep mot folkestyret og demokratiet!

At EØS-avtalen, og det å gi blankofullmakt til alt fremtidig EU-regelverk ikke var så lurt, vet vi nå 13.000 EU-direktiv og EU-rettsakter etterpå. Vi har mistet kontrollen med store deler av rettsutviklingen i landet og har overlatt viktige politikkområder til EU, blant annet når det gjelder omsetningen av vår egen vannkraft. Det er det vi nå må betale kostnadene for gjennom ACER-avtalen og tidvis Europas høyeste strømpriser.

For EU og FN er Den Hellige Gral for Gros disipler og den generasjonen av EU-føderalister som i dag leder Arbeiderpartiet. Det er derfor Støre ikke vil gripe inn i kraftmarkedet, og det er derfor han forsvarer ACER, kablene og de idiotiske strømavtalene med EU med nebb og klør, koste hva det koste vil. Og han gjør det i trygg forvisning om full støtte så vel fra markedsliberalistene og EU-tilhengerne i Høyre som fra Senterpartiet, som er beskyttet av importvernet og redusert til en ren fagforening for bønder.

Støre skylder på avtaleforpliktelser overfor EU, men unnlater å nevne at avtalene som er forhandlet frem med EU er så ensidige at en kan lure på om noen på norsk side har mottatt en brun konvolutt. Det kan Støre gjøre, med en selvtilfreds og selvsikker mine som i intervjuet med Aftenposten 18.7. for han kan sukre pillen og smøre politikken, som så ofte ellers når det er snakk om politisk betente spørsmål, ved hjelp av oljepenger. Mye oljepenger!

For samtidig som han har sikret seg kontroll med den svake og servile ledelsen i LO, med neo-liberalistene i NHO og de grønne og de røde og woke klimafanatikerne på Grünerløkka, har han sikret seg kontroll med Senterpartiet som har latt seg kjøpe med århundrets jordbruksoppgjør, som denne gang var drøyt ti (10) ganger så generøst som i et ‘normalår’.

Til gjengjeld har Slagsmål Vedum lovet å verken sloss eller gapskratte hele veien ut til låven, men sitte så musestille i potetkjelleren som han kan. Det blir ikke noe slagsmål med bøndene over strømprisene. Bøndene og store deler av periferiprotesten er kjøpt med 30 sølvpenger, eller rettere sagt med 10,9 milliarder oljekroner og med strømstøtte.

Stortinget er nøytralisert. Næringsorganisasjonene er nøytralisert. Hele Nord-Norge som foreløpig er skjermet fra strømmarkedet på kontinentet og fortsatt har Europas laveste strømpriser, kraftkommunene i Sør-Norge som nyter godt av rekordhøye kraftinntekter og bøndene som fikk et jordbruksoppgjør over ethvert støvleskaft, er alle glade og fornøyde, høye strømpriser til tross.

Store deler av periferiprotesten, som var så avgjørende ved EU-avstemningene er, med andre ord, nøytralisert. Og mediakommentariatet jatter stort sett med. Selv Hegnar bifaller strømavtalene.

Så derfor kan Jonas, som har tatt båten inn fra hytta i Kilsund i Tvedestrand, si til Aftenposten at «Vi må forberede oss på en tøff vinter. Vi må være ærlige og snakke sant om det som kommer. Strømprisene blir høyere enn vi har vært vant med. Dette er en europeisk energikrise, som omfatter oss alle.»

Men koffertbærer Jonas snakker ikke sant!

Han sier at «mange av drivkreftene ikke umiddelbart kan styres med politikk», men underslår det faktum at Frankrike nettopp har styrt samme strømkrise nettopp med politikk. Frankrike har regulert og stoppet strømeksporten til utlandet. Og selvfølgelig kan salget av en strategisk råvare som olje og gass styres ved hjelp av politikk. Det er et spørsmål om politiske prioriteringer og handlekraft.

Men Støre, som nå er koffertbærer for EU, prioriterer EUs interesser fremfor norske interesser. Så enkelt er det.

Og når Støre, skylder på Putin og lite regn, underslår han det faktum at nedbøren har vært på normalkurven de siste to årene og at strømprisen var rekordhøy allerede lenge før Putin voldtok Ukraina. Saken er den at kraftprodusentene har solgt unna vannkraft for harde livet og at vi med utenlandskablene har importert europeiske strømpriser.

Men med løgn og fanteri, som da Norge ble lurt inn i EU gjennom EØS-bakdøra uten folkeavstemning, og med en stor sekk med oljepenger, har Gros koffertbærere kneblet grasrota og periferiprotesten mot de sentrale elitene. 

Og mens Jonas venter på regnet, sitter Slagsvold Vedum musestille og kniser for seg selv nede i potetkjelleren.