Alternativt Forum

‘Gaslightning’ er løst definert å forvrenge en persons oppfatning av virkeligheten, gjerne ved å presentere en falsk fortelling som virker plausibel eller leder oppmerksomheten bort fra det virkelige spørsmålet slik at en begynner å tvile på egne oppfatninger.

Begrepet er avledet fra filmen Gaslight, fra 1944 med Ingrid Bergman i hovedrollen. Det er en historie om en mann som lurer sin kone til å tro at hun har mentale problemer i den hensikt å stjele fra henne.

Gårsdagens partilederdebatt og dagens pressekommentarer oser av gaslightning. Politikerne lurer oss. Staten stjeler fra oss.

Med pressens hjelp prøver de å føre oss bak lyset, delvis ved å presentere en falsk forklaring på årsaken til de høye strømprisene, delvis ved å avlede oppmerksomheten bort fra det virkelige problemet og det grunnleggende faktum at de har gitt bort våre naturgitte komparative fortrinn til EU.

I gårsdagens partilederdebatt skyldte Jonas på Putin og lite vann i magasinene, men unngikk behendig å nevne at strømprisene begynte å stige lenge før Putin gikk inn i Ukraina. Han nevnte heller ikke det faktum at nedbøren de siste to årene har vært på normalkurven og at det er lite vann i magasinene av den enkle grunn at kraftprodusentene har solgt for mye strøm ut av landet.

Erna presterer å påstå at kun 10% av økningen i strømprisen skyldes kablene til Tyskland og Storbritannia, men unngikk like behendig å nevne at vi hadde lav strømpris helt til kablene koplet Sør-Norge til kontinentet. Hun prøvde heller ikke å forklare hvorfor Nord-Norge, som ikke er tilkoplet kontinentet, fortsatt nyter godt av lav strømpris. Som løgnalaget holder hun fast på det falske narrativt om at de høye strømprisene ikke har noe med kablene å gjøre.

All økonomisk teori og empiri tilsier at når to markeder slås sammen, vil den nye likevektsprisen være tilnærmet lik prisen i det største markedet. Og man behøver ikke være økonom for å forstå at Jonas og Erna ror for harde livet for å bortforklare egen inkompetanse og manglende evne til å utføre deres primære oppgave som folkevalgte norske politikere, å ivareta norske interesser.

De har rett og slett solgt ut en vesentlig del av felleseiet uten å spørre oss andre. Det prøver de nå å slippe unna med ved å tilbakeføre noe gjennom strømstøtten. Men de gjør det uten å gripe fatt i det grunnleggende problemet, at de har overlatt kontrollen over norsk energipolitikk til EU.

De gjør alt for å unngå å måtte innrømme egen inkompetanse og risikere å få deres karrierer som yrkespolitikere ødelagt. Om de må, betaler de gjerne mer i strømstøtte, men de søker for alt i verden å unngå å få EØS-avtalen og ACER-avtalen i spill. De er åpenbart livredde for å måtte stå skolerett i Brussel og Davos og risikere å få deres videre internasjonale karrieremuligheter ødelagt.

De prøver rett og slett å lure seg unna. Og de gjør det med hjelp av de statsstøttede norske mediehusene som er tilsynelatende kritiske til de høye strømprisene som vi alle føler på kroppen og som de likevel ikke kan benekte. Men de vokter seg vel for å komme inn hva dette egentlig dreier seg om, ‘inkompetente og løgnaktige politikere som har signert  kriminelt dårlige avtaler med EU’ og som i realiteten har gitt bort energipolitikken og våre komparative fortrinn til EU.

De tre elefantene i rommet, EU, EØS og ACER, nevnes knapt.