Alternativt Forum

Det skal i lengre tid ha pågått forhandlinger om å etablere overføringskapasitet av elektrisitet fra Norge til Belgia. Statsminister Jonas Gahr Støre og konsernsjef i Statnett, Hilde Tonne, har i møter med den belgiske statsministeren medvirket til dette.

På spørsmål fra Resett «om det har foregått forhandlinger mellom den norske og den belgiske regjeringen om å utvide strømoverføringskapasiteten mellom Norge og Belgia» svarer imidlertid Statsministerens kontor benektende at «Norge ikke har hatt noen slike forhandlinger med Belgia.»

Svaret fra SMK er merkelig og i beste fall villedende. Det har åpenbart foregått samtaler i lengre tid mellom norske og belgiske myndigheter om overføring av strøm til Belgia. Teknisk Ukeblad kunne 22. februar melde at det 16.2. til og med ble inngått en avtale om energisamarbeid mellom Norge og Belgia.

Avtalen omfatter blant annet havvind, karbonfangst og lagring og produksjon av hydrogen. Ifølge en pressemelding fra den belgiske statsministeren Alexander De Croo, ønsker Belgia seg på sikt en fremtidig strømkabel fra Norge til Belgia, eventuelt fra et norsk vindkraftfelt. Alexander De Croo møter Jonas Gahr Støre for å diskutere dette videre sammen med norske og belgiske energiaktører på oljemessa Offshore Northern Seas i Stavanger mandag.

Den belgiske statsministeren mener at Norge har all interesse av å bli knyttet til det europeiske nettet og at dette er et viktig steg for å bygge en energikoalisjon rundt Nordsjøen.

Det første er det vel tvilsomt om det er veldig mange i Norge som er enige i etter at vi nå har fått mer enn 20-doblet strømprisen i Norge som en følge nettopp av tilknytningen til det europeiske nettet gjennom kablene til Tyskland og England.

Så hva er det statsministeren driver med? Er han i ferd med å føre landets befolkning fra vondt til verre? Hva er det som egentlig foregår? Er han i ferd med å gi bort enda mer av strømmen vår til utlandet.

Vi vet at statsministeren er EU-føderalist på sin hals. Han gjør tilsynelatende hva som helst for å tekkes Brussel. Men om han etter de erfaringene vi nå har fått og det vi nå har lært, fortsatt ønsker å gi bort stadig mer av våre ressurser, vår nasjonale råderett og våre konkurransefortrinn til andre land, fortjener det personkarakteristikker vi kvier oss for å sette ned på papiret.

Det er en gammel tysk ambisjon om å få hånd om og kontroll med norsk energi. Tysk og engelsk kapital prøvde først å kjøpe opp vannkraften ved forrige århundreskifte. De skjønte allerede da hvilken verdifull og utømmelig Sareptas krukke den norske vannkraften representerte. Kloke politikere fikk imidlertid satt en stopper for det med Hjemfallsretten i 1909 og Konsesjonsloven i 1917. Deretter prøvde tyskerne å stjele den i 1940. Det lyktes heldigvis heller ikke.

Men mindre kloke politikere, først og fremst fra de to regjeringsbærende partiene Ap og Høyre, liberaliserte kraftmarkedet og vedtok Energiloven i 1991. Og med EØS-avtalen i 1994, Norges tilslutning til ACER og EUs tredje energimarkedspakke i 2018 ble norsk strømproduksjon formelt integrert i EUs indre energimarked uten forbehold. Veien ble, med norske politikeres hjelp, da lagt åpen for at tyskere og engelskmenn skulle få det de ikke klarte å få tak i 120 år tidligere.

Er det Belgia som nå skal få et sugerør i de norske vannmagasinene?