Alternativt Forum

Energiminister Terje Aasland ble radbrekket på Debatten i NRK av investor Øystein Stray Spetalen som åpenbart kan mer om hvordan energimarkedet i Europa fungerer enn en energiminister som enten bevisst lyver eller som lever i en alternativ virkelighet.

Vannmagasinene i Sør-Norge er ikke tomme pga. lite regn. Det har ikke vært tørrår, men tilnærmet normal nedbør i Sør-Norge de siste to årene. De er tomme fordi kraftleverandørene har tappet magasinene og solgt unna alt vannet til EU.

Fra å ha hatt Europas laveste strømpriser, har Sør-Norge nå tidvis hatt Europas høyeste. Det skyldes ikke Putin. Prisene begynte å stige lenge før krigen i Ukraina. Uten kablene ville Sør-Norge hatt like lave strømpriser som Nord-Norge har fortsatt.

Fra myndighetenes side blir det påpekt at kraftselskapene og landet har tjent stort på de høye strømprisene. Nå kommer det frem at de samme kraftselskapene går med store underskudd etter å ha spekulert med langsiktige kontrakter i det samme markedet.

Agder Energi tapte 2,8 milliarder på kraftspekulasjon i 2. kvartal og går med stort underskudd. 3. kvartal blir trolig enda verre. Det er ikke noe enestående tilfelle. Det var lenge en trøst at de høye strømprisene kommer stat og kommuner til gode. Det gjør de åpenbart ikke. Konsumenter og industri har fått rekordhøye strømpriser og overskuddet går til utenlandske spekulanter.

Riksrevisjonen driver ‘gaslighting’ og skal undersøke om Statnett og NVE har bygd ut tilstrekkelig nettkapasitet i stedet for å rette søkelyset på det som er saken, om Statnett og NVE har ført Stortinget og allmennheten bak lyset med falsk informasjon.

Flere politikere påsto at kablene ikke ville føre til vesentlig høyere strømpriser. Noen ønsket høyere strømpriser for å få fart på det grønne skiftet. Støre advarte om at det ville føre til dyrere strøm, men trenerer nå nasjonale tiltak og forsvarer ACER-avtalen med nebb og klør.

Støre viser til solidaritet med EU og krigen i Ukraina, men realiteten er at de norske strømleveransene er så små i forhold til EUs samlede energiforbruk at de kun har marginal betydning for EUs energisikkerhet. Der har gassleveransene større betydning.

EU legger derfor press på norske myndigheter for å få så mye billig norsk gass og elektrisitet som de kan få under henvisning til det indre marked og frihandelsprinsippene i EU. Samtidig er EU i ferd med å innføre proteksjonistiske prisreguleringer på importen av norsk gass. Resultatet er skyhøye strømpriser for norske forbrukere og norsk industri og reduserte inntekter fra gasseksporten til den norske staten.

EU forfekter frihandel og praktiserer proteksjonisme akkurat som det passer dem. Norske politikere aksepterer velvillig at Norge behandles som en råvareproduserende koloni. Pristak-utspillet fra EU representerer en ytterligere eskalering i stedfortrederkrigen mot Russland som eksponerer gassprodusenten Norge sikkerhetspolitisk i forholdet til Russland.

Etablerte media underslår sammenhengene og fornekter fakta. De legger skylden på Putin og fremstiller høye strømpriser som positivt for det grønne skiftet. Kunnskap om energimarkedet, kontradiksjon og normal presseetikk er med få unntak (Nettavisen) tilnærmet fraværende. De redaksjonelle kommentarene minner mest om den statskontrollerte pressen i Øst-Tyskland under den kalde krigen.

Storbritannia går vinteren i møte med energipriser på 12 % av medianinntekten. I Tsjekkia er det demonstrasjoner i gatene for første gang siden roserevolusjonen. I Tyskland blir matkøene i Berlin stadig lengre og i takt med at ropene fra den grønne woke-bevegelsen blir stadig høyere. Dette angår hele Europa, og Norge mer enn de fleste andre land som en følge av vår rolle som alternativ leverandør av gass, og som en følge av vårt kalde klima og ensidige elavhengighet av egen vannkraft.

Dette aksentuerer Norges utsatte geopolitiske beliggenhet i tilfelle ytterligere eskalering av krigen i Ukraina, noe vi på ingen måte kan utelukke. Presset fra EU for å produsere gass og strøm til dem billigst mulig er ikke bare i strid med EØS-avtalen og det indre marked, men eksponerer også Norge sikkerhetspolitisk.

Dette er urovekkende. Den utenrikspolitiske situasjonen er meget labil. Tilliten til regjeringen er svekket. Vi har et politisk lederskap som har rotet det til, som ikke vil se fakta i hvitøyet og som ikke evner å ta tak og forsvare norske interesser.