Alternativt Forum

Jeg har sagt opp Aftenposten for lenge siden, men snikleser den fortsatt. Jeg vil nødig støtte ensidig kampanjejournalistikk økonomisk, men mener det er en viktig samfunnsoppgave å avdekke hvordan den etablerte pressens ensretting systematisk bidrar til å fordreie vår virkelighetsoppfatning, forlede leserne og dermed undergraver demokratiet og velgernes mulighet til å foreta opplyste valg.

Røkke og andre sosialdemokratiske pirater

Aftenposten (15.9.) er et godt eksempel. I lederartikkelen på side 2, tar Aftenposten opp kritikken Røkke (Ap) har fått for å flytte til Sveits, og viser til Hadia Tajik (Ap) som kaller det «litt pussig at pengesterke mennesker flytter ut av landet for å slippe å bidra til fellesskapet de har hatt glede av å bygge næringsvirksomhet i».

Det vises også til Torgeir Knag Fylkesnes (SV) som sier at det er «dessverre vanlig å flytte til Sveits for å unngå å betale skatt, og å flytte formue for å unngå å bidra til fellesskapet.» Og LO-leder Peggy Hessen Følsvik (SV) som sier til DN at Røkke «ser det som sin viktigste oppgave å fylle frakkeforet med mest mulig penger.»

Det kan være tilfeldig, men det virker påfallende at Aftenposten trekker frem nettopp disse som moralske sannhetsvitner. Det er merkelig og i det minste «litt pussig», fordi nettopp Tajik og Fylkesnes ser ut til å ha vært blant de på Stortinget som har gjort mest  «for å unngå å bidra til fellesskapet» i forbindelse med svindelen knyttet til pendlerboligsakene.

Det er også «litt pussig» at Aftenposten heller ikke nevner med et pip at LO-leder Peggy Hessen Følsvik også så til de grader har klart å «fylle eget frakkefor med mest mulig penger». Hun har en lønn på drøyt to millioner kroner. Det er fire ganger så mye som lønna til et gjennomsnittlig LO-medlem.

Aftenpostens leder nevner heller ikke med et pip at mens Hadia, Torgeir og Peggy får sin lønn betalt av fellesskapet, så betaler Røkke lønna si sjøl. Han er riktig nok en sjørøverkapitalist av ‘godt gammelt merke’ som i årevis har snurret et forfengelig og lettkjøpt sosialdemokrati rundt lillefingeren, men han har også bidratt til verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser, noe vel de tre førstnevnte vanskelig kan påberope seg.

Når Aftenposten på denne måten og uten motforestillinger lar tre av venstresidens fremste tillitsvalgte få rope ut sin moralske indignasjon fra minaretens høye tårn uten motforestillinger, bidrar avisen til å hvitvaske tre av de som har vært blant de iherdigste til å fylle eget frakkefor på fellesskapets bekostning. Og nettopp det er trolig hovedhensikten, ikke å belyse det faktum at de selv i årevis har latt seg forføre av en piratkapitalist som bare er enda mer pirat og enda sleipere enn dem selv.

Georgia Meloni i Italia settes i bås med Mussolini

En skulle tro at Aftenpostens forsvar av den etablerte politiske eliten har noe med elitesirkulasjon og den ensidige rekrutteringen til pressekorpset å gjøre, eller at det hele var koordinert og konspiratorisk styrt fra en hule i fjellene i Davos. Selv om den journalistikken som serveres med få unntak ofte er så ensidig og blottet for kontradiksjon og presseetikk at den minner om Stasi-propagandaen i Øst-Tyskland under Den kalde krigen, heller jeg foreløpig fortsatt til de to første forklaringsfaktorene, skjønt en kan noen ganger begynne å lure.

For over hele s.3 har Christina Pletten spalteplass i en uvanlig ensidig og kunnskapsløs artikkel om Giorgia Meloni. Vinklingen overrasker for så vidt ikke. Pletten er fra før kjent for sin kunnskapsløse dekning av amerikansk innenrikspolitikk og hennes partiske, men politisk korrekte dekning av presidentvalget i USA. Meloni ligger an til å bli valgt til ny statsminister i Italia og bør, ifølge Pletten, «bekymre alle som bryr seg om demokrati».

Pletten viser til at partiet Meloni leder, Fratelli d’Italia, har «røtter i Mussolinis fascistbevegelse» og at «noen av medlemmene har vist en forkjærlighet for brunkantet nostalgi». Taktikken er velkjent. De som stiller spørsmål ved høy innvandring, wokegalskapen og klimahysteriet og Aftenpostens narrativ, brunbeises promte som nazister og fascister. Det var det samme Pletten gjorde med 75 millioner amerikanere som stemte på Donald Trump.

Studér Arbeiderpartiets nære forbindelser til Komintern og Stalins-skrekkvelde i mellomkrigstiden, den nasjonalistiske fløyen og Bondepartiets (Sp) tilnærming til NS, og ikke minst Aftenpostens egen historikk. Aftenposten tjente gode penger på spre nasjonalsosialistisk propaganda og å løpe okkupasjonsmaktens ærend under krigen.

Om en skulle ta i bruk Plettens journalistiske virkemidler vil det ikke være vanskelig å brunbeise både hele den sittende regjeringen samt Aftenpostens egen redaksjon, inklusive Christina Pletten selv, hvis skriverier likner mer på ren politisk agitasjon og propaganda enn på det vi tradisjonelt forbinder med journalistikk.

Brunskvetting

For Christina Pletten brunskvetter til alle kanter. Hun påpeker at Meloni har knyttet tette bånd til Donald Trumps MAGA-bevegelse, og Ungarns statsminister Viktor Orban. Og hun skvetter på Sveriges nå nest største parti, Sverigedemokraterna.

Alle som har andre synspunkt eller er kritiske til innvandring, islam, woke, #metoo, BLM og EUs energiregime er altså nazister og fascister i hennes og antakelig også i Aftenpostens verden?!

Som om det ikke er nok, henter Aftenposten nok en gang frem jokeren i brunskvettingskortstokken, Donald Trump. Over hele s. 4 og i krigstyper slår Aftenposten opp noe som fremstår som en antakelig foreløpig anmeldelse av en bok om Trump som kommer ut neste måned.

Det er altså ikke en riktig bokanmeldelse. Den som har skrevet artikkelen kan ikke enda ha lest boken. Men det skal visstnok fremgå av boken at Trump «skal ha nektet å forlate Det hvite hus». Boken skal inneholde «oppsiktsvekkende uttalelser fra Donald Trump! Samtidig skrur etterforskningen av valgrabalderet i 2020 seg til,» heter det. Veldig oppsiktsvekkende! Snakker om avisfyll og å koke suppe på en spiker.

Min amerikanske hjemmelsmann har et litt annet syn på saken og forteller meg på telefonen «It’s all a whole load of crap. Det er ganske vilt det som skjer. Hele statsadministrasjonen er politisert. FBI prøver å få Trump stilt for retten slik at han ikke kan stille til valg på nytt. I så fall vil Ron DeSantis stille for republikanerne, and he will win with a landslide», sier min amerikanske hjemmelsmann. Han er riktignok selv republikaner og klart partisk, men representerer et alternativt syn på hva som skjer i amerikansk politikk som sjelden eller aldri blir gjengitt i Aftenposten eller i andre norske hovedstrømsmedia for den saks skyld.

En sak har som kjent to sider, men norske lesere får til stadighet bare servert den ene siden av saken.

Aftenposten brunskvetter, men pisser i motvind

Aftenposten, med sin ensidige og partiske journalistikk, mangel på kontradiksjon og stadige stigmatisering av meningsmotstandere representerer et demokratisk problem. Avisen bidrar til å tilsløre og å undergrave ytringsfriheten og dermed demokratiet.

Det spørs imidlertid om ikke Aftenposten skvetter aller mest på seg selv. Hvem gidder vel å betale for slikt nå etter hvert som det ene politisk korrekte narrativet etter det andre blir avkledd i andre medier?

For Aftenpostens redaksjon skjønner åpenbart ikke det nye mediabildet. Det inneholder mye rart, men representerer en mulighet for kontradiksjon og en revitalisering av det demokratiske ordskiftet. Aftenposten skjønner ikke at avisen pisser i motvind og at vinden øker i styrke.