Alternativt Forum

Gassrørledningene, Nordstream 1 og Nordstream 2, er sprengt på tre forskjellige steder. Det står gass i de hhv. 1222 og 1234 km lange gassrørledeningene. De er imidlertid ikke operative etter at Nordstream 1 ble stengt av russerne og Nordstream 2 aldri kom i drift. De fysiske skadevirkningene er således begrensede.

Men de politiske signalene er sterke. For dette er åpenbart ingen tilfeldighet eller ulykke. De tre eksplosjonene er registrert ved målestasjoner både i Sverige og i Norge og det er slått fast at de ikke skyldes jordskjelv eller andre naturlige årsaker. Det er åpenbart en villet handling som med overveiende sannsynlighet er utført av Russland, som på sin side stiller seg uforstående til det hele.

Dette fremstår som et signal fra Russland til Norge og til EU om at Russland uforhindret kan skru av gassrørledningene og strømkablene fra norsk sektor i Nordsjøen til Europa nøyaktig når de vil og uten å bli hindret.

Det begynte med avrivningen av den 1500 km lange fiberkabelen tilhørende Space Norway mellom Svalbard og fastlandet mellom 5.-7. januar i år. Det er ikke bevist, men mye tyder på at det var en russisk tråler som befant seg i farvannet på det tidspunkt, antakelig på oppdrag fra russiske myndigheter og som rev av kablelen, trolig for å eksponere norsk sårbarhet.

(Det meldes fra Norsk Nasjonal Seismisk Nettverk i Bergen i morgentimene onsdag, om en ny seismisk hendelse i farvannet rett vest for fiberkabelen fra Svalbard.)

De mange observasjoner av uidentifiserte droner over norske oljeinstallasjoner i Nordsjøen den senere tiden, må trolig også ses i denne sammenheng. Etter at Norge har overtatt for Russland som hovedleverandør av gass til Europa, er de uidentifiserte dronene trolig også å betrakte som et signal om at Russland relativt enkelt kan sette oljeinstallasjonene i Nordsjøen ut av spill i løpet av få minutter. Det skal bare et par håndfuller presisjonsstyrte kryssermissiler til.

Gjennom våpenforsyningene til Ukraina er Norge involvert i en stedfortrederkrig mot en stormakt som vi deler grense med. Gjennom handelsrestriksjonene er vi i en handelskrig med en nabo og viktig handelspartner. I kraft av vår strategiske beliggenhet og vår rolle som gasseksportør er vi i ferd med å bli bragt inn i krigens episenter.

Dette er å betrakte som en ytterligere eskalering og et ikke uventet strategisk skifte i krigen i Ukraina. Det eksponerer og setter Norge i en særstilling gjennom å trekke forsyningen av norsk gass og elektrisitet til Europa direkte inn i krigføringen.

Her er det åpenbare militære mottrekket å resolutt iverksette en intensiv overvåking og patruljering av norske oljeinstallasjoner og infrastruktur i Nordsjøen, både under og over vann og med kapasiteter i luften.

Problemet er bare at avstandene er enorme og at vi har så få relevante og lite tilgjengelig kapasiteter som en følge av politikernes mangeårige neglisjering av Forsvaret; 1 operativ og tilgjengelig fregatt, 2 av 4 ubåter som var utdaterte allerede for 20 år siden og 3 Poseidon P8 overvåkingsfly, men som først er operative tidligst i august til neste år!

Når krisen er et faktum og krigen banker på døren kan vi ikke vente et år på å reagere! Våre politiske ledere kan i en slik situasjon heller ikke fomle slik Støre nå gjør ved å vise til at «politiet har styrket innsatsen» og «at oljeselskapene selv har ansvaret for den fysiske sikkerheten til oljeinstallasjonene i Nordsjøen».

Som en følge av mange års forsømmelser står vi svært dårlig rustet, både militært og politisk til å takle den aktuelle trusselen.