Alternativt Forum

Handelssanksjonene mot Russland virker dårlig og slår tilbake på de vestlige land selv.

Mens EU er på vei inn i en dyp resesjon med stigende inflasjon, har Russland funnet nye markeder og styrket sin handelsbalanse samtidig som mye tyder på at aktivitetsnivået i Russland er på vei opp.

Vedlagte video er laget av franskmenn og er basert utelukkende på vestlige og amerikanske kilder som Goldman Sachs, S&P Global og The Economist. Det kan vanskelig beskyldes for å være russisk propaganda.

Konklusjonen er talende. Det går ad undas i EU, mens Russland faktisk klarer seg bedre og bedre,ikke minst takket være handelssanksjonene som EU og USA har iverksatt. Sanksjonene, som skulle tørke ut den russiske krigsinnsatsen og finansieringen av krigføringen i Ukraina, har ført til det stikk motsatte.

Russland er (som Norge) et råvareeksporterende land og eksporterer olje, gass, trevarer, mineraler og metaller samt en rekke industri- og landbruksprodukter som er etterspurt over hele verden. EU-landene er i stor grad avhengig av import av de samme råvarene.

Den oljen som tidligere gikk til EU, går nå til Kina, India, Sri Lanka, Bangladesh, Singapore, Cuba og Pakistan til priser som er 20-30 dollar fatet lavere enn Nordsjøoljen. Det Russland har tapt i volum, har de mer enn tatt igjen i verdi. Derfor virker ikke EUs sanksjoner overfor Russland på samme måte som handelssanksjonene mot Iran og tidligere sanksjoner mot Irak.

Den russiske handelsbalansen er tredoblet til 167 milliarder dollar i første halvår 2022, først og fremst takket være økningen i prisen på olje og gass, men også på råvarer generelt. Og etter at Saudi Arabia og OPEC, til Joe Bidens store ergrelse, besluttet å kutte oljeproduksjonen med 2 millioner fat per dag fom. november, er det liten grunn til å tro at oljeprisen vil falle og at de russiske statsfinansene vil svekkes i overskuelig fremtid.

Russisk industri går også bra. Iht. IMFs oktober-rapport forventes veksten i Russland å være på 3,4% i 2022 med en moderat tilbakegang til 2,3 prosent i 2023, noe som i realiteten innebærer at Russland har tilpasset seg de vestlige handelssanksjonene og styrt handelen mot nye marked.

Og The Economist kan melde at mens Russland er på vei ut av resesjonen, er EU på vei inn i den. Ifølge Goldman Sachs er aktivitetsnivået i russisk økonomi nå på vei opp, mens resesjonen er tiltakende i EU. Tall fra S&P Global bekrefter det samme.

Inflasjonen, som var på 18 prosent i Russland i april, falt til 13,7 prosent i september. Til sammenlikning var den på 10,9 prosent i EU, med Estland på topp på 24,1 prosent, men er nå sterkt stigende i hele EU-området.

Det synes nærliggende å trekke den konklusjon at russisk økonomi faktisk er i en bedre tilstand enn de europeiske økonomiene, samt at det i stor grad er selvforskyldt og et resultat av de vestlige sanksjonene. Sanksjonsregimet har vært en ren fiasko og slår nå tilbake på EU og USA med full tyngde.

Det synes også nærliggende å trekke den konklusjon at det er liten grunn til å undervurdere russernes utholdenhet og økonomiske evne til å føre en langvarig krig i Ukraina. Vestlige ledere viser seg som strategisk svake i konfrontasjonen med et kalkulerende russisk regime som ikke bare består av en despotisk Putin alene, men av et lederskap og en statsforvaltning som man i Vesten har en tendens til å sterkt undervurdere.

At EU under henvisning til det grønne skiftet har avviklet tradisjonell energiproduksjon til fordel for alternativ energi som verken er utbygd, tilgjengelig eller stabil, bekrefter bildet av en politisk elite i Vesten som har skrinlagt realpolitikken til fordel for identitetspolitikk og wokegalskap.

At de samme politiske lederne med åpne øyne har gjort seg så til de grader avhengig av import av en strategisk råvare som gass fra Russland som gjennom to ti-år har vist stadig sterkere ekspansjonistiske tendenser, understreker dette ytterligere. Når det nå iverksettes et handelsregime som først og fremst rammer EU-landene selv, vitner det både om utstrakt arroganse og utenrikspolitisk inkompetanse.

Og verst av alt er det at de samme lederne demonstrerer sin ulidelige inkompetanse ved å ta så lett på faren for ytterligere eskalering og bruk av kjernevåpen med de konsekvenser det kan få ikke bare for Ukraina, men for Europa og for resten av menneskeheten. Det er nesten ikke til å tro.