Alternativt Forum

Kjære Donald,

Jeg har stått ved din side helt siden du startet valgkampen i 2015.

Ikke fordi du er så veldig sympatisk. Nesten alle mine norske venner ville stemt på Kamala Harris om de kunne stemt. De hevder at du har klare narsissistiske trekk. Heller ikke fordi du er så diplomatisk i dine mange merkelige og til dels provoserende utspill.

Men fordi du står på den jevne amerikaners side i opprøret mot de donorstyrte politiske elitene på begge sider i Kongressen. Og fordi du forsøker å få en slutt på de endeløse amerikanske krigene i andre verdensdeler.

Til forskjell fra ekkokammerkommentariatet i narrativstyrte media, lyttet jeg til mine amerikanske venner og den amerikanske grasrota heller enn til amerikanske media og det norske kommentariatet. Jeg var en av de få som forutså at du kom til å vinne valget i 2016.

Jeg sa det samme i 2020, men vi ble begge lurt av Mark Zuckerberg, som brukte 419,5 millioner dollar på å mobilisere valgdeltakelsen til demokratene i de avgjørende svingstatene og valgkretsene.

Det var ikke ulovlig. Men det var valgpåvirkning. Og det var juks. 4,5 milliarder kroner er ganske mye penger, selv i en amerikansk valgkamp. Du hadde i det vesentlige rett. Valget i 2020 ble ikke stjålet. Det ble kjøpt av Mark Zuckerberg.

Jeg meldte også at du kom til å vinne valget i 2024, dersom ikke Demokratene fant på nye ‘dirty tricks’. Det fikk de ikke anledning til, i hvert fall ikke i samme omfang som i 2020. Du vant med klar margin.

Det var lett å spå, fordi avstanden mellom den politiske eliten i Washington og den jevne mann i gata, industriarbeiderne i rustbeltet og bøndene på landsbygda, var bare blitt enda større i løpet av de 4 årene ‘Sleepy Joe’ gjemte seg i kjelleren.

Da alderssløvsinnet til Joe ikke var til å skjule lenger, og da flåsete Kamala Harris overtok stafettpinnen og etter skuddene i Barnes, var det egentlig ‘plain sailing’ til en overlegen valgseier, til tross for at meningsmålingene og kommentariatet mente det motsatte helt til det siste. USA-kartet gikk fullstendig i rødt.

Og nå, etter at du tiltrådte for to måneder siden, har du levert over all forventning og i et tempo som fullstendig har tatt pusten både fra woke demokrater og fake media. Det er en sann fryd.

Du har så godt som stengt grensen for ulovlig innvandring og er godt i gang med å returnere illegale kriminelle innvandrere. At noen mener dét ikke er en god ting, er meg en gåte.

Skulle ønske vi hadde politikere med tak i, som gjorde det samme i Norge. I forhold til folketallet er vi blant landene i Europa med den største muslimske velferdsinnvandringen. Den bryter ned samfunnet og koster norske skattebetalere vanvittige beløp.

At du nå tvinger frem en løsning på krigen i Ukraina, og dermed bidrar til å forhindre ytterligere eskalering med fare for en tredje verdenskrig og et kjernefysisk ragnarokk, er i min bok en bragd av dimensjoner.

Den politiske eliten i Europa bruker krigen for alt den er verdt for å unnskylde egen feilslått politikk når det gjelder innvandring, klima- og energipolitikken og for å forhindre at EU går fullstendig i oppløsning.

Din innsats for å få slutt på krigen kvalifiserer, etter min mening, til mer enn Nobels Fredspris!

En pris, Obama, den amerikanske presidenten som har bombet mest etter andre verdenskrig, fikk etter knapt et år i presidentstolen. Men en pris, du nok aldri kommer til å få.

Og du tar tak i bistanden, wokegalskapen i utdanningssektoren og pengesløseriet i offentlig forvaltning på en brutal, men effektiv måte, som vi mer enn kunne trengt i Norge.

Andelen av arbeidsstyrken som er ansatt i offentlig sektor i Norge er dobbelt så stor (30 %) som i USA (16 %)! Om USA trenger DOGE, trenger vi det dobbelt så mye her.

At du bruker de pressmidlene du har, for å få slutt på de mexicanske kartellenes narkotika- og fentanylsmugling over grensen fra Mexico, er det ikke vanskelig å gi sin tilslutning til.

Det dør hvert år flere amerikanere som en følge av narkotikamisbruk enn det døde under hele Vietnamkrigen. Det er i det hele tatt påfallende at ingen amerikanske presidenter har tatt tak i dette før.

Og at du tar i bruk tariffvåpenet mot EU, for å harmonisere diskriminerende tollsatser mot USA, er heller ikke så vanskelig å forstå. Jeg ville gjort det samme.

EU har f.eks. 4 ganger så høy tolltariff (10 %) på import av amerikanske biler som USA har på import av europeiske biler (2,5 %), og langt høyere toll på import av f.eks. kylling.

I Norge har vi et ‘landbruksvern’, som innebærer flere hundre prosent toll på import av en rekke landbruksprodukter.

Tollen på meieriprodukter kan være opp til 625 %, på lammekjøtt omtrent 429 % og på kylling 425 %. Så her kan Jonas, Erna og Trygve Slagsvold Vedum bare klappe igjen.

At du omsider har fått presset de europeiske NATO-landene til å ta deres forholdsvise andel av forsvarsbyrden og leve opp deres forpliktelser i NATO, er det heller ikke vanskelig å applaudere.

Det skulle Norge og EU ha gjort for lenge siden. For nå er vi for alle praktiske formål i krig med Russland samtidig som forsvaret i Norge og i EU er redusert til en brøkdel. Det vil ta minst 10 år å bygge det opp igjen.

Jeg forsvarte deg til og med etter den famøse pressekonferansen med Zelensky i Det hvite hus, etter å ha fått med meg hele konteksten og bakgrunnen og alt det som narrativstyrte media underslo.

Og jeg tiltrer 100 % leksen som Visepresident J. D. Vance ga europeiske statsledere under sikkerhetskonferansen i München 14. februar, hvor han i klartekst meldte at de har satt demokratiet på spill:

«Hvis dere løper i frykt for deres egne velgere, er det ingen ting Amerika kan gjøre for dere, eller for den saks skyld, ingen ting dere kan gjøre for det amerikanske folk.»

Den satt! For EU beveger seg nå i totalitær retning og kan best sammenliknes med Sovjetsamveldet mht. reguleringer og sentralisert styring fra Brussel. Og med det fjerner den politiske eliten i Europa seg bare stadig lenger og lenger fra deres egne velgere.

Ditt mandat fra den amerikanske grasrota utfordrer de politiske elitene i USA. Det gir også håp for Europa. Det er godt å vite at vi har allierte på den andre siden av Atlanteren når vi ikke har det her.

Men en ting gjør meg dypt urolig.

Jeg skjønner at du er bekymret for at kineserne etablerer seg i Panama, og at det kan utgjøre en trussel mot ferdselen gjennom den strategisk viktige Panama-kanalen.

Jeg har til og med en viss sans for at Mexicogulfen like gjerne kan hete Amerikagulfen, men skjønner ikke at det er noen vits i å mase om det.

Men jeg liker ikke når du sier at Canada, USAs nærmeste nabo og allierte, burde bli en del av USA eller når du omtaler den kanadiske statsministeren i nedlatende vendinger som ‘Guvernør’. Jeg likte heller ikke Trudeau, men det får være grenser.

Det vitner om dårlig humor eller mer dyperegående personlighetsforstyrrelser, forhåpentligvis heller det første enn det siste, selv om jeg må innrømme at jeg er usikker.

Og jeg har overhodet ingen sans for dine uttalelser om å annektere Grønland. Det er så hinsides og på siden, at jeg har vanskelig for å ta det inn.

Men som alltid i sånne sammenhenger, når media så til de grader kjører sitt eget narrativ, kan det det kan være nyttig å starte med hva du faktisk har sagt:

Første gang du begynte peset vedrørende Grønland, var under din første presidentperiode i 2019, da du sa at det å kjøpe Grønland fra Danmark «i hovedsak er å betrakte som en eiendomshandel».

Det er selvsagt bare tull!

I desember 2024 skrev du på Truth Social at «Det er absolutt nødvendig for USAs sikkerhet og  (den vestlige) verdens frihet å ha kontroll over Grønland».

Det er riktig, men det har USA allerede. USA har hatt Thule-basen i nord-vest siden 1951 og kan ekspandere sin tilstedeværelse mer eller mindre etter eget ønske.

7. januar, etter at Trump Jr. hadde besøkt Grønland, skrev du igjen på Truth Social at, «Grønland er et fantastisk sted, og at folket der vil ha store fordeler, hvis og når, Grønland blir en del av USA. Det er en deal som må finne sted.»

‘In your dreams!’ Det kommer ikke grønlenderne til å gå med på.

Under en pressekonferanse senere samme dag sa du at du «ikke ville utelukke bruk av militære eller økonomiske tiltak» for å overta Grønland. Under en pressekonferanse senere samme dag truet du med å utsette Danmark for tolltariffer.

‘What!? Are you nuts?’ Vil du ta land fra allierte Danmark som har stått side ved side med USA siden andre verdenskrig? I så fall er NATO ferdig som forsvarsallianse.

Ombord på Air Force One 26. januar sa du du at; “Jeg tror vi kommer til å få det (Grønland). Og jeg tror at befolkningen på Grønland er med oss. Jeg vet ikke riktig hvilke rettigheter Danmark har til Grønnland, men det ville vært en særdeles uvennlig handling av Danmark om de motsatte seg det fordi hensikten er å beskytte den frie verden. Det er ikke for oss (USA), men for den frie verden. Det har ingen ting med USA å gjøre annet enn vi er de eneste som kan sikre friheten.»

Legger merke til at du her er blitt mer tentativ og mindre pågående. Det er positivt, og det ble ytterligere understreket i din tale til Kongressen 4. mars hvor du i en direkte appell til grønlenderne sa at:

«Vi støtter deres rett til å bestemme deres egen fremtid, og hvis dere skulle velge det, så er dere velkomne til å bli en del av Amerikas Forente Stater. Vi vil sørge for deres sikkerhet. Vi vil gjøre dere rike. Og sammen vil vi kunne ta Grønland til høyder dere aldri tidligere har trodd var mulig. Vi trenger Grønland for å ivareta sikkerheten nasjonalt og internasjonalt, og vi jobber med alle involverte for det. Men vi trenger Grønland først og fremst for å ivareta sikkerheten i verden, og jeg tror vi vil få Grønland. Vi vil få Grønland på den ene eller den andre måten. Det er en veldig liten befolkning, men et veldig, veldig stort stykke land. Og det er veldig viktig for den militære sikkerheten.» (Mine uthevninger.)

Den 13. mars under møte med Mark Rutte, NATOs nye generalsekretær, sa du, «Ja, jeg tror det vil skje. Vi vil snakke med deg (Rutte). Vi trenger Grønnland når det gjelder internasjonal sikkerhet. Danmark er langt unna. Vi har en god del soldater, kanskje vil du se flere og flere soldater dra der (til Grønnland). Ikke vet jeg.» (Mine uthevinger.)

Og i dag 28.3. under besøk til den amerikanske basen i Thule har Visepresident J. D. Vance kritisert Danmark for ikke å ivareta sikkerheten på Grønland og gjentatt amerikanske posisjoner.

Danskene er rystet. Vi er rystet på denne siden av Atlanteren. Og det av forståelige grunner. Sånt språk er uhørt blant allierte.

I en sivilisert post-kolonial såkalt regelbasert vestlig verden, kunne vi aldri i vår villeste fantasi forestille oss at USA, vår viktigste allierte siden 1941, skulle ønske å annektere territorium tilhørende et annet NATO-land. Er det virkelig det du mener?

Jeg har vanskelig for å tro det.

Og hvorfor i Herrens navn skulle vel USA ønske å annektere Grønland annet enn for å pleie ditt ettermæle som president?

Vel er det slik at Grønland er viktig for USAs sikkerhet. Og vel er det slik at kineserne nå betraktes som USAs største sikkerhetsutfordring, og at både de og russerne posisjonerer seg i Arktis.

Men om USA ønsker å øke sitt militære nærvær på Grønland, vil verken Danmark eller noen andre i NATO ønske å forhindre det. Det vil tvert i mot bli ønsket velkommen.

USA etablerte Thule Air Base i 1951, og basen har spilt en viktig rolle når det gjelder overvåkingen av Arktis og som en del av USAs missilforsvar (Ballistic Missile Early Warning System).

Under den kalde krigen kunne basen huse opp mot 7.000 militært og sivilt ansatt personell. I dag antas det at det er mellom 500-1000 amerikanere ved basen, som har fått fornyet strategisk betydning som en følge av Russland og Kinas økte tilstedeværelse i nordområdene.

Det er like mye USA som har skalert ned den militære tilstedeværelsen på Grønland som det er Danmark. Å beskylde Danmark for ikke å ivareta sikkerheten er således kun et påskudd til å underbygge Trumps argumentasjon.

Og når det gjelder tilgangen til sjeldne mineraler, er det lite som stopper eventuelle amerikanske investeringer annet enn et særdeles utfordrende klima, en særdeles vanskelig logistikk og krevende miljøkrav, noe som i overskuelig fremtid innebærer at det trolig vil være mer hensiktsmessig å utvinne sjeldne jordarter og kritiske mineraler fra mer tilgjengelige steder, bl.a. i USA.

Etter å ha lært deg og retorikken din å kjenne nå i en periode på nesten 10 år, tror jeg at det er mer rimelig å lese deg omtrent slik:

Du er en transaksjonsorientert realpolitiker. Du vil ‘Make America Great Again.’ Men du har noen personlighetstrekk som her kommer gjennom med full tyngde og de taler ikke til din fordel. Du gir bengen i all diplomatisk takt og tone. Det er for så vidt greit. Men sikkerhets- og alliansepolitikk er trolig et stykke unna ditt kompetanseområde.

Dine rådgivere i State Department og Pentagon har imidlertid fortalt deg at Grønland i nord, på samme måte som Panama-kanalen i sør, er strategisk viktig for USA, og at det er på tide å demme opp for den økte innflytelsen i USAs nærområder fra kineserne og russerne.

Så har du tenkt at det stemmer med MAGA-doktrinen, og at det hadde vært flott å kunne bli den presidenten som økte USAs territorium tre ganger Texas’ størrelse ved å gjøre Grønland til USAs 51. stat. Men her kommer eget ego i veien for landets interesser. Det er ikke i USAs interesse å bryte ned NATO.

Selv om de europeiske NATO-landene kan kritiseres for ikke å ha oppfylt deres økonomiske forpliktelser i NATO, er det klart at Europa og USA står sterkere sammen enn hver for seg.

Du har allerede fått demmet opp for  kineserne i Panama og Mexicogulfen heter nå Amerikagulfen. Du hadde kanskje likt Trumpgulfen enda bedre, men jeg er glad for at du ga deg på den.

Uansett, Grønland kan du bare glemme! Og det kan synes som om du etter hvert har forstått det selv også, jfr. dine seneste mer modererte uttalelser, bl.a. fra møtet med Mark Rutte 13.3.

Grønland går mot uavhengighet fra Danmark, men grønlenderne ønsker ikke å bli en delstat i USA. Det ble tydelig demonstrert under valget på Grønland nettopp.

Om du ønsker å øke USAs militære tilstedeværelse på Grønland, er det bare å gjøre det. Og få gjerne på plass en mineralavtale tilsvarende den som ble inngått med Norge 30. september i fjor. En tilsvarende ligger på forhandlingsbordet i Ukraina. Begge deler vil bli ønsket velkommen både i Nuuk, København og i Brussel.

Men glem det røret med å gjøre Grønland til en amerikansk delstat. Og slutt med mer eller mindre eksplisitte trusler mot en alliert. Det er verken i USA eller Vestens interesse.

Skulle grønlenderne på et senere tidspunkt ønske å bli en amerikansk delstat, er det greit. Men det kommer trolig ikke til å skje. I mellomtiden, ligg unna Grønland!