Alternativt Forum

Apokalypsens fire ryttere kommer med pest, hungersnød, krig og død.

Vi kjenner dem fra Johannes’ åpenbaring og forestillingen om det endelige apokalyptiske slaget før verdens undergang.

«Og de fikk makt over den fjerde del av jorden til å drepe med sverd og hungersnød og pest og ved villdyrene på jorden.» (Åp 6:8)

I disse dager galopperer apokalypsens fire ryttere ‘over den fjerde del av jorden’, i hvert fall over hele den vestlige del av verden. De rir også i våre gater. Men den femte rytteren er den farligste.

Det begynte tidlig på 1990-tallet med Sovjetunionen og kommunismens kollaps og med reform- og åpningsperioden i Kina. I Vesten trodde man at Russland og Kina var på vei til å bli stabile demokratier, og at USAs rolle som verdens ledende stormakt ikke kunne utfordres. Begge deler var feil.

Russland og Kina ble mer integrert i det globale samfunnet, men utviklet en sentralisert rovdyrkapitalisme som brakte velstand til store deler av befolkningen. Men de utviklet seg ikke til å bli demokratier. De utviklet seg begge i totalitær retning.

Kinas økonomi ble raskt den nest største i verden. Kina utfordrer nå USAs rolle som verdenshegemon, slik USA utfordret og overtok Storbritannias rolle som verdens ledende stormakt for drøyt hundre år siden.

I Vesten er vi inne i et omfattende historisk paradigmeskifte. De økonomiske problemene tårner seg opp. Det demokratiske underskuddet vokser. Og det kulturelle og moralske forfallet er enormt.

Det skyldes delvis endrede varestrømmer, endrede maktforhold mellom statene i internasjonal politikk. Men det er en utvikling som i stor grad er selvforskyldt.

Den vestlige sivilisasjon er satt i brann. Det er selvantent. Det kan synes som om apokalypsens fire ryttere er på tokt over hele den vestlige verden.

Den ene rytteren har brakt krigen tilbake til Europa.

Krigen i Ukraina er blitt en stedfortrederkrig mellom Russland og NATO. Den eskalerer stadig. Faren for en tredje verdenskrig eller et kjernefysisk ragnarok, ved misforståelse eller med overlegg, er større enn noensinne.

Den kunne trolig vært unngått om vestlige ledere hadde vist større forståelse for å etablere en felles sikkerhetsstruktur i Europa, og latt være å ekspandere NATO så raskt inn i tidligere russisk interessesfære.

Krigen går nå på tredje året. Vi har vennet oss til den. Men faren for at den også kan komme hit, er overhengende. Få bryr seg. Heller ikke våre ledere.

Det norske Forsvaret anno 2024 er i dårligere forfatning enn det var i 1940. Samtidig er vi for alle praktiske formål i krig med en stormakt vi deler grense med.

Den andre rytteren er i ferd med å gi det vestlige demokratiet banesår.

Både USA og Europa har de siste tiårene beveget seg klart i autokratisk retning. Det har skjedd umerkelig og gradvis over tid.

Kongressen i USA blir styrt av donordrevne politikere på begge sider. Og i Norge har en stand med profesjonelle yrkespolitikere etablert seg som et permanent politisk oligarki på tvers av partigrensene.

De nominerer og velger i realiteten seg selv gjennom en lukket nominasjonsordning. Sammen med den statlige partistøtten har politikerne gjort seg uavhengig både av partienes medlemmer og av velgerne.

Om det blir Jonas eller Erna som blir statsminister til høsten, har liten eller ingen betydning for politikken som føres.

Den tredje rytteren bærer globalistenes tegn og FNs flerfargede bærekraftmerke i sin fane.

Han kom ridende med forestillingen om en evigvarende liberal verdensorden under Pax Americana og med en naiv tro på frihandel og et perfekt verdensmarked.

Og han kom med forestillingen om at en liten selvoppnevnt elite av sentrale politikere, internasjonale næringslivsledere og donorene bak de store internasjonale NGO-ene skulle løse verdens øvrige problemer uten innblanding fra velgerne.

Industribasen i store deler av OECD-området ble overført til Kina og andre lavkostland. Samtidig ble Europa og Vesten åpnet for en innvandring fra Sør i et omfang verden ikke har sett maken til.

Nasjonalstatenes myndighetskompetanse ble de-nasjonalisert og overført til internasjonale konføderasjoner som FN, EU, OECD, WHO og private utenomparlamentariske NGO-er som World Economic Forum.

Det har gjort de store internasjonale investeringsfondene og donorstyrte politikere i USA og flere andre land rike. Men for arbeiderklassen og de lavere lag av middelklassen i USA og Europa, har det imidlertid ført til armod og nød, svekket sikkerhet og et svekket demokrati.

I Norge har den politiske eliten, ved hjelp av en rikholdig statskasse, kunnet kjøpe seg tilgang til røde løpere på den internasjonale arena og lukrative internasjonale verv.

Men folk flest er blitt påført strømpriskrise, dyrtid, høye boliglånsrenter, svekket valuta og redusert selvråderett.

Den fjerde rytteren er den fakta- og virkelighetsfornektende postmodernismen.

Den dekonstruerer og bryter ned, snur hvitt til svart og bringer forvirring og allment kaos.

Objektive fakta, vitenskap og universelle prinsipper blir relativisert og erstattet med regel- og normløshet hvor «alt er tillatt» for minoriteter, men ikke for flertallsbefolkningen.

Etablerte strukturer søkes brutt ned ved hjelp av identitetspolitikk og krav om spesialbehandling for det de mener er utsatte minoriteter og marginaliserte grupper, først og fremst kvinner, homser, kjønnsforvirrede, fargede, etniske minoriteter og muslimer.

Identitetspolitikken har sitt utspring i sekstiåtter-generasjonen på venstresiden, men har i Norge fått god støtte både i sentrumspartiene og langt inn i Høyre.

De 169 har latt homsebevegelsen få monopolisere det offentlige rom med utagerende homseparader og stadige markeringer. De feirer seg selv i ukesvis med en tøylesløs og nedbrytende seksualisert ekshibisjonisme.  

Den femte rytteren står det ingenting om i Bibelen. Men dét er kanskje den farligste. Han rir bak frem på en trojansk hest.

Det er vår egen dumhet. For det meste av de truslene som i dag truer Norge, er selvpåførte. Vi har skapt dem selv.

Det gjelder krisen Forsvaret befinner seg i. Den skyldes uansvarlige politikere, først og fremst i de to regjeringsbærende partiene: Arbeiderpartiet og Høyre.

Det gjelder forvitringen av demokratiet. De mange svindelsakene i Stortinget vitner om at de 169 er blitt mer opptatt av å ivareta egne interesser enn interessene til de velgerne de tilsynelatende skal representere.

Det gjelder globaliseringspolitikken og den politiske elitens knefall for EU, som har overtatt hele industri-, nærings-, energi-, miljø- og handelspolitikken samt innvandringspolitikken og mesteparten av rettsutviklingen i landet.

Og det gjelder den virkelighetsfornektende og destruktive identitetspolitikken og woke-galskapen som har feminisert Forsvaret, sosionomisert offentlig forvaltning, politi og domstoler og som ødelagt universitetene og skolene våre.

Jeg frykter Russland og faren for atomkrig, men jeg frykter våre egne udugelige, uansvarlige og korrumperte politikere mer. Den største trusselen kommer innenfra, ikke fra øst.

Den største trusselen er vår egen dumhet!