Alternativt Forum

Regjeringen ser ut til å være livredd for denne saken, som roper på åpenhet. Men de gjør alt for å tildekke det som skjedde da Telenor delte sensitive kundedata med militær­juntaen i Myanmar etter kuppet i 2021. Det bidro til en rekke arrestasjoner, tortur og flere henrettelser.

Centre for Research on Multinational Corporations i Nederland leverte, på vegne av 474 myanmarske organisasjoner, en klage på Telenor til OECD i 2021. Det var foranledningen til at Utenriks­departementet fant å måtte anmelde Telenor til Politiets sikkerhets­tjeneste (PST) i 2023. Klagen ble imidlertid henlagt på grunn av bevisets stilling.

Flere menneskerettighets­organisasjoner, sivile samfunns­grupper i Myanmar og i eksil, samt en rekke inter­nasjonale NGO-er anmeldte imidlertid Telenor i 2024 for brudd på de norske sanksjonene mot Myanmar.

Den norske OECD National Contact Point konkluderte i desember 2025 med at Telenor hadde brutt OECD-retnings­linjene. Nå er det sendt varsel om søksmål mot Telenor med krav om erstatning.

Staten er majoritetseier med 53,97 % av aksjene i Telenor. Dette tegner til å være en statlig skandale. Den roper uansett etter åpenhet, særlig fra en regjering som til stadighet viser til folkeretten og søker å profilere Norge som menneske­rettighets­forkjemper og en humanitær stormakt.

Som Document skrev i desember, har Stortingets kontroll- og konstitusjons­komité nå startet granskning. Den er ledet av Per-Willy Amundsen (FrP). Han betegner saken som «ekstremt alvorlig». Komiteen har bedt om innsyn i dokumentene knyttet til statens eierskaps­dialog med Telenor, noe regjeringen høyst oppsikts­vekkende nekter.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) mener utlevering av dokumentene «vil skade tillits­dialogen med Telenor». Det er selvsagt bare tull, i og med at staten er majoritets­eier i Telenor og ikke er avhengig av Telenor-ledelsens tillit for å få det som den vil.

Salget av Telenor Myanmar skjedde i mars 2022 under Ap-regjeringen, og data­overleveringen til militær­juntaen fortsatte lenge etter militær­kuppet i 2021. Ved å nekte innsyn undergraver regjeringen Stortingets kontroll­funksjon og prinsippet om åpenhet i offentlig eide selskaper.

Det reiser spørsmål om regjeringens prioriteringer. Er de mest opptatt av å beskytte Telenors økonomiske interesser og staten og regjeringens omdømme på bekostning av menneske­rettigheter og landets inter­nasjonale omdømme?

Næringsminister Monica Mæland (H) og Telenor Asia-sjef Sigve Brekke under et besøk på et marked i sentrum av Yangon, med små utsalgssteder for Telenor-mobiler og SIM-kort, den 30. november 2014. Statsråden er i Myanmar i anledning et statsbesøk fra Norge. Foto: Heiko Junge / NTB.

Det hører med til historien at Ap-politikeren Sigve Brekke, som i 2015 ble avslørt for grovt juks med CV-en sin, var den som bygget opp virksomheten i Myanmar og som ledet Telenor som konsernsjef fra 2015 til slutten av 2024.

Brekke startet karrieren i Arbeidernes Ungdoms­fylking (AUF) og var blant annet stats­sekretær fra 1993 til 1996 i Brundtland III-regjeringen. Hans Ap-bakgrunn reiser spørsmål om mulige tette bånd mellom Telenor-ledelsen og regjeringen, og at regjeringen ikke har forvaltet sitt styrings­ansvar som majoritets­eier i statseide Telenor på en god måte.

Er det dokumenter som viser at Ap-regjeringen visste om data­overleveringen og likevel godkjente salget? Eller handler det om å unngå politisk og juridisk ansvar i forbindelse med svak eierstyring? Eller er det for å beskytte en av sine egne at regjeringen nå nekter innsyn?

Brekke har kunnet fortsette sin karriere ufortrødent, trass i både jukset med CV-en og den tvilsomme håndteringen av persondata i forbindelse med salget av Telenor Myanmar i mars 2022.

Da han gikk av i 2023, fikk Brekke en sluttpakke fra Telenor anslått til en verdi på ca. 16,6 millioner kroner. Han solgte alle sine Telenor-aksjer i 2025 for 27,2 millioner kroner og må sies å ha kommet godt ut av det.

Brekke er i dag Group CEO i Thailands største mobil­operatør, True Corporation. True Corporation oppsto etter fusjonen mellom True og Telenors tidligere thailandske datter­selskap DTAC i 2023 og eies i dag av Telenor og CP Group med ca. 30,3 % hver.

Transparency International ranket i 2024 Myanmar og Thailand som henholdsvis nummer 168 og 107 (av 180 land) på den inter­nasjonale korrupsjons­indeksen. Dette er land hvor brune konvolutter ikke er uvanlig.