Alternativt Forum

Jeg er tilhenger av full ytringsfrihet og sterkt imot det ensidige og narrativstyrte mediebildet som lenge har dominert den offentlige samtalen i Norge.

Men jeg er kritisk til offentlige myndighetspersoner som på eget initiativ opptrer med utspill som kan skade norske interesser i forhold til fremmede makter, uansett hvor politisk korrekte disse utspillene måtte oppfattes av allmennheten.

I løpet av den siste ukens turbulente verdensbegivenheter har vi sett to eklatante eksempler på nettopp dette. Det ene fra tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som nå er sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og det andre fra stortingspresident Masud Gharahkhani, som er nummer to i rang i Norge, bare etter Kongen.

Sverre Diesen har i et intervju med NTB denne uken kalt USA en «røverstat» og gått langt i å beskrive USA under Trump som en ikke lenger troverdig alliert for Norge.

Til Teknisk Ukeblad skal han ha uttalt at USA er villig til å alliere seg med Russland i konflikter med Europa, og at vi under de rådende forhold bør vurdere å la være å kjøpe mer amerikansk forsvarsmateriell.

I et innlegg i Dagens Næringsliv (DN) mandag beskriver han Trumps oppførsel som en «psykisk utviklingshemmet okse i den grønlandske glassbutikken» og omtaler USA som en «neo-fascistisk bananrepublikk».

Ille nok er det at uttalelsen blottlegger en total mangel på innsikt både i amerikansk innenrikspolitikk og i USAs utenrikspolitikk. Verre er det at en tidligere forsvarssjef, en embetsmann som fortsatt er ansatt i staten, påstår at vår viktigste allierte er gått over til fienden.

Det går ikke ubemerket hen. Den som uttaler dette, er ingen hvemsomhelst. Den amerikanske ambassaden i Oslo har allerede rapportert det tilbake til State Department i Washington.

Det kommer til og med fra en som har vært sentral i å avvikle store deler av Forsvaret under henvisning til at Russland var på vei mot stabilt demokrati, at den økonomiske integrasjonen mellom landene i Europa var kommet så langt at krig i Europa var blitt utenkelig, og at USA uansett ville komme oss til unnsetning om vi skulle trenge det.

Sverre Diesen har tatt feil i omtrent alt han har sagt som militærfaglig rådgiver for ulike regjeringer opp gjennom årene.

Russland var ikke på vei mot stabilt demokrati. Krigen er tilbake i Europa med full styrke. Og solidariteten i alliansen er, som det lenge er blitt advart om, ikke noe som kan tas for gitt i enhver situasjon og til enhver tid.

At Diesen fortsatt omtales som forsvarspolitisk ekspert og stadig siteres i norsk medier, kan bare forklares med norske redaksjoners manglende hukommelse og deres eget lave kunnskapsnivå når det gjelder forsvarspolitikk.

At Diesen med sine uttalelser nå bidrar til å skade forholdet til USA i en tid hvor den territorielle krigen på nytt raser i Europa, hvor Forsvaret ligger nede, og hvor alliansen, og dermed norsk sikkerhet, er under sterkt press, er både oppsiktsvekkende og sterkt kritikkverdig.

Diesens uttalelser er åpenbart politisk korrekte i brede kretser, men de er ikke egnet til annet enn å skade Norges forhold til USA. Dét er det siste Norge trenger nå, når vi for alle praktiske formål er i krig med Russland, samtidig med at Forsvaret ligger nede.

Også stortingspresident Mashud Gharahkhani (Ap) har kastet seg på en politisk korrekt bølge i sitt personlige engasjement for å støtte opprøret i Iran.

Vi er alle kritiske til prestestyret i Teheran. Islam er ikke bare en religion, men en totalitær og ekspansiv politisk ideologi. Alle ønsker et regimeskifte som kan muliggjøre en utvikling i demokratisk retning i Iran.

Jeg, mer enn de fleste. Jeg har bodd i Iran og sett det fra innsiden. Men her er det noe grunnleggende feil med Gharahkhanis rolleforståelse som stortingspresident, samt manglende forståelse for at det er regjeringen ved Utenriksdepartementet (UD) som skal ivareta norsk utenrikspolitikk.

Gharahkhani mottok i forrige uke en gruppe eksil-iranere på Stortinget, endog eksil-iranere som støtter Reza Pahlavi, sønn av Irans siste sjah, Mohammad Reza Pahlavi. Og det er ikke første gangen.

I 2022 ga Gharahkhani et intervju til opposisjonskanalen Iran International der han rettet en direkte melding til Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei hvor han kritiserte regimet for undertrykkelse og drap på egen befolkning og sa at «Dere har hatt makten i 44 år, nå må det ta slutt.» Han gjør dette i kraft av sin stilling som norsk stortingspresident.

I 2023 møtte Gharahkhani Reza Pahlavi, sønnen til den avdøde sjahen av Iran, og hans mor, Irans tidligere keiserinne Farah Pahlavi, som begge lever i eksil i USA. De delte et bilde på sosiale medier med teksten «Det var en ære å møte den ærverdige Masud Gharahkhani, stortingspresident i Norge. Vi diskuterte det modige iranske folket og hva deres seier vil bety for verden.»

Noe tilsvarende skjedde i mars 2025, da Gharahkhani på nytt møtte sjahens etterkommere i USA. Nå har han nettopp lagt ut en video på YouTube på farsi, hvor han presenterer seg selv som leder for det norske parlamentet, og hvor han oppmuntrer til opprør i Iran.

Det kan faktisk virke som han har personlige politiske ambisjoner sammen med restene av Pahlavi-dynastiet dersom mullaregimet i Iran skulle bli veltet. Han bruker posisjonen som norsk stortingspresident for alt den er verdt.

Hans engasjement er uansett åpenbart personlig drevet av hans iranske bakgrunn. Men det er høyst upassende for en norsk stortingspresident å bruke stillingen sin som Norges øverste parlamentariske leder for å påvirke den politiske utviklingen i et annet land.

Det har, ikke uventet, ført til skarpe reaksjoner fra iranske myndigheter. Det har satt den norske ambassaden i Teheran og ambassadens personell under betydelig press. Norges ambassadør i Teheran er blitt innkalt til det iranske utenriksministeriet flere ganger for å avklare om det virkelig er norsk utenrikspolitikk å få til et regimeskifte i Iran.

Norsk utenrikspolitikk er regjeringens ansvar og noe UD skal ta seg av, både for å sikre en samordnet og koordinert utenrikspolitikk som ivaretar norske interesser best mulig, og for ikke å skape misforståelser og tvil om hvorvidt Wien-konvensjonen overholdes.

Norske utenriksmyndigheter tar ikke stilling til regjeringer eller regimer, men forholder seg til anerkjente stater og de til enhver tid sittende styresmakter i henhold til Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem, uavhengig av om disse er totalitære eller demokratiske.

Utenrikspolitikk er med andre ord ikke noe verken en stortingspresident eller en tidligere forsvarssjef skal rote i. Det skaper uklarhet om norsk utenrikspolitikk og er kun egnet til å skade norske interesser.

At verken Diesen eller Gharahkhani er satt grundig på plass, vitner om en svak utenriksminister, som selv mangler forståelse for at måten norsk utenrikspolitikk håndteres på, har konsekvenser for muligheten til å ivareta norske interesser.

Man kan mene hva man vil om både Trump og Khamenei, men som henholdsvis tidligere forsvarssjef og stortingspresident bør Diesen og Gharahkhani holde kjeft!