Alternativt Forum

Den nye veilederen som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet for lærere, helsepersonell, barnevern og andre ansatte i offentlig sektor om «møter med kjønnsmangfold», er et grotesk eksempel på hvordan den altomseggripende og stadig voksende norske staten søker å kontrollere og diktere stadig mer av våre liv.

Dette er totalitær statlig menings- og normstyring drevet frem av identitetspolitikk og den postmodernistiske woke-galskapen.

Det er tankegods som fulgte i kjølvannet etter kvinnefrigjøringen fra 1970-tallet og utover, og alliansen mellom kvinnebevegelsen og venstresiden, som utnevnte seg selv til forkjempere for alle minoriteter etter at kommunismen kjørte i grøfta på begynnelsen av 1990-tallet.

Disse ideologiske strømningene har gått hånd i hånd med forestillingen om at en liten «opplyst» elite skal kunne bestemme hvilke normer og verdier som skal betraktes som akseptable, og at det er legitimt å bruke statens tvangsmakt for å tvinge det igjennom.

Bufdir mener at vi skal slutte å si «mor» og «far». Vi skal heller si «forelder». Vi skal ikke si «datter» eller «sønn», «gutt» eller «jente». Vi skal bruke kjønnsnøytrale ord som «hen», «barn», «ungdom» eller «tenåring». Og for all del: Bruk ikke fornavn. Bruk heller etternavn. Det er kjønnsnøytralt. Og når du skal holde tale, skal du si «Kjære alle sammen». Ikke si «Mine damer og herrer».

Ikke nok med dét. Transer og andre skal kunne velge toaletter og garderobe etter eget forgodtbefinnende. Det kaller Bufdir nå for «kjønnsdelte rom» i stedet for dame- og herretoalett, for at ikke betegnelsen skal virke provoserende på LGBQT+-personer.

Dette er selvsagt å be om problemer. Med de stadig nye LGBQT+-variantene som spretter opp, tror jeg ikke det er mange som lenger vil sende 9-åringen alene i svømmehallen etter at de nye Bufdir-reglene blir iverksatt 1. januar.

Retningslinjene inneholder til og med en angiver-ordning! Bufdir tilråder ansatte å varsle ledelsen dersom man mener at andre ansatte har «negativ språkbruk», dvs. ikke følger de vedtatte reglene!

Du kan altså bli angitt for å kalle en gutt for en gutt og en jente for en jente. Og jeg skal ikke lenger kunne kalles morfar eller farfar når jeg henter i barnehagen!?

Dette er et eksempel på den totalitære staten som tar seg til rette på individets bekostning, dypt inn i familiesfæren for å påvirke og diktere hva vi skal tro og mene, samt hvordan vi skal snakke sammen.

Denne utviskingen av skillet mellom individ og stat gjenfinner vi i de totalitære ideologiene i Stalins Sovjetunionen, i Honeckers Øst-Tyskland og i Maos Kina.

Benito Mussolini formulerte det eksplisitt med sitt berømte slagord: «Alt innenfor staten, ingenting utenfor staten, ingenting mot staten» (Tutto nello Stato, niente al di fuori dello Stato, nulla contro lo Stato).

Ifølge fascismen er individets liv og interesser fullstendig underordnet staten. Den ses som en organisk enhet. Individet og familien har ingen selvstendig verdi ut over statens mål.

Staten har definisjonsmakten og bestemmer hva som er fakta og hva som ikke er det, hva som er akseptabelt og hva som er uakseptabelt. Og ikke minst språket, hvilke ord vi skal bruke og hvordan vi skal omtale virkeligheten rundt oss.

Det er denne myndigheten Bufdir nå utøver på Arbeiderparti-regjeringens og statens vegne i denne besynderlige veilederen.

Typisk nok har de gitt den ut nå midt i julestria, antakelig for å unngå for mye negativ oppmerksomhet. Og typisk nok er det knapt kommet en lyd fra noen av de 169, bortsett fra et lite musepip fra KrF.

Veilederen er utviklet på oppdrag fra regjeringen «for å bidra til inkludering og redusert minoritetsstress». Og dét høres jo fint ut. Men nettet koker. Folk skjønner det; de er ikke dumme. Flertallet av det norske folk synes åpenbart ikke at det er greit!

Bufdirs veileder er like dystopisk lesning som George Orwells «1984», Aldous Huxleys «Brave New World» og Ray Bradburys «Fahrenheit 451». Forskjellen er bare at disse var fremtidsromaner. Bufdirs veileder er i sanntid, og det er ikke noen roman.

Den politiske eliten har nå fjernet seg så langt fra folkeflertallet at de tillater seg å diktere oss hvordan vi skal snakke til våre barn. Og hvis vi ikke følger retningslinjene, kan vi bli angitt!

Én ting er at dette er tull og tøys og i strid med fakta og sunn fornuft. Enda verre er det at det er uttrykk for en ekstrem arroganse overfor folkeflertallet som ikke bare undergraver demokratiet, men som åpenbart er klart totalitær.

Om noen skulle være i tvil, er det bare å lese Hannah Arendts bok «The Origins of Totalitarianism» fra 1951.

Der beskriver hun hvordan totalitære regimer (stalinisme og nazisme) bruker propaganda, sensur og løgn for å kontrollere kunnskap, språk og meninger, ødelegge faktabasert tenkning og skape en alternativ virkelighet der massene etter hvert mister evnen til selvstendig dømmekraft.

Veilederen representerer et grunnleggende udemokratisk overgrep fra statens side som går på tvers av biologiske fakta, etablerte sosiale normer og alt som heter sunn fornuft.

Dette er ikke et steg mot inkludering. Det er et eksempel på en totalitær stat og et udemokratisk og irrasjonelt mindretallstyranni.

Dette er statsfascisme av velkjent merke!

Øystein Steiro Sr.