
Hun har snakketøyet i orden. Dét skal hun ha. Kunnskapsløse journalister lot seg snakke trill rundt av Ine Eriksen Søreide på pressekonferansen mandag vedrørende Søreides involvering i Rød-Larsen-saken.
Søreide prøver nå å snakke seg bort fra det ansvaret hun hadde som utenriksminister da hun i 2019 lot være å følge opp et varsel fra en tidligere ansatt ved International Peace Insitute om alvorlige uregelmessigheter ved IPI.
Varsleren meldte fra til en ansatt i UD om at Terje Rød-Larsen stadig fikk ordnet med visum for flere unge, vakre kvinner fra Russland. De fikk korte opphold ved IPI i stillinger de ikke var kvalifisert for. Det ble tatt bilder av dem ved FN-bygningen. Bildene ble sendt videre til Epstein.
Varsleren fant det så urovekkende, og tenkte antakelig både på trafficking og prostitusjon, at vedkommende sendte varselet til en ansatt i UD. Også denne UD-ansatte fant det åpenbart urovekkende, og videreformidlet derfor varselet til sin overordnede i UD. Det endte antakelig på utenriksrådens bord.
Imidlertid fant verken utenriksråd Tore Hattrem (H) eller utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) det særlig urovekkende.
Ikke mer urovekkende enn at de sendte varselet videre til Riksadvokaten, uten å følge det nærmere opp fra UDs side, verken i forhold til Rød-Larsen eller overfor hans ektefelle, ambassadør Mona Juul.
Dét til tross for at UD hadde vært hovedsponsor og overført til sammen over 130 millioner til Terje Rød-Larsen og IPI.
Dét også til tross for at det på det tidspunkt var kjent at IPI hadde mottatt 650.000 dollar fra Epstein, som nettopp var blitt fengslet og funnet død på cella etter å ha drevet med trafficking og en global pedofil sexring.
Og dét til tross for at både Ine Eriksen Søreide og Tore Hattrem selvsagt visste at Terje Rød-Larsen var Mona Juuls ektefelle.
Det siste er viktig, fordi en nærstående (ektefelle, slektning eller venn) med en nær relasjon til en person som har hatt omgang med et kriminelt miljø, slik Rød-Larsen åpenbart hadde hatt til Epstein, også vil være å betrakte som kompromittert i henhold til sikkerhetslovens § 8-4.
Det er noe alle ansatte i UD er klar over, og noe de fleste intuitivt vil forstå, men åpenbart ikke utenriksministeren og utenriksråden!? Står dét til troende?
De sendte saken videre til riksadvokat Tor-Axel Busch som en politisak. Busch sendte den videre til amerikanske politimyndigheter, hvor saken siden forsvant uten å bli videre fulgt opp.
Det var en åpenbar feil av utenriksministeren og utenriksråden. Epsteins kriminelle bakgrunn og relasjon til Rød-Larsen var på det tidspunkt allerede kjent.
Saken var ikke bare en politisak for amerikanske myndigheter. Rød-Larsens relasjon til Epstein og Mona Juuls nære relasjon til Rød-Larsen burde umiddelbart fått varsellampene til å lyse i UD og utløst en habilitets- og sikkerhetsvurdering av Mona Juul.
UDs egen sikkerhetsenhet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet skulle straks foretatt en intern klareringsvurdering av Mona Juul i henhold til § 8-4 i sikkerhetsloven. Dette var det utenriksministerens ansvar å sørge for.
I stedet fortsatte Mona Juul ufortrødent som FN-ambassadør, til tross for at det åpenbart forelå en risiko for at hun kunne ha blitt, eller ville kunne bli, utsatt for utpressing eller lojalitetskonflikt via ektemannen i det sensitive miljøet som FN-diplomatiet representerer.
Ine Eriksen Søreide og UD brukte til og med 34 millioner kroner i en kampanje for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet, hvor Mona Juul satt som observatør fra 2021 til 2022. Hun var også president i ECOSOC, FNs økonomiske og sosiale råd.
At Mona Juul og Ine Eriksen Søreide hadde et nært vennskapsforhold, får Ine Eriksen Søreides passivitet i saken til å stå frem i et tvilsomt lys.
Mona Juul burde mistet sin sikkerhetsklarering og bli kalt hjem allerede i 2019. I stedet kunne hun fortsette som ambassadør frem til hun mistet klareringen – og først nå, sju år senere, fikk hun sparken.
Enten kunne verken utenriksminister Ine Eriksen Søreide eller utenriksråd Tore Hattrem sikkerhetslovens elementære bestemmelser, eller så ignorerte de varselet bevisst og så gjennom fingrene med den tvil det reiste med hensyn til Mona Juuls sikkerhetsklarering.
Det er mildt sagt påfallende at utenriksministeren og utenriksråden har hatt dårligere dømmekraft enn både varsleren, den ansatte i UD som mottok varselet, og det alle i UD og de fleste andre intuitivt ville forstå om at forholdet kompromitterte Rød-Larsen og dermed også hans ektefelle, Mona Juul.
Jeg sier som en i kommentarfeltet:
«Takke meg til en simpel, men politisk ærlig brilletyv fra Rødt, fremfor et snakkehode fra Høyre som sier hun ikke viste noe som alle vet.»
Legg igjen en kommentar