Alternativt Forum

Durham, North Carolina: Mot alle odds, media og meningsmålinger forutså vi at Trump kom til å vinne i 2016. Vi var usikre med hensyn til valgresultatet i 2020, og er det fortsatt. Valget i 2020 var i hvert fall ikke fair play.

Mark Zuckerberg spyttet inn over 419 millioner Zuckerbucks for å fremme Demokratenes valgdeltakelse i utvalgte svingstater og vippevalgkretser. Det var ikke ulovlig, men det var ikke fair play, og det påvirket åpenbart valget.

Vi skal være forsiktige med å gå spåkoner i næringen. Men vi spådde Trump-serier i 2024 også, gitt at det ikke ble jukset. Vi fikk rett. Det var ikke så vanskelig å spå, da Demokratene bare hadde Kamala Harris å stille opp med etter det katastrofale presidentskapet til Joe Biden.

Men det er heller ikke så vanskelig å spå at Trump, etter alle solemerker, kan komme til å tape flertallet i Representantenes Hus i det kommende mellomvalget om et halvt år.

Historikken ved mellomvalgene for den til enhver tid sittende presidenten er brutal. Siden 2. verdenskrig har presidentens parti tapt seter i Representantenes hus i 19 av de siste 20 mellomvalgene, ofte med tosifrede tall. Det er vanskelig å slå den statistikken.

Ved dette valget har Republikanerne, med 217 seter, et av de tynneste flertallene i Huset noensinne. Demokratene har 212 seter. 218 seter gir absolutt flertall. Selv bare noen få fravær eller interne opprør kan gjøre det vanskelig å få ting igjennom.

Enkelte valgmålinger spår 70–80 % sjanse for at Demokratene vil vinne flertall, noen med så stor margin som 10–19 seter. Nå har valgmålingene tatt grundig feil før, men store deler av elektoratet, til og med deler av MAGA-bevegelsen, har reagert negativt på flere av Trumps utspill. Det gjelder Grønland, NATO og krigen mot Iran, og ikke minst Epstein-saken.

Bølgene etter Epstein-saken er minst like store som i Norge. Mens Epstein-saken først og fremst rammer Arbeiderpartiet i Norge, rammer den Trump i USA. Velgerne i USA tror at Trump har mer å skjule, på samme måte som vi i Norge skjønner at både Thorbjørn, Jonas, Jens og Mette-Marit har mer å skjule.

Hva angår de 35 setene av de totalt 100 setene som er på valg i Senatet, ser situasjonen langt lysere ut for Republikanerne. Der har de 53 representanter og Demokratene 45. I tillegg kommer 2 uavhengige. Og mens det er forholdstallsvalg til Representantenes hus, har hver stat 2 seter hver i Senatet, uavhengig av befolkningsgrunnlaget.

Det innebærer at de mer folkefattige rurale statene, hvor Republikanerne er tyngst representert, har like stor tyngde i Senatet som i de folkerike urbane statene på øst- og vestkysten, hvor Demokratene er i flertall.

Mens tidlige valgprognoser som historisk har favorisert Demokratene for på den måten å påvirke valgutfallet, spår at Demokratene kan plukke seter i stater som Georgia, New Hampshire og muligens også Alaska eller Maine, tror de fleste at Republikanerne beholder flertallet i Senatet, men trolig med mindre margin enn i dag.

Om Republikanerne klarer å opprettholde kontrollen over begge husene i Kongressen, vil Trump kunne fortsette sitt politiske korstog uten særlige parlamentariske hindringer: forlenge skattekuttene fra 2017, fortsette deportasjonene av illegale innvandrere og byggingen av grensemuren, utnevne føderale dommere, gjennomføre den liberale energilovgivningen og bremse identitetspolitikken ved universitetene.

De parlamentariske kontrollkomiteene vil kunne fokusere på Biden- og Obama-administrasjonens mange tidligere overtramp heller enn å rette søkelyset mot Trump, slik Demokratene ønsker. Og i utenrikspolitikken vil presidenten stort sett ha frie tøyler, noe som ikke minst er viktig nå, i forbindelse med krigen mot Iran.

Men taper Trump Representantenes hus, slik det kan ligge an til, vil det umiddelbart føre til uendelige stevninger med sivil- og riksrettssaker, og ethvert budsjettforslag og enhver ny utnevnelse til regjeringen vil bli trenert og utfordret.

Senatet kan ikke drive lovgivningen alene. Senatet kan bare utnevne dommere og blokkere de mest ekstreme forslagene fra Demokratene. Taper Trump Huset, vil han bli en «ame duck» de resterende to årene, som så mange presidenter før ham.

Krigen mot Iran er trolig det eneste som kan berge flertallet i Huset. Krigen er x-faktoren i prognosen.

Trump-administrasjonens strategi er «Let’s get peace. Let’s get out of there. And let’s get back to business.» Om den lykkes, vil det slå positivt ut for Trump. Og om krigen eskalerer ytterligere, kan det også bidra til å samle nasjonen rundt den sittende regjeringen, slik kriger har gjort mange ganger tidligere.

En klar seier til lav kostnad som sikrer gjenåpningen av Hormuzstredet, kontroll over Irans kjernevåpenkapasitet og et ydmyket iransk regime, vil kunne berge flertallet i Representantenes hus på samme måte som Falklandskrigen i 1982 sikret Thatcher gjenvalg mot alle odds i 1983.

Om krigen mot Iran derimot drar ut og Hormuzstredet forblir stengt, ser det ikke så lyst ut. Krigens utfall er fortsatt ikke avklart. Oljeprisen er fortsatt høy. Verdenshandelen er svekket, og det internasjonale presset for å få stredet åpnet, tiltar for hver dag.

Foreløpig er det lite som tyder på at den fanatiske iranske Revolusjonsgarden vil gi etter for amerikansk press. Det har den lite å tjene på. Gir den etter, vil det bli et prestisjenederlag som fullstendig vil undergrave dens autoritet. Hardlinerne der vil trolig gamble på at USA ikke vil gå til en massiv bakkeinvasjon, og at tiden arbeider i deres favør.

Og om krigen drar ut og ikke fører til en klar seier for Trump, vil den snart bli en politisk belastning, innenrikspolitisk så vel som utenrikspolitisk.

Den sterkeste innenrikspolitiske indikatoren her i USA er bensinprisen. Den har økt fra $ 2,70 per gallon da jeg var her sist høst, til $ 3,99 per gallon nå, seks uker etter at krigen mot Iran startet.

Selv om det fortsatt er billig i forhold til norske bensinpriser, representerer det en økning på over 33 %. Det er dramatisk for amerikanske velgere som ikke har sett reallønnsvekst på over 35 år. De er totalt avhengige av bilen. Bensinprisen svir i lommebøker, sammen med høy kredittkortgjeld.

Den iranske revolusjonsgarden og den amerikanske pumpeprisen er nå Trumps største hindringer for å beholde flertallet i Representantenes hus.

Den manglende støtten fra NATO-landene og vestlige hovedstrømmedier, som kappes om å fremstille Trump i et mest mulig negativt lys, gjør det ikke noe enklere.

For dem synes det viktigere at Trump går på en smell enn å forhindre at det fanatiske iranske prestestyret får atomvåpen!? I tillegg har Trump historien mot seg når det gjelder mellomvalget.

Men han har tidligere, på ubegripelig vis, klart å snu oddsene og historien i sin favør. Han gjorde det ved valget i 2016. Og han gjorde det i Butler 13. juli 2024, da han unngikk attentatkulen og den sikre død med noen millimeter.

Klarer han å gjøre det i Hormuzstredet i løpet av sommeren, vil det legge sterke føringer for det kommende mellomvalget tirsdag 3. november og for den resterende delen av Trumps presidentperiode.