Alternativt Forum

I skrivende stund (15.9.) ransakes Telenors hovedkontor på Fornebu av Kripos og PST. Kripos har siktet Telenor for medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten for persondatautlevering til militærjuntaen i Myanmar etter kuppet i 2021. PST har siktet selskapet for sanksjonsbrudd og salg av overvåkningsutstyr uten UD-tillatelse.

Dette er i ferd med å bli en sak til stor skade for Norges omdømme. Telenor er 53,97 % statseid. På samme måte som Epstein-filene, avkler den sosialdemokratiets dobbeltmoral når det gjelder internasjonal folkerett og ambisjonen om Norge som en humanitær stormakt. Når det kommer til stykket, ser det ut til at det er egeninteresse og inkompetanse som rår.

Hva saken dreier seg om

Over 460 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar tok saken opp allerede i 2021. Telenor ble raskt etterpå klaget inn for et panel i OECD. I forbindelse med salget av Telenor Myanmar til interesser som står militærjuntaen nær, er det er sendt en rekke klagebrev fra ulike internasjonale organisasjoner til daværende konsernsjef Sigve Brekke, styret i Telenor og til regjeringen, uten at det forhindret salget og overlevering av sensitive persondata til over 18 millioner personer i Myanmar. I februar 2022 ble Sigve Brekke og styreleder Gunn Wærsted anmeldt for mulig forbrytelse mot menneskeheten. Saken ble henlagt etter kort tid. I juni 2023 ble Telenor politianmeldt for brudd på sanksjonsforskriften. PST henla også den saken.

Først når The International Committee for Jurists (ICJ) og Justice for Myanmar (JFM) tok ut gruppesøksmål på egne og på flere andre organisasjoners vegne mot Telenor, og OECD-panelet konkluderte med at Telenor klart brøt retningslinjene i OECD for løpende menneskerettslige aktsomhetsvurderinger, åpnet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (leder Per-Willy Amundsen) formell kontrollsak i desember 2025. Riksrevisjonen er nå pålagt å revidere statens eierstyring av Telenor i Myanmar-saken. Kripos og PST har siktet selskapet og driver nå sin etterforskning.

Den røde tråden

Det går imidlertid en rød tråd gjennom saken, som ikke kommer frem i narrativstyrte gammelmedier: svak statlig eierskapsstyring, kameraderi og nepotisme, sosialdemokratiets plassering og premiering av deres egne, ofte med mangelfulle kvalifikasjoner, i ledende stillinger i forvaltning og i de statlig eide virksomhetene og den risiko det innebærer for dårlige beslutninger og overtramp, som i Myanmar-saken.

Siktelsen rammer foreløpig bare selskapet, ikke navngitte personer. Likevel gir det et ufullstendig bilde av saken dersom den reduseres til et abstrakt «beslutningsdilemma» for et internasjonalt konsern i en vanskelig situasjon.

I den aktuelle perioden hadde Telenor en navngitt konsernsjef: Sigve Brekke. Han var Arbeiderpartiets og Statens mann i Telenor. Saken er derfor også innenrikspolitisk betent. Regjeringen prøver å feie den under teppet fordi den eksponerer kontrasten mellom APs høyverdige tale om rettsstat og menneskerettigheter, og statseide Telenors opptreden i Myanmar. Dette spriket er stort nok til å fortjene mer enn tvilsomme bortforklaringer. Det er på mange måter Arbeiderpartiet og regjeringen som nå sitter på tiltalebenken, og landets omdømme som står på spill. La oss se nærmere på kronologien og mønsteret i saken.

Fra AUF til Telenor

Brekke er tidligere Ap-politiker. Han ble kommunestyrerepresentant for Ap som 18-åring, AUF-leder i Buskerud og senere generalsekretær i AUF. Fra 1993 til 1996 var han politisk rådgiver og statssekretær i Forsvarsdepartementet. Deretter ble han, ifølge Kapital, gitt et kort opphold på Harvard via Fafo, finansiert av daværende Telenor-sjef Tormod Hermansen, også han fra Arbeiderpartiet.

Det er en kjent norsk makt- og elitebane: ungdomspolitikk, departement, CV-flikking, lederstilling i forvaltning eller statlig foretak. Den er ikke i seg selv ulovlig. Arbeiderpartiet plasserer sine folk i viktige posisjoner, gjerne uten å ta mye hensyn verken til yrkeserfaring eller kvalifikasjoner. Den gjør eierskapet relevant. Staten er hovedeier i Telenor. Men det forplikter. Og politiske utnevnelser, av personer uten tilstrekkelige kvalifikasjoner og erfaring, øker risikoen for at det kan gå galt.

India og VimpelCom

Som Telenors Asia-sjef fra 2008 var Brekke sentral i India-satsingen. Unitech fikk lisenser i 2008, Telenor gikk inn i 2009, og Uninor ble lansert 3. desember samme år. Satsingen ble trukket inn i den indiske 2G-lisensskandalen. Høyesterett kjente lisensene ugyldige i 2012. Resultatet ble et tap for Telenor på 24,5 milliarder kroner. Jon Fredrik Baksaas kalte det senere «et sorgens kapittel».

Brekke ble likevel værende, og i 2015 utnevnt til konsernsjef. VimpelCom-saken i Usbekistan arvet han riktig nok i stor grad. Bestikkelsene til kretsen rundt Gulnara Karimova skjedde hovedsakelig i perioden 2006–2012. Skandalen ble internasjonalt etterforsket fra 2014, og i februar 2016 inngikk VimpelCom forlik og måtte betale 795 millioner dollar i bøter. Telenor eide om lag en tredjedel av selskapet.

Deloitte fant ikke at Telenor-ansatte selv tok imot bestikkelser, men kritiserte dårlig dømmekraft. Finansdirektøren, juridisk direktør og styreleder Svein Aaser måtte gå. Brekke ble sittende. Brekke framsto som ryddegutt, og medga at Telenor «kunne ha gjort mer».

CV-saken

Høsten 2015, like etter at Brekke ble utnevnt til konsernsjef, avdekket Kapital at han i årevis hadde latt det stå at han hadde en bachelorgrad fra Høgskolen i Telemark. Det hadde han ikke. Han hadde tatt deler av et studium uten fullført grad. Først avviste han saken. Deretter kalte han det en «uheldig formulering». Tilliten til ham i offentlighetens øyne var sterkt svekket, men styret og eieren, Staten, lot ham likevel fortsette. Tilliten til Brekke var med andre ord sterkt svekket allerede lenge før Myanmar-saken. Men Brekkes forbindelser på Youngstorget var åpenbart fortsatt intakte.

Myanmar

Kuppet i Myanmar kom 1. februar 2021. Telenor etterkom, uten for mye om og men, militærjuntaens krav om å utlevere alle kundedata. Interne vurderinger advarte imidlertid om at utlevering «sannsynligvis vil føre til arrestasjoner». Konsernledelsen var med andre ord fullt klar over hvilke konsekvenser det kunne få, men har avviste det med henvisning til at selskapet var i et «vanskelig dilemma».

Ifølge anmeldelsen fra ICJ Norge og Justice For Myanmar fra desember 2024, ble opplysninger om minst 1253 telefonnumre utlevert, ofte med samtalehistorikk, basestasjonsdata, navn, adresser og tilknyttede kontoer. Kundene ble ikke varslet. Blant de berørte var opposisjonsfigurer som Phyo Zeya Thaw, som senere ble henrettet. Telenor valgte straks etter å selge Telenor Myanmar. Salget ble gjennomført 25. mars 2022. Hele kundedatabasen for 18 millioner personer og Telenors overvåkningskapasitet fulgte med på kjøpet.

Juntaen er den primære gjerningsmannen. Det fjerner ikke spørsmålet om Telenor – under Brekke og med staten som hovedeier – gjorde det som kunne og burde gjøres da interne notater allerede beskrev risikoen for personforfølgelse som stor.

Hvor er Brekke nå?

Etter at Brekke gikk av som konsernsjef i Telenor 30. november 2024, gikk han til CP Group og True Corporation i Thailand – selskapet som blant annet bygger på dtac, som Telenor selv hadde bygget opp. Telenor fusjonerte dtac med True under Brekkes ledelse i 2023 og solgte seg senere helt ut, etter at han hadde sluttet. Uten å kjenne detaljene, kan det på overflaten fremstå som en heller uryddig prosess, og som om Brekke kan ha sittet på begge sider av bordet da Telenor solgte seg ut.

Det som står igjen er uansett at militærjuntaen i Myanmar arresterte, torturerte og henrettet mennesker basert på persondata og teknologi overført fra Telenor. Ledelsen i Telenor visste om risikoen, men ignorerte advarslene. Støre-regjeringen var informert gjennom Utenriksdepartementet, men tok ikke affære. Tiltale ble først avvist av norske myndigheter, og omsider først reist etter at OECD-panelet konkluderte med at Telenor hadde brutt OECD-regelverket.

Personlig ansvar i en slik sak er sjelden én signatur. Det er summen av en rekke valg. Valg godkjent av konsernsjef og styreleder og strødd sand på av eier, dvs. Staten ved Næringsdepartementet. Alle advarsler ble ignorert og satt til side. Det må få konsekvenser ikke bare for Telenor, men for daglig leder og styreleder i Telenor.

Det innebærer dessuten en stygg stripe i lakken for svak eierstyring fra regjeringens side, og for nepotisme og habilitetsbrudd fra Arbeiderpartiets side. Det siste er kanskje det verste, for det representerer en tilsidesetting av de meritokratiske spillereglene demokratiet hviler på.

Brekkes Ap-bakgrunn gjør ikke dette verre fordi Ap er Ap. Den gjør det relevant fordi staten eier Telenor, fordi Arbeiderparti-regjeringen er ansvarlig for å drive effektiv eierstyring på skattebetalernes vegne, og fordi den norske samfunnskontrakten forutsetter at det er et skille mellom makt og ansvar.

Stortinget gransker. Politiet etterforsker. Da duger det ikke å gjemme Sigve Brekke, Gunn Wærsted og partieliten på Youngstorget bak setningen om at «selskapet sto i et vanskelig dilemma». Dilemmaet hadde et navn på døra: Arbeiderpartiet.

Øystein Steiro Sr.