Øystein Steiro Sr. 19.2.2016.
Putin kalkulerte riktig. Russlands intervenering i Ukraina avstedkom ingen militær reaksjon fra Nato’s side. Det hadde vært utenkelig. De økonomiske sanksjonene som fulgte kom imidlertid samtidig med det dramatiske fallet i oljeprisen. Det legger et stadig sterkere press på russisk økonomi. Om utviklingen får fortsette kan det få innenrikspolitiske følger med potensial til å destabilisere maktbasen til det nåværende lederskapet i Kreml. I Syria ser imidlertid Russland en mulighet til å realisere flere utenrikspolitiske mål samtidig. En forent innsats for å bekjempe IS krever samordning og koordinering med USA og de øvrige vestlige land og kan åpne opp for en normalisering og avvikling av de økonomiske sanksjonene. Dernest bidrar det militære samarbeidet med Syria og Iran til at Russland kan styrke sin posisjon regionalt særlig etter at USA og Vesten så til de grader har spilt fallitt i Irak, Afghanistan og Libya. Til sist har Russland en egeninteresse av å bekjempe IS for å demme opp for en ytterligere spredning av ekstreme islamistiske terrorgrupper til Russlands utsatte islamske regioner i Kaukasus.
Bush Jr. tok feil da han trodde han kunne bekjempe Al-Quaeda militært og bombe Irak, Afghanistan og Libya til demokrati og menneskerettigheter. Disse totalitære regimene er nå fullstendig destabiliserte. De klarer verken å trygge innbyggernes sikkerhet eller forsvare sine egne grenser, og det står ikke noe bedre til med demokrati og menneskerettigheter. IS har sammen med en rekke andre islamske terrorgrupperinger fått et langt større omfang og er langt farligere enn Taliban og Al-Quaeda noensinne har vært. Putin, Assad og Trump har i stor grad rett når de sier den humanitære krisen i Midt-Østen og fokevandringen til Europa i stor grad er skapt av Vesten selv. Dette har fått innenrikspolitiske følger i USA, noe som kommer tydelig frem i den amerikanske presidentvalgkampen. Amerikanske styrker er omsider i all hovedsak trukket ut av Irak og Afghanistan. Libya er overlatt til seg selv, og Obama vegrer seg naturlig nok for å delta med bakkestyrker i Syria. USAs innflytelse i internasjonal politikk er svekket. Det er et åpent spørsmål om USA nå kommer til å bevege seg i isolasjonistisk retning.
Medvedev, Russlands statsminister, mener at vi er på vei inn i en ny kald krig. Det har han rett i, Stoltenberg og Solbergs dementier til tross. Forholdet mellom Vesten og Russland har alle kjennetegn på kald krig. Russland ønsker imidlertid normalisering, handel og økonomisk vekst bl.a. for å kunne fortsette den militære opprustningen som har pågått kontinuerlig med stigende oljepriser siden 2002. Russlands utenrikspolitiske ambisjoner er i stor grad drevet av målet om å gjenopprette innflytelse og kontroll over det man på russisk side historisk har betraktet som Russlands strategiske omland, dvs. store deler av tidligere Øst-Europa. Noe slikt er vanskelig og nesten umulig å akseptere for EU og USA. Det utfordrer det atlantiske sikkerhetssamarbeidet og nesten alt Nato står for. Først Georgia. Deretter Ukraina. Man spør seg hva det neste blir?
En hestehandel mellom USA og Russland i form av et felles militært samarbeid for å bekjempe IS i Irak og Syria synes å forutsette en normalisering av relasjonene og innebærer implisitt en aksept for Russlands aggressive utenrikspolitikk i forhold til Ukraina og randstatene i Øst-Europa. Det åpner opp for en farlig presedens for Russlands øvrige naboland. Dette kombinert med et mer isolasjonistisk USA er ikke gode nyheter for et lite og geopolitisk eksponert flankeland som Norge. Det innebærer at Vesten på mange måter er satt sjakk-matt i kampen mot IS samt at det er vanskelig, i alle fall på kort sikt, å se for seg noen umiddelbar normalisering i forholdet mellom øst og vest.
Alternativt Forum 
Legg igjen en kommentar