
Øystein Steiro Sr. 2.3.2016. Vedlagte utkast til gradert UD-notat om innvandringsbølgen til Europa som VG har fått hånd om, bør leses i sin helhet av alle som er interessert i Norge og Europas fremtid. Det er skrevet av avdelingsdirektør John Mikal Kvistad i Europa-avdelingen og seniorrådgiver Morten Aasland i Region-avdelingen og beskriver i nøkterne ordelag hvordan embedsverket i UD ser på utfordringene knyttet til innvandringen. Du finner notatet på;
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/her-er-det-hemmelige-ud-notatet/a/23628606/
Merk særlig følgende fire utsagn samt vedlagte tre avsnitt under;
- «Påstanden om at folk flykter fra ‘krig og fattigdom’ er en forenkling og misvisende.»
- «Sammensetningen av flukt- og migrantstrømmen inn i Europa gjenspeiler ikke den mest utsatte IDP og flyktningebefolkningen i krigsherjede stater.»
- «Migrasjonsstrømmen som nå slår inn i Europa er en integrert del av globaliseringen, og først og fremst utslag av enorme forskjeller i levekår.»
- «De store annkomsttallene til Europa og Norge i 2015 inkluderer anslagsvis mellom 30 og 60% som ikke har krav på beskyttelse eller gis opphold
Dette er ikke egentlig noe nytt. Jeg rapporterte omtrent det samme til UD da jeg var stasjonert i Iran for over 25 år siden. Da var det ingen i politisk ledelse som ville høre på det faktum at flesteparten (anslagsvis over 95%) av asylsøkerne ikke kvalifiserte til opphold verken på politisk eller humanitært grunnlag, men var rene økonomiske velferdsflyktninger. Anslaget på 30-60% når det gjelder dagens flyktningstrøm er trolig et meget forsiktige anslag. Det reelle tallet er langt høyere.
Det som er den store forskjellen i dag er at menneskesmuglingen ved utstrakt korrupsjon, både i avsenderlandene i Midt-Østen og Afrika og i mottakerlandene i Europa, er blitt gjennomindustrialisert på en slik måte at ikke bare overklassen i hjemlandene, men også nedre del av middelklassen har tilstrekkelig midler til å sende sønnene sine til Europa. Det vil mao. si at de som kommer hit antakelig er de som trenger det minst, mens de som virkelig trenger asylinstituttet blir i hjemlandet enten fordi de ikke har økonomi til å reise til Europa eller (noe som gjelder for et lite fåtall) fordi de velger å fortsette kampen for demokrati og menneskerettigheter i hjemlandet.
Det man bør spørre seg om er hvorfor ikke politikerne har villet høre på embedsverket som har visst og rapportert om dette i lang tid samt hvorfor man ikke er villig til å sette inn effektive tiltak for å komme den kriminelle menneskesmuglingen til livs? Det er dette mange desillusjonerte tjenestemenn- og -kvinner i Utenrikstjenesten spør seg om.



Legg igjen et svar til pottestad Avbryt svar