Er det spinndoktorene i FD som råder over norsk sikkerhetspolitikk?

s-l300

 

Det er inntrykket Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen etterlater i en artikkel i Dagbladet 26. juni om “Basepolitikk: En styrket sikkerhetsgaranti”. Artikkelen fremstår som en retorisk unnvikelsesmanøver for å slippe å rette søkelyset mot det denne saken egentlig dreier seg om.

De to ministrene argumenterer for at avtalen med USA om stasjoneringen av 700 marinesoldater på norsk jord representerer en styrking av det norske Forsvaret og at vi  ”aldri kan motstå en større trussel alene”. Begge deler er isolert sett riktig. Det er imidlertid ikke det saken dreier seg om.

Saken dreier seg om konsekvensene av den massive nedbyggingen av Hær og Heimevern som har pågått over mange år. Den dreier seg om evnen til å forsvare eget territorium og det forhold at vi i realiteten i stor grad nå har overlatt forsvaret av Norge til en fremmed makt, om enn en alliert sådan. Det binder amerikanerne til oss, men det kan også eksponere oss for stormaktpress i en tilspisset situasjon og legge negative føringer for utøvelsen av norsk suverenitet og råderett.

Saken dreier seg også om de geopolitiske  og de sikkerhetspolitiske konsekvensene ved å invitere amerikanerne inn på Russlands dørterskel og dermed bryte med de selvpålagte base- og øvelsesrestriksjonene.  Sammen med Nato-medlemskapet og et sterkt nasjonalt forsvar, har de selvpålagte restriksjonene avskrekket og beroliget russerne og fungert godt i nesten 70 år.

Og til sist dreier dette seg om at det, som må kunne karakteriseres som den mest omfattende omleggingen av norsk utenrikspolitikk siden krigen, har funnet sted stykkevis og delt og i det skjulte og så godt som uten debatt og en forsvarlig parlamentarisk behandling. Det er ikke bra!

Det er heller ikke bra at de to ministrene prøver å nøytralisere kritikken ved å rødbeise den som ”velkjente påstander fra norsk ytre venstreside”. Det er både feil og frekt og lite konstruktivt. Motforestillingene mot avviklingen av det nasjonale forsvaret kommer fra ulikt politisk hold, ikke minst fra Høyres egne rekker.

Få eller ingen er negative til amerikansk eller alliert bistand og felles øvelser på norsk jord. Jeg vil imidlertid anta at over 80% av offiserskorpset er negative til at alliert støtte nå skal komme i stedet for, heller enn i tillegg til, vår egen evne til å forsvare oss selv. Jeg vil også anta at det er svært få i offiserskorpset og blant de 23.517 medlemmene i Aksjon Styrk Heimevernet som tåler karakteristikken ”norsk ytre venstreside.”

Regjeringen må slutte med spinn og luresnakk. Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er for viktig for både folk og land til å bli unndratt offentlig debatt og demokratisk kontroll. Det er ikke bare ”norsk ytre venstreside” som stiller spørsmål ved regjeringens forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det gjør de fleste som er opptatt av at beslutninger om rikets sikkerhet blir fattet på demokratisk forsvarlig vis og ivaretatt på en best mulig måte.

Svar

  1. Rolf O. Berg avatar

    Øystein
    Takker for din hyggelige og vennlige hilsen fra Down memory lane.
    rgds rob

    Liker

  2. Rolf O. Berg avatar

    Jeg er vel etter hvert kommet i rimelig tvil om hva denne saken egentlig gjelder .Opplever vi virkelig «den mest omfattende omlegging av norsk utenrikspolitikk siden krigen»?
    Vi har vel heller ikke overlatt forsvaret av Norge til en fremmed makt, slik antydes.
    Jeg ser heller en fortsettelse av vår sentrale NATO politikk, hvor vi søker støtte hos vår sentrale allierte USA i tider hvor vi har spesielle utfordringer.Vi fortsetter å utføre sentrale funksjoner som også kommer våre allierte til gode.
    Jeg kan heller ikke se at vår basepolitikk er i ferd med å bli undergravet på vesentlige måter.
    Men jeg tror det kan være på tide at vi koster på oss en mer presis definisjon av begrepet «basepolitikk» Opprinnelig la vi ved NATO medlemskapet i dette en type fast og stor innstallasjon som eksempelvis Keflavik og Guantanamo.
    Det at vi snekrer brakker for amerikanske soldater, som befinner seg i Norge på rotasjonsbasis har vel ikke så meget med baser å gjøre?
    Dette minner ganske meget om tidligere tider i en kalde krigen hvor vi svært gjerne ønsket amerikansk nærvær, men fikk akutte motforestillinger hvis vi fikk nærvær at de kom oss vel nær.
    Øket amerikansk oppmerksomhet for Europa er noe som vi konstaterer flere steder i dag. Vi ser det blant annet i Baltikum og Polen.
    Amerikanske utgifter knyttet til forsvaret av Europa er i dag på topp. Det er således ikke kun Norge som USA ser hen til…,
    Russland har vel for lengst akseptert Norge som en form for amerikansk interessesfære. Jeg tror neppe at det på seriøst hold i Moskva oppfattes slik at norske tiltak av denne type betraktes som en seriøs trussel mot russiske sentrale interesser.

    .

    Liker

    1. Alternativt forum avatar

      Sikkerhets- og forsvarspolitikk er gjenstand for ulike vurderinger og langt fra eksakt vitenskap så ingen skal kunne hevde krav på å besitte den hele og fulle sannhet. Jeg kan bare konstatere at vi er uenige både i analyse og konklusjon. Det må være greit. Det gir oss bare et mer robust beslutningsunderlag. Alternative analyser har dessverre vært mangelvare til nå. Jeg kommer med en ny artikkel i Adresseavisen i morgen som utdyper problemstillingen ytterligere innenfor de begrensede rammene kronikkformatet byr på. Artikkelen blir gjengitt her på Alternativt forum.

      Liker

      1. Alternativt forum avatar

        Hei Rolf,
        Skjønte ikke med en gang hvem det var. Du ga meg en særdeles hyggelig velkomst da jeg begynte i NATO-kontoret i UD i 1981. Lenge siden nå, men husker det som det var i går. Det var en god skole hos Vidar Wikberg som dessverre gikk bort så alt for tidlig.
        Med de beste hilsener
        Øystein

        Liker

Legg igjen en kommentar