Er dere redde for fred, VG?

Unknown

 

Noen ganger overgår virkeligheten fantasien. Og noen ganger overgår VG seg selv i hjernedøde plattheter som folk merkelig nok er villig til å betale penger for å lese.

Her er VGs overskrifter etter møtet mellom Trump og Putin: ”Forrædersk”, ”En bisarr forestilling”, ”En svart dag” ”Uforsvarlig” ”Avviste hete hotellrykter om Trump”, ”Spak og tafatt”, ”Trumps flørt med Putin: Forrædersk, Sjokkerende, Uforståelig”, ”Trump var myk som et lam”.

VGs artikler om Trump er, sin vante tro, ikke annet enn billig klipp-og-lim journalistikk fra New York Times, Washington Post og CNN og muligens The Times.

Amerikanske medias bestrebelser for å mistenkeliggjøre og rødbeise Trump står ikke tilbake for McCartyismen og jakten på kommunister i USA på 50-tallet, bortsett fra at denne gangen er det presidenten det jaktes på.

Slik blir VG kun et ekkokammer og kommentatorer som Fridhjov Jacobsen ikke annet enn nyttige idioter for en globalistisk vestlig elite som hater Trump for hans vulgære fremtoning og fordi han som enhver ansvarlig statsleder setter egen nasjons interesser fremst, for demokratene og Trumps politiske motstandere i USA som hater Trump fordi Hillary Clinton tapte presidentvalget og for amerikansk våpenindustri som ikke er spesielt interessert i fred og forsoning.

For hva er et de er redde for? At statsoverhodene for verdens to ledende supermakter, som sitter med fingeren på avfyringsknappen til 90% av verdens atomvåpenarsenal, skal snakke sammen? At det skal bryte ut fred mellom Russland og USA? At Trump skal få til en normalisering i forholdet mellom Russland og Vesten? At Trump skal få Nord-Korea og Iran til å kansellere sine atomvåpenprogrammer.

De er åpenbart ikke redde for at det skal komme til åpen konfrontasjon mellom supermaktene i Syria, en militær eskalering i Ukraina, en ny kald krig eller endog kjernefysisk dommedag og menneskehetens endelikt?

Nei, de er redde for at det skal bryte ut fred. The Times skriver; ”Fears growing over the prospect of Trump’s ’peace deal’ with Putin”. Det er slike merkelige tider vi lever i. Og det er slike media vi må ta til takke med.

Problemet er at media og kommentatorer som ovennevnte, påvirker og former folks holdninger og meninger på verst mulig måte. De forvrenger, forvirrer og forleder leserne bort fra det som er logisk og fornuftig for i stedet å ivareta interessene til en elite med en helt annen agenda. Orwell kalte det for ’nytale’.

Et dypdykk i VGs kommentarfelt for å forsøke å forstå hvordan folk flest ser på møtet mellom Trump og Putin, er skremmende. Mange tror faktisk på det de leser i avisene. Det kan se ut som om Orwells ’1984’ er i ferd med å bli en realitet, bare 34 år forsinket.

Om VG hadde bevilget seg tid til å drøfte hva som skal til for at Trump og Putin kan finne en løsning på Ukraina-spørsmålet som er akseptabel for både Vesten og Russland, eller en realpolitisk fundert avslutning på Syria-krigen, eller få bukt med islamsk ekstremisme og terrorisme, eller forhindre Iran, Israel og Saudi Arabia fra å ryke i tottene på hverandre, eller få lagt tilstrekkelig press på Kina til å legge tilstrekkelig press på Nord-Korea så verden kan bli et sikrere sted, ville det kunne blitt noe som hadde lignet på journalistikk i stedet for ren kopiering av amerikanske medias desperate forsøk på å rødbeise Trump.

Og om VG hadde satt seg fore å finne ut hvordan det kan ha seg at både liberale demokrater, ledende media, erkekonservative neocons og den amerikanske våpenindustrien alle er like opptatt av at Trump ikke skal lykkes i å skape avspenning og fred, ville en vulgærtabloid avis som VG faktisk kunne bli beskyldt for å drive kritisk journalistikk.

Om VG til og med hadde satt seg fore å fortelle leserne om frykten i enkelte kretser i Washington og Pentagon for at Trump skal trekke en revidering av ABM-avtalen inn som forhandlingskort med russerne og søkt å forstå Norges utsatte geopolitiske stilling og rolle når det gjelder kjernevåpenbalansen mellom stormaktene, ville kanskje til og med norske politikere kunne lært noe som kunne sette dem bedre i stand til å ivareta Norges sikkerhetspolitiske interesser som småstat i skjæringspunktet mellom supermaktene.

Det er mange skjulte agendaer og ulike krefter i amerikansk politikk som frykter og motarbeider Trumps direkte fredsdiplomati. Det var det samme narrativet som ble kjørt frem av media etter møtet mellom Trump og Kim Jong-un.

Å se norsk presse og norske journalister gjøre seg til nyttige idioter for krefter med særdeles tvilsomme motiver er triste greier. Selv om Trump i all sin manglende prakt fremstår som aldri så vulgær og aldri så blottet for veltalenhet og statsmannsfakter, og selv om den politiske eliten og mainstream media hater ham som pesten, setter vanlig folk og den jevne velger pris på at han prøver å få til fred og avspenning. Vi får håpe på at fornuften seirer til slutt.

Svar

  1. Alternativt forum avatar

    Til ettertanke vedr. russofobia i USA: https://youtu.be/tUoJwXtMue4

    Liker

  2. Rolf O. Berg avatar

    Det er mange gode momenter i denne artikkel.
    Det er grunn til å markere avstand mot det monotone og konstante anti Trump hysteri som preger store deler av norsk presse.
    Likeledes er det grunn til å hilse velkommen amerikanske bestrebelser på å bedre forholdene til Russland. Det er ikke bra at de to mektigste stater har et så dårlig forhold til hverandre.
    Det er intet som tyder på at man fra amerikansk side har bedrevet «sammensvergelse» eller «collusion» med Russland når det gjelder valget i 2016. Derimot kan det ikke benektes at Russland har drevet sin favorittsport om «meddling» eller innblanding i amerikanske valg i 2016.(Som de for øvrig også gjør i andre valg)
    Jeg savner imidlertid i artikkelen en kommentar om Trumps merkverdige håndtering av amerikanske etterretnings
    kilder i denne sak. . Det er naturligvis vanskelig å vite hva Trump kan ha sagt om russiske planer i (Øst) Ukraina. Hvis imidlertid Trump ikke har berørt amerikanske krav til Russland(eksempelvis Minsk 2) er det kanskje grunn til å anta at Putin vil oppfatte dette som om amerikanerne begynner å gå «soft on Ukraina».
    Man kan godt gå tilbake til de samtaler som Krutchev og Kennedy i 1961 hadde i Wien, og som gav russerne det meget feilaktige inntrykk av at Kennedy var en svak president.

    Liker

    1. Alternativt forum avatar

      Betimelig korrektiv fra ambassadør Berg. Deler vurderingene langt på vei. Når det gjelder Trumps dårlige forhold til amerikansk etterretningsorganisasjoner er jeg usikker på hvor skylden skal fordeles. Etter hvert som det er kommet frem at det ikke er grunnlag for å påstå at Trump har bedrevet sammensvergelse sammen med russerne mot Clinton, men tvert imot Hillary Clinton og demokratenes valgkamporganisasjon som har bestilt en drittpakke mot Trump (Steele-rapporten, som jeg skrev om allerede 19. januar 2017) som FBI tilsynelatende har medvirket til er det ikke vanskelig å skjønne at Trumps tillit til etterretningsorganisasjonene ikke er særlig høy. Den amerikanske statsadministrasjonen er langt mer politisert enn den norske. Selv i Norge vet vi som har sett det på nært hold hvilken betydning partiboka spiller og at det er et nokså langt sprang fra den idealtypiske nøytrale embetsmannsrollen til hva som faktisk foregår i de departementale korridorer.

      Liker

Legg igjen en kommentar