
Utfallet av det amerikanske presidentvalget bestemmes i stor grad av sving-velgerne i vippestatene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania i nord og Arizona, Florida og North Carolina i sør. De seks statene representerer til sammen 101 av de 270 valgmannstemmene som skal til for å vinne presidentvalget.
Om en lytter til den amerikanske grasrota og ikke til det norske kommentariatets kunnskapsløse kopiering av liberale amerikanske hovedstrømsmedias politiserte kampanjejournalistikk for å bevege elektoratet til fordel for demokratene, er det, til tross for Trumps lite produktive opptreden under TV-debatten og til tross for at han utsatte seg selv og hele presidentstaben for COVID-19, fortsatt grunn til optimisme.
Utfallet henger på sving-velgerne og de stille velgerne i sving-statene, de som meningsmålingene ikke klarer å fange opp fordi de ikke tør si at de vil stemme på Trump, men som likevel stemmer på Trump når de kan avlegge stemmen sin i et anonymt stemmeavlukke.
I tillegg til at Trump har levert når det gjelder den økonomiske politikken og utenrikspolitikken, har det siden 2016 gjort seg gjeldende to ‘skjulte’ og sterkt underkommuniserte trender som begge har dratt i Trumps retning.
Som en følge av den tiltakende polariseringen er konformitetspresset mot å stemme på Trump langt høyere i dag enn i 2016. Mens Trump-velgere i 2016 bare ble latterliggjort og beskrevet som ‘deplorables’, mister de i dag jobbene sine eller blir sosialt utstøtt om de flagger at de stemmer på Trump. Det er langt flere ‘stille stemmer’ nå enn i 2016. Det betyr at Trump er sterkt underrepresentert på meningsmålingene nå enn ved forrige valg.
Som en følge av det demokratiske partiets radikalisering og ukritiske omfavnelse av BLM-bevegelsen, de Antifa-styrte opptøyene og angrepene på politiet, har mange demokrater vært på vei over til å stemme republikansk. Denne avskallingen er trolig reversert etter Trumps TV-duell mot Biden. Etter Trumps rabiate opptreden er terskelen for å skifte side blitt enda høyere. Det slår negativt ut for Trump.
Trump mobiliserer kjernevelgerne, men er sin egen verste fiende når det gjelder svingvelgerne. Hadde han fremstått med samme politiske innhold, men i Mike Pence sin siviliserte versjon som statsmann, ville han vunnet en overveldende seier. Da ville riktig nok amerikansk politikk sett annerledes ut. Men realiteten er at elektoratet, ikke bare i USA, men i hele den vestlige verden, skriker etter et oppgjør med det elitestyret og oligarkiet som det liberale demokratiet har utviklet seg til.
Det er en kamp om demokratiets fremtid. I USA synes mange velgere at en ‘crooked Jo Biden’ ikke er noe særlig bedre enn ‘crooked Hillary’. De tør bare ikke si at de stemmer på Donald. Innspurten blir spennende. Trumps sjanser er svekket. Jeg holder likevel en knapp på de stille velgerne.
Legg igjen et svar til Hvorfor meningsmålingene tar feil – alternativt forum Avbryt svar