
Facebook-sjefen brukte 419,5 millioner dollar, tilsvarende 3,5 milliarder kroner på å påvirke presidentvalget i USA i 2020. Pengene ble styrt målrettet mot de viktige sving-statene Pennsylvania, Georgia, Arizona og Texas. Formelt skulle midlene bidra til å opprettholde valgdeltakelsen under covid-pandemien. Pengene ble sluset gjennom to frivillige organisasjoner. Reelt sett hadde de en åpenbar politisk agenda. De var etablert og sponset av Mark Zuckerberg og ble brukt til å øke valgdeltakelsen blant Demokratene.
En analyse foretatt av New York Post, først publisert 13. oktober og oppdatert 21. oktober, viser at tiltakene åpenbart ble anvendt partisk, noe som førte til at Biden vant valget med knapp margin i stater som Georgia, hvor han vant med bare 11.779 stemmer eller 0,23 % av stemmene, og Arizona hvor han vant med 10.457, eller 0,3 % av stemmene.
The Center for Technology and Civic Life (CTCL) og The Center for Election Innovation and Research (CEIR), begge etablert og finansiert av Mark Zuckerberg, sluset hele 3,5 milliarder kroner til ulike lokale valgkontor tilsynelatende for å fasilitetere valgdeltakelse under covid-pandemien. Pengene ble imidlertid donert med klare forutsetninger om hvor og hvordan de skulle brukes.
Pengene ble, ifølge New York Post, brukt til «å finansiere infiltrering av valgkontorene i byer og kommuner med venstrevridde aktivister som anvendte valgkontorene som en plattform for å iverksette nye administrative rutiner, stemmegivningspraksis og data-delingsavtaler så vel som å iverksette intensive mobiliseringskampanjer for å øke stemmegivningen i områder med mange Demokrater.» Videre krevde CTCL poststemmegivning, lengre innleveringsfrister som favoriserte poststemmer og førte til økt risiko for valgfusk og en rekke andre tiltak for å pumpe Biden-stemmene opp til tross for at dette helt åpenbart var i strid med eksisterende lovpålagte stemmerettsregler.
Av totalt $479,5 millioner i covid-relatert valgstøtte, sto Zuckerbergs CTCL og CEIR for $ 419,5 millioner eller 85 %. Det setter det hele i perspektiv. Av de i alt 25 overføringene CTCL sto for som var $ 1 million eller mer, gikk 23 til områder hvor Biden vant og 2 til områder som Trump vant. Rått spill med andre ord. Ikke ulovlig, men klart udemokratisk og åpenbart valgmanipulasjon.
I Arizona f.eks. gikk 83,6 % av all kjent valgfinansiering til de tre viktigste svingvalgkretsene, Apache, Coconino og Maricopa. I Pennsylvania gikk det $ 3.11 per capita til valgkretser hvor Biden vant, mens valgkretser som Trump vant fikk kun $ 0,057 per capita. I Texas gikk det $ 3,22 per capita i støtte til valgkretser som Biden vant, men kun $ 0.055 per capita til valgkretser hvor Trump vant. Pengene for å øke valgdeltakelsen ble åpenbart sluset mot swing-valgkretser og valgkretser med overvekt av demokrater.
Dette er noe helt nytt i amerikansk politikk og skiller seg vesentlig fra tradisjonell privat finansiering av politiske kampanjer, lobbyvirksomhet og politisk reklame. Det er ingen lov mot å sponse frivillige organisasjoner som bidrar til øket valgdeltakelsen. At det åpner opp for å styre bruken av disse midlene taktisk for å øke valgdeltakelsen til et bestemt parti, undergraver imidlertid åpenbart demokratiet. Her henger lovverket etter den teknologiske utviklingen og kunnskapene til Big Data om å påvirke velgeratferd så vel som forbrukeratferd, noe som Zuckerberg utnyttet hemningsløst.
New York Post konkluderer med at «2020 valget ikke ble stjålet – men at det mest sannsynlig ble kjøpt av en av verdens rikeste og mektigste menn ved å utnytte eksisterende juridiske smutthull.»
Det å organisere og finansiere valg har alltid vært det offentliges ansvar og, av gode grunner, noe private organisasjoner ikke skal legge seg oppi. De praktiske konsekvensene av denne massive interveneringen, var at det ble bygd inn en strukturell skjevhet som systematisk favoriserte Det demokratiske partiet. Dette er svært viktig og har perspektiv langt utover det amerikanske presidentvalget.
Høsting av store mengder data, bruk av algoritmer, sosiologisk innsikt i menneskelig atferd og datastyrt markedsføring bestemmer i stadig større grad hva du kjøper som forbruker, hvilken informasjon og kunnskap du får tilgang til i media, hvilke meninger og holdninger du utvikler og hvilket parti du kommer til å stemme på ved neste valg. Big data og sånne som Zuckerberg representerer en av de største utfordringene for det vestlige demokratiet dersom politikerne ikke intervenerer og sørger for lover og regler som begrenser deres innflytelse.
Christian Adams, presudent i The Public Interest Legal Foundation og tidligere advokat i det amerikanske Justisdepartementets Stemmerettsavdeling er sterkt kritisk til det som har funnet sted og påpeker at det er viktig å forstå og å få etablert lovgivning som forhindrer private organisasjoner å gi penger til valgkontorene. Enkelte delstater er i ferd med å rydde opp i dette, andre ikke. Dette vil bli et politisk stridstema frem mot presidentvalget i 2024.
Problemet er at lovgivning og utvikling av adekvate kontroll- og overvåkingsmekanismer henger etter den teknologiske utvikling og de muligheter den nye teknologien gir for å påvirkning og manipulasjon. Det åpner muligheter for Big Tech så vel som totalitære krefter og fremmede makter til å påvirke valgutfall på en helt annen, mer sofistikert, indirekte og tildekket måte enn tidligere tiders propaganda. Det er en utfordring vi står overfor, også i Norge. Problemet, særlig i USA, er at Big data og den etablerte politiske eliten i stor grad har sammenfallende interesser om å la det forbli slik.
Legg igjen en kommentar