Alternativt Forum

Grete Faremo (Ap) fikk sparken i 1996 etter bare to måneder i Jagland-regjeringen. Det var på grunn av en tjenesteforsømmelse. Den gang gjaldt det hennes befatning med den ulovlige politiske overvåkingen av Berge Furre.

Siden har hun tjent sosialdemokratiet både som forsvarsminister og justisminister før hun ble belønnet med en gyllen rettrettkarriere i FN-systemet med to millioner i årslønn, fri bolig, 10 % statsskatt, diplomatpass og en drøss med frynsegoder.

Det vil si inntil New York Times i går kunne melde at hun igjen har fått sparken, eller altså «trakk seg» som det heter. Denne gang fra stillingen som direktør i FNs prosjektorganisasjon UNOPS. Denne gang også for tjenesteforsømmelse. Det dreier seg om mislighold, et skandaløst sløseri av 237 millioner bistandskroner og en skjødesløshet og inkompetanse på grensen til korrupsjon, om vi skal tro New York Times.

Grete Faremo har gått i omtrent samme sporet som Terje Rød Larsen (Ap). Han fikk, etter enda kortere tid som Planleggingsminister, også sparken fra Jagland-regjeringen, også han i 1996. Han fikk fyken pga. skatteunndragelse. Det ble umulig å ha ham i regjeringen.

Men Rød Larsen ble også belønnet med en lang og lukrativ karriere i FN-systemet inntil han måtte gå av som president i International Peace Institute i New York høsten 2020, som en følge av hans tvilsomme omgang med norske og andre lands bistandsmidler og med overgriperen og menneskesmugleren Jeffrey Epstein.

Det hører med til historien at Torbjørn Jagland (Ap) også fikk ordnet seg en internasjonal retrettstilling som Generalsekretær i Europarådet, til tross for at han knapt kunne engelsk. Han gjorde riktig nok ikke noe annet galt enn at han møtte samme Jeffrey Epstein ved et par anledninger sammen med Terje Rød Larsen. Men han fikk seg ti særdeles lukrative år i Strasbourg til frustrasjon for flere av de andre medlemslandene.

Og i november måtte Eva Kristin Hansen (Ap) gå av som Stortingspresident etter at hun hadde jukset med pendlerboligen og likningen sin.

I januar ble stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) dømt til 7 måneders fengsel for forsettlig grovt bedrageri og juks med reiseregninger.

I mars måtte, Hadja Tajik (Ap), gå av som Arbeids- og inkluderingsminister og nestleder i Arbeiderpartiet etter skatteunndragelse og etter også å ha utnyttet pendlerboligordningen.

Det er et mønster, en fellesnevner, i alle disse sakene.

De er knyttet til de simpleste tillitsbrudd mot fellesskapet. Det dreier seg om mislighold og sløsing med fellesskapets midler, skatteunndragelse og bedrageri. De er alle utført av våre fremste tillitsvalgte. De har alle sviktet, ikke bare èn, men gjentatte ganger. Og til tross for dette er flere av dem blitt «belønnet» med lukrative internasjonale retrettstillinger.

Og de bekjenner seg alle til en ideologi som står for det motsatte av egoisme og grådighet, som skal stå for solidaritet, fellesskap og ivaretakelse av interessene til folk flest. Og de har alle gått gradene i partiet og har partiboka i orden.

De tilhører alle Arbeiderpartiet!

Ikke det at de er så veldig mye bedre i Høyre eller Fremskrittspartiet. De mange pendlerbolig- og skattesnytersakene tyder på at det er mange på Stortinget som har sine svin på skogen. Det er brodne kar i alle land. Stortinget er åpenbart ikke noe sted for mors beste barn.

Det er lett å være lettsindig og raus med felleskassa. Det er særlig lett når statskassa er full av oljemilliarder og andres hardt opptjente skattepenger. Og det er fristende å stjele fra kollektbøssa, særlig for de vi har satt til å passe på og forvalte den. Og det ser særlig stygt ut når det gjøres av de samme som i mange anledninger fremstår som godhetsposører og forvaltere av høy moral.

Det er på tide at det ryddes opp i bruken av bistandsmilliardene.

Det er snakk om enorme beløp. Over 40 milliarder i året. Effekten av bistanden er diskutabel. Misbruk, skyhøye lønninger og administrative kostnader i giverorganisasjonene og korrupsjon i mottakerlandene, søkes skjult bak manglende transparens og innsyn, kreativ og lite detaljert regnskapsførsel. Mangelen på kvalitetssikring, kontroll og resultatoppfølging fra UDs side er blitt kritisert av Riksrevisjonen gjentatte ganger.

Og det er på tide at det ryddes opp i det utstrakte kameraderiet innen sosialdemokratiet.

Et rent meritokratisk styre av eksperter og teknokrater er ikke forenlig med demokrati, men kompetanse, erfaringsbakgrunn og vandel må også gjøres gjeldende når det er snakk om tildeling av internasjonale stillinger eller toppstillinger i statlig og halvstatlig sektor.

Partiboka, enten den er rød eller blå, produserer for mange inkompetente, uhederlige og noen ganger korrupte politikere i betrodde stillinger de aldri skulle hatt.