
Det er merkelig hvor lang tid det kan ta før selv det mest åpenbare synker inn, selv for presumptivt oppegående mennesker som det tilsynelatende ‘allvitende’ Høyre-orakelet, Kristin Clemet, som påberoper seg å ha en kvalifisert mening om det meste.
‘Conformation bias’ er en velkjent sosialpsykologisk fortregningsmekanisme i politikken, som i andre sosiale sammenhenger. Idèologiske skylapper skjermer for vesentlig kontekst og siler bort fakta som ikke stemmer med den foretrukne fortelling eller ideologi.
Det er en kognitiv skjevhet som innebærer en tendens til å legge merke til, søke etter, tolke og huske informasjon som bekrefter ens egne forutbestemte oppfatninger og teorier og sile bort ubehagelige fakta som ikke passer. Dette fører til at en overser eller undervurderer informasjon som går imot ens egne synspunkter.
I Aftenposten 1.7. bekjenner Clemet at hun «tok feil i deler av innvandrings- og integreringspolitikken», tilbake i 1996, da hun var mot at det ble lovfestet krav til norskkunnskaper og norskopplæring for kunne innvilge permanent bosettingstillatelse i Norge.
Ikke nok med det. Hun erkjenner nå at «asylsystemet i Europa har gått i stykker», og at «Flertallet av dem som kommer i virkeligheten er økonomiske migranter som drømmer om et bedre liv.»
Velkommen etter. Denne erkjennelsen er et stort fremskritt. Men det har vi visst lenge!
Det har tatt 28 år for Clemet å komme frem til det Carl I. Hagen og noen få andre kunne konstatere for over 40 år siden. Men som sagt, bedre sent enn aldri.
Selv rapporterte jeg fra ambassaden i Teheran på slutten av 80-tallet om at over 90 % av iranerne som søkte opphold og asyl i Norge var rene velferdsflyktninger. Det var det ingen i politisk ledelse i UD som ville høre om.
Det omfattende misbruket av asylinstituttet, som nå har pågått i over 40 år, har UD, UDI, norsk politi og norske politikere visst om hele tiden. Det har de imidlertid gitt glatt bengen i. De ville ha innvandring.
Høyre ville ha billig arbeidskraft. Det de fikk var lav yrkesdeltakelse, overforbruk av sosialytelser og en enorm og stadig voksende utgiftspost på statsbudsjettet. Arbeiderpartiet snakket om internasjonal solidaritet, men fikk klankultur, sharia og internasjonal terrorisme. Venstre trodde de var humanister, men bidro til båtflyktninger som druknet i tusentall i Middelhavet. Og Krf ville frelse ‘de ville’ og helst gi kirkeasyl til hele Afrika bare staten og ikke de selv måtte betale for det.
Gud fader vet hva Kvinnefronten ville!? Det de fikk var knivstikking, gjengvold, æresdrap og overfallsvoldtekter.
Nå sier Clemet at hun har forandret mening. Hun siterer den nederlandske migrasjonsforskeren Ruud Koopmans som slår fast at det ikke er de som trenger det, som får asyl eller opphold i Europa, men stort sett unge, friske menn fra, relativt sett, bedrestilte familier i MENA-området. De kommer først. Storfamilien følger etter på familiegjenforening. De er alle så godt som uten unntak, rene økonomiske velferdsimmigranter.
Det er en humanitær og moralsk skandale, medgir Clemet. De etablerer parallellsamfunn styrt av lovløse klaner. Det fører til økt kriminalitet. Hun viser til at kriminelle nettverk nå infiltrerer politi og rettsvesen i Sverige. Hun kunne lagt til at det gjør de også i Norge, og antakelig også i NAV og i UDI.
Hun har forandret mening, sier hun. Hun har lært av erfaring og fått mer kunnskap. Men det fremstår som en for lettvint og bekvem omskrivning av de faktiske forhold.
For det omfattende misbruket av asylinstituttet har norske politikere og norske myndigheter visst om hele tiden. Migrasjonskrisen i Europa og i Norge er et resultat av villet politikk. Den er forårsaket av inkompetente og ansvarsløse politikere som Kristin Clemet og de fleste av de 169 siden 70-tallet.
Nå løper de fra ansvaret ved å forsøke å fremstille det som om ‘asylsystemet har brutt sammen’. Clemet mener vi må stå sammen med EU, at vi må innføre et nytt asylsystem og hjelpe de som trenger det i nærområdene og ha en diskusjon om en strengere bosettingspolitikk. Vi må «forsøke å tenke nytt» slik Unge Høyre gjør, mener hun.
Alt vel og bra, og høres tilforlatelig ut. Men sannheten er at asylinstituttet aldri har fungert slik folkeretten og FN-charteret forutsetter! Vi trenger ikke et nytt asylsystem. Det vi trenger er å praktisere det asylsystemet vi har, og slik det var ment å skulle praktiseres.
Vi må kun gi opphold og asyl til asylanter som faktisk kvalifiserer til det enten på politisk eller humanitært grunnlag. Vi må slutte å gi asyl, opphold og statsborgerskap til rene økonomiske velferdsflyktninger. Vi må slutte å innvilge familiegjenforening og statsborgerskap på det samme gale grunnlaget.
Og vi må, slik FN-charteret og asylretten forutsetter, legge til rette for repatriering og tilbakesendelse av migrantene så snart forholdene i hjemlandet tilsier det.
Alle somalierne, for å ta ett eksempel, med deres ekstremt lave yrkesdeltakelse og ekstremt høye forbruk av sosiale ytelser, bør repatrieres og sendes tilbake til Somalia. De bør reise hjem, ikke bare på ferie eller på koranskole, men for å bidra til å gjenoppbygge deres eget land, slik det internasjonale asylinstituttet forutsetter.
Men ikke bare prøver Clemet å løpe fra ansvaret for en håpløs, ideologisk styrt innvandringspolitikk samt en fullstendig feilslått integreringspolitikk. Hun prøver nå å slå politisk mynt på en katastrofalt feilslått politikk hun selv har medansvar for å ha skapt. Vi må stå sammen med EU. Og vi må tenke nytt, slik som Unge Høyre gjør, sier hun.
Dette er rent pølsevev og politikersvada!
Vi trenger verken EU eller Unge Høyre til å praktisere asylinstituttet slik som forutsatt. Vi trenger at de 169 gjør jobben sin og tar ansvar for en politikk som ivaretar asylinstituttets intensjoner og som stopper strømmen av velferdsimmigranter.
For å få det til trenger vi politikere som erkjenner fakta, og som radikalt strammer opp nåværende innvandringspolitikk. Det er forbudt å si det, men det er et demografisk faktum at nåværende innvandringspolitikk vil føre til total befolkningsutskifting om noen ganske få ti-år, dersom ikke noe gjøres.
Dernest trenger utenriksstasjonene, UDI og Politiet å få et klart politisk mandat og tilstrekkelig med ressurser til å håndheve asylinstituttet som forutsatt. Det vil koste noen kroner, men det er småbeløp i forhold til de anslagsvis 3-400 milliardene velferdsimmigrantene fra MENA-landene koster norske skattebetalere årlig.
Clemet er redd for at fremmedfiendtlige skal legge premissene for debatten om hvordan vi skal løse innvandringskrisen. Men dette har ingen ting med fremmedfiendtlighet å gjøre.
Kristin Clemet og Høyre prøver nå å slå politisk mynt på en krise de selv har vært med på å skape. De ser hva velgerne nå gjør i Italia, Frankrike og Tyskland, som ligger noen få år foran oss når det gjelder skadevirkningene av den migrasjonskrisen de etablerte politiske partiene har vært med på å skape.
Vi trenger ikke noe nytt asylsystem. Det vi trenger er å praktisere asylinstituttet etter dets intensjoner. Og det vi trenger mer enn noe annet er et nytt politisk mannskap som er opptatt av å ivareta befolkningen og landets interesser og som ikke lar seg villfare i ideologiske og kognitive vrangforestillinger om at vi trenger lavt utdannet arbeidskraft fra MENA-landene.
Clemet skal ha anerkjennelse for at hun omsider gjør retrett. Men hun burde ikke prøve på å slå politisk mynt på en krise hun selv og Høyre har vært med på å skape. Vi trenger nye koster. Vi trenger ikke sånne som Kristin Clemet.
Legg igjen et svar til Bjorn Skarpsno Avbryt svar