Aftenpostens artikkel 15.9. om Document og kravet om å ekskludere Hans Rustad fra Redaktørforeningen, er ikke først og fremst et forsvar for presseetikken, noe den prøver å fremstå som.
Den er et symptom på hva den later som den diagnostiserer: en presse som i økende grad opptrer som et narrativstyrt ekkokammer, som systematisk utelater kontradiksjon og relevant kontekst som imøtegår de politisk korrekte fortellingene, og som etterstreber eksklusjon av dem som utfordrer og påpeker det.
Slikt kalles ensretting, sensur og propaganda, altså det motsatte av den ytrings- og pressefriheten redaktørene i de narrativstyrte gammelmediene mener å ha monopol på.
Sitatene som Filter Nyheter og Aftenposten trekker frem som eksempler på at Rustad sprer konspirasjonsteorier, er gjengitt helt ute av kontekst. Fremstillingen av egen journalistikk som eksempel på en presseetisk høyverdig, faktabasert og sannhetssøkende journalistikk gjentas i det uendelige, helt uten motforestillinger og kontradiksjon.
At det kan være en kjerne av sannhet i Rustads kritikk av ensrettingen i norske medier, synes ikke å være en tanke som kan falle dem inn. Kanskje ikke så rart, når vi vet at tre av fire journalister tilhører venstresiden og har helt andre meninger om viktige samfunnsspørsmål enn det som formidles av Document, Norges ledende frie medium.
I årevis har pressen og store deler av norsk offentlighet behandlet innvandring, islam, klima, identitet, krigen i Ukraina og amerikansk innenrikspolitikk som spørsmål med kun én tillatt konklusjon og et på forhånd gitt sett med forbudte kritiske spørsmål. Avvikere er blitt stigmatisert som konspirasjonsteoretikere og er bli rsystematisk påklistret merkelappen «ytre høyre».
Når Document og Rustad treffer en nerve hos et publikum som ikke kjenner seg igjen i NRK, VG og Aftenposten, blir ikke gammelmedienes svar selvransakelse, men kartlegging av hans podkast for å bevise at han er uegnet som kollega. Når kritikken kommer fra en redaktør som angriper makten og etablerte medier, kalles det konspirasjon. Når etablerte medier skriker tilbake, kalles det presseetikk.
Jeg skriver selv på Document og har min egen alternative nettside. Jeg har skrevet en rekke kronikker tidligere bl.a. i Aftenposten. Men med den økte polariseringen og ensrettingen i media de siste årene, slipper ikke alternative stemmer som min til lenger – om da ikke dette tilsvaret kan bli et unntak fra den narrativstyrte regelen i Aftenposten.
PS: Det ble ikke noe unntak. Jeg ble avspist med følgende standardsvar:
Kjære debattant,
Takk for mail og tekst!
Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne.
Hver dag mottar vi 70-100 innlegg som konkurrerer om plass.
Med så stor pågang må vi også takke nei til flere gode og interessante innlegg – på samme måte som en nyhetsredaksjon ikke kan dekke alle saker og hendelser som skjer.
Ha uansett en fin dag!
Med vennlig hilsen
Erik Tornes
Debattredaktør
Alternativt Forum 
Legg igjen en kommentar