Narrativenes inntog – realitetsorienteringens utmarsj

Lanseres i Nasjonalbiblioteket, onsdag 14. oktober, kl. 18-20 , Store Auditorium

Dette er en bok i serien «Norge i en ny verden», som debattforumet Vox Futuri står bak. Forumet består av et trettitall personer med bakgrunn i ledende posisjoner innen akademia, forskning, forsvar og politikk.

Punchlines fra boken

–      Nå må norske statsråder og stortingsrepresentanter slutte med historieløse og usannferdige fremstillinger – narrativer, som det kalles på fint – av det som har ført til at krig på nytt brøt ut på det europeiske kontinentet. Forsøk på å påvirke det norske folk med fortellinger, i stedet for å presentere fakta og virkelighet, må det bli slutt på. Allmennkunnskap og allmennmoral står så sterkt i det norske folk, i hvert fall hos det store flertall, at det rett og slett blir for dumt.

–       Flertallet av norske politikere, spesielt rikspolitikere, ser åpenbart politikk som en profesjon, mer enn som et ombud av begrenset varighet. Da gjelder det å beholde ‘jobben’ over tid, og en flink politiker blir den som mestrer medier og forsamlinger. Den 21. januar i år sa Høyres nestleder, Henrik Asheim, at norske politikere skoleres for å gi bullshit-svar. Man svarer, selv om man egentlig burde la være, og heller innrømme at man ikke har et svar på spørsmålet.

–      Et ordtak med godt empirisk belegg er at makt korrumperer. Politiske posisjoner gir makt, og jo lenger en person sitter i maktposisjon, jo større er sannsynligheten for at korrupsjon sniker seg inn i tankesett og adferd – vel å merke for dem som ikke har karakterstyrke og integritet til å stå imot. Korrupsjon arter seg i mange varianter ut over direkte berikelse. Når politikere og de partier de springer ut ifra, blir mest opptatt av å søke makt, og å sitte med makten over tid, er vi på feil kurs.

–      Lille Norge er stor oljenasjon, og er sterkt eksponert – og dermed sårbar – for de krefter som råder grunnen i stormakters rivalisering om kontroll med oljeressursene, regionalt og globalt. USAs angrep på Iran kan ha andre forklaringselementer enn dem vi hører fra de direkte involverte partene, og ha betydning for Norge langt ut over det vi kan utlede av mediers dekning. Verdien av finansformuen vår, Oljefondet, er for en meget stor andel knyttet til verdien av amerikanske dollar, ‘petrodollaren’, og den verdien er under angrep. Kina dukker opp her også, som overalt ellers i USAs agering internasjonalt.

–      I forhold til EU-landenes ca. 450 millioner innbyggere, sender vi – ca. 5,5 millioner – en liten skvett hydroelektrisk energi (strøm) inn i et energisystem som priser kilowatten etter den dyreste komponenten i systemets energimiks. Det er det en algoritme som tar seg av. Det har ført til mangedobling av strømprisene her i landet. «Denne situasjonen er jo helt for jævlig», var energiminister Aaslands kommentar da dette ble åpenbart for det norske folk. Kraftselskapene og -meglerne, som Aasland har vært med på å overlate styringen til, har fått enorme inntekter, lønninger og bonuser. Det samme har staten.

                                                                     Presentasjon av forfatterne

Øystein Rian (født 1945) er historiker. Han er fra 2015 professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Hans spesialområde er dansketiden fra 1536 til 1814 med vekt på politisk, sosial og regional historie.

Han ble cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 1973, og tok doktorgrad i 1980. Rian var ansatt ved Telemark distriktshøgskole i Bø fra 1977, først som 1. amanuensis og deretter som professor, frem til 1993, da han ble professor ved Universitetet i Oslo. Rian hadde en rekke verv i tilknytning til disse stillingene, blant annet som leder av det nordiske forskningsprosjektet Maktstaten i Norden i det 16. og 17. århundre og som instituttleder ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Rian er medlem av Det norske vitenskapsakademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Det kongelige danske Videnskabernes Selskab, Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia. I 1997 fikk han Sverre Steen-prisen for formidling av historie og i 1998 Universitetet i Oslos pris for bidrag til norsk historisk forskning.

Øystein Steiro Sr. (født 1954) er utdannet ved Universitetet i Bergen. Han har sin yrkesbakgrunn som henholdsvis fagdiplomat i Utenrikstjenesten og som næringslivsleder i ulike internasjonale og børsnoterte virksomheter.

I UD arbeidet han med sikkerhetspolitikk og handelspolitikk. Han har vært stasjonert i Storbritannia, hvor han dekket britisk innenrikspolitikk og økonomi, bl.a. under den store kullgruvestreiken. Han var Chargé d’affaires i Iran under krigen mellom Iran og Irak. Han var også ansvarlig for sentrale områder i EØS-forhandlingene.

Som direktør i Coca-Cola medvirket han til etableringen av selskapet som det første vestlige konsernet i Russland etter Sovjetunionens oppløsning. Han har hatt lederstillinger og styreverv i en rekke virksomheter. Steiro har også vært sikkerhetspolitisk rådgiver for Europaprogrammet/Norsk Institutt for Strategiske Studier og enkelte politiske partier.

Han deltar i samfunnsdebatten som kommentator og skribent, primært om utenrikspolitiske spørsmål og dagsaktuelle saker i norsk og internasjonal politikk.

Bruno Ceccaroli (født 1952 i La Rochelle, Frankrike. Han har vært bosatt i Norge siden1986, og er også norsk statsborger siden 2021. Ceccaroli er stipendiat ved Universitetet i Oslo, innen kjernekjemi. Han ble cand.real i 1978.

Graden Docteur ès sciences (kjemi) tok Ceccaroli ved universitetet i Strasbourg, Frankrike i 1981.

Han har internasjonal erfaring fra industri og nyskaping gjennom mer enn fire tiår, fra 1982. I dag er han en av grunnleggerne i selskapet BorealEx, som har som visjon å utvikle miljøvennlig teknologi for produksjon av kritisk viktige metaller og produkter som er viktige for det europeiske markedet.

Ceccaroli har lang industriell erfaring før BorealEx fra selskaper som Saint Gobain, Elkem, Marche, Scatec og REC.

Øystein Noreng (født 1942) er professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han har magistergraden i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1967) og doktorgrad i statsvitenskap fra Université Panthéon-Sorbonne i Paris. Han var professor ved BI fra 1977 til 2012 og deretter professor emeritus.

Noreng har utgitt flere bøker og mange artikler om internasjonal oljepolitikk, særlig i tilknytning til Midtøsten. Bøkene Oil and Islam og Crude Power er oversatt til flere språk.

I boka Oljeboblen (Gyldendal, 2018) forteller Noreng historien om det norske oljeeventyret, og retter et kritisk blikk på hvordan vi har håndtert rikdommen og hvordan rikdommen har forandret oss. Boken var en brannfakkel fra en av våre fremste kjennere av norsk oljepolitikk. Noreng har 50 år bak seg i oljerelatert arbeid hjemme og ute.

Velkommen ! Vennlig hilsen fra boken redaktører

Oddmund Hammerstad og Bernt Bull