Alternativt Forum

Det skjer gradvis, stykkevis og delt, og ofte raskere enn vi tror. Nesten umerkelig endres samfunnet rundt oss til det ugjen­kjennelige. Det følger et mønster. Det er åpenbart en strategi og en plan som ligger bak. Når upopulære politiske vedtak som ikke har støtte eller forankring hos velgerne, skal gjennom­føres, bruker de «salami­metoden»: mange tynne skiver, en liten bit om gangen, slik at det knapt merkes før det er for sent. Slik normaliseres det uønskede og det unormale gradvis over tid, inntil det er for sent å gjøre noe med det.

Salamimetoden

De dårlig tilslørte løgnene, de åpenbare bort­forklaring­ene og den systematiske narrativ­styringen er én ting. Det er krevende, men lar seg avsløre. Vi prøver så godt vi kan i Document. Borgerne har rett til å få vite. Informerte velgere er en forutsetning for at demokratiet i det hele tatt skal fungere.

Den gradvise normaliseringen av det unormale, og den stykkevise tilvenningen til uønskede samfunns­endringer som velgerne aldri har fått anledning til å stemme over, er ofte mer subtil, skjult og vanskeligere å avdekke. Endringene skjer rett foran nesen på oss, men så gradvis at vi har vent oss til det før vi skjønner hva som har skjedd, og etter at det er for sent å reversere endrings­prosessene som er satt i gang.

Det gjelder den demografiske endringen og veksten i den ikke-vestlige innvandrer­befolkningen, den kontinuerlige overføringen av beslutnings­myndighet og suverenitet til EU gjennom EØS-avtalen, den lands­omfattende utbyggingen av vind­mølle­parker som raserer norsk natur i et omfang vi ikke har sett maken til, den skadelige energi­politikken med gradvis økte strøm­priser og bensin­priser, veksten i offentlig sektor og den stadige økningen i alle slags offentlige avgifter.

Det demografiske skiftet

Alle som har øyne og kan se, skjønner at opprøret i Frankrike er noe annet og mer enn skole­elever som demonstrerer på grunn av dårlig ventilasjon i klasse­rommene, slik NRK, VG, Nettavisen og norske medier fremstiller det. Frankrike ligger på OECD-snittet for utgifter per elev, og langt høyere enn OECD-snittet på gymnasnivå og når det gjelder høyere utdanning.

Men Frankrike har Europas høyeste ikke-vestlige innvandring, og en integrerings­politikk som er gått like dårlig som i resten av Europa. Det har skjedd gradvis og over tid. De voldelige opptøyene, plyndringen og vandaliseringen ledes av ikke-vestlige innvandrere sammen med den ekstreme venstre­siden, ikke av skole­ungdommer som klager over dårlig ventilasjon og for få lærere.

Men dén historien vil kommentariatet helst ikke fortelle. For det blott­legger hvordan velgerne er blitt lurt av en destruktiv innvandrings- og integrerings­politikk, iverksatt av uredelige og udugelige politikere. Fra forskerhold hevdes det at faren for borgerkrig i flere land i Europa i løpet av de neste fem årene er mer enn 50 %.

Det er bare et spørsmål om tid før opptøyene kommer til Norge. Det vil de gjøre når den ikke-vestlige muslimske andelen av innvandrer­befolkningen er blitt like stor som i Frankrike og Storbritannia. Og det er ikke så lenge til. Dette er det ikke vanskelig å skjønne hvis man kan enkel prosent­regning og litt om demografi.

Innvandrerbefolkningen i Frankrike er nå vokst til omkring 23 % av total­befolkningen. I Norge er den 21,7 %. Altså ikke langt bak. Den ikke-vestlige andelen er 14–16 % i Frankrike. I Norge er den 11,7 %. Heller ikke der er vi langt etter Frankrike. Vi har allerede sett klare organiserte volds­tendenser fra de ikke-vestlige innvandrer­miljøene og den ekstreme venstre­siden under flere demonstrasjoner den senere tiden i Oslo.

Vi nærmer oss the tipping point også i Norge, men antakelig noe forsinket, fordi den politiske klassen i Norge – til forskjell fra i Frankrike og Storbritannia, hvor statskassa er tom – kan smøre politikken med oljepenger og overføringer, og dermed dempe, tilsløre og forsinke de største konfliktene.

Salami-strategien på innvandrings­feltet har vært å spre innvandrerne i tid og rom. I tid: gradvis over flere år. I rom: spredt over hele landet ved hjelp av insentiv­ordninger og overføringer til kommunene. Og det har skjedd ved hjelp av desinformasjon, først og fremst fra Statistisk sentral­byrås side. SSB har i flere tiår systematisk under­estimert veksten i innvandringen, unnlatt å rapportere om negative forhold knyttet til innvandrer­befolkningen som «kan virke stigmatiserende», og ved å gjøre innvandrer­relaterte statistikker uover­siktlige og vanskelig tilgjengelige.

Den ultraliberale innvandrings­politikken, som begynte med en blanding av misforstått humanisme, postmoderne regelløshet og ønske om billig arbeidskraft, er i ferd med å ende med borgerkrig. Hvordan kom vi dit? Folket ble ikke spurt til råds. Svaret er: salami­metoden, gradvis, stykkevis og delt, og til å begynne med nesten umerkelig!

Snikinnmeldingen i EU

Folket sa nei til EU, to ganger. Først i 1972. Deretter i 1994. EØS-avtalen ble imidlertid vedtatt av Stortinget, uten at velgerne fikk uttale seg. Dette til forskjell fra i Sveits, hvor EØS-avtalen ble lagt ut til folke­avstemning. Den ble avvist av de sveitsiske velgerne til fordel for en oppdatert bilateral handelsavtale med EU, slik både Sveits og Norge hadde hatt tidligere. Det var det første overgrepet mot folke­demokratiet som ble foretatt for å snik­innmelde Norge i EU, til tross for at flertallet var imot. I Sveits fulgte man demokratiets spille­regler. Det gjorde man ikke i Norge.

Det andre overgrepet gjaldt det såkalt dynamiske elementet i avtalen, som innebar at EØS-avtalen ikke bare omhandlet det regelverket for det indre marked som gjaldt da avtalen ble inngått, men også alt fremtidig regelverk og alle lover i EU som omhandler det indre marked. 15.000 EU-direktiv og rettsakter senere ser vi nå hvor omfattende og inngripende dette har vært for norsk selv­råde­rett og suverenitet.

Det tredje overgrepet var en praksis som Stortinget lot utvikle – som trolig var planlagt på forhånd – og som senere ble bekreftet av Høyesterett, om myndighets­overføringer ved å akseptere enkelt­direktiv eller andre retts­forordninger fra EU, slik som jernbane­pakken og ACER-dommen, som «lite inngripende». De kunne dermed vedtas med simpelt flertall i Stortinget etter Grunnlovens § 26, i stedet for med tre fjerdedels flertall etter § 115.

Det Stortinget valgte å overse, og det Høyesterett vendte det blinde øyet til, var den kumulative effekten av de mange enkelt­vedtakene, som hver for seg kunne karakteriseres som «lite inngripende», men som samlet sett åpenbart var særdeles sterkt inngripende. EUs direktiv og rettsakter ble implementert fult ut i norsk lovgivning stykkevis og delt, ved at velgerne ble blokkert, og ved at Stortinget obstruerte seg selv med et prokurator­triks. Velgerne ble overkjørt, og den lovgivende myndighet i Norge ble flyttet fra Oslo til Brussel. Vi er blitt lurt inn i EU ved hjelp av salami­metoden. Nå sitter vi i saksa og kan vanskelig komme oss ut.

Omfattende brukt

Salamimetoden blir stadig anvendt i norsk politikk for å omgå velgerne. Det skaper et stadig større sprik mellom grasrota og den politiske eliten. Dette bryr imidlertid sistnevnte seg ikke nevneverdig om. De vet at velgernes hukommelse er kort. De vet at brød, sirkus, fredags-taco og Mascorama avleder velgernes oppmerksomhet. De vet at velgerne, som froskene i en gryte som gradvis varmes opp, venner seg gradvis til varmen og ikke skjønner hva som skjer før de er blitt kokt.

De brydde seg derfor ikke om å spørre velgerne til råds om innvandrings­politikken. De brydde seg heller ikke om å spørre dem til råds om EØS-avtalen og snik­inn­meldingen i EU. De blir ikke spurt til råds om det «grønne» skiftet og raseringen av norsk natur med vindmøller. De ble ikke spurt til råds om strømkablene til Tyskland og Storbritannia, eksporten av norsk vannkraft til EU og importen av EUs strømpriser til Norge. De blir ikke spurt til råds om den vedvarende veksten i offentlig sektor og den stadige økningen i offentlige utgifter og gebyrer for å finansiere den. Og de blir ikke hørt når det gjelder de høye avgiftene på bensin og diesel og økningen i drivstoff­prisene.

Vindmøllene blir, i likhet med innvandrerne, spredt over det ganske land, stykkevis og delt, slik at du ikke oppdager det før du en vakker dag med klarvær flyr fra Kristiansand til Kirkenes og ser omfanget det har fått. Og dette er bare begynnelsen.

Etter samme metode lures husholdningene nå til å akseptere europeiske strømpriser, med midlertidige ordninger som «Norgespris», som demper det første prissjokket, men som gradvis kommer til å reduseres, først med 5 øre, så med 10 øre, for så å bli helt avviklet. Per kilowattime betaler vi nå 55 øre for strøm som det koster 12 øre å produsere!

Det samme skjer med bensin- og diesel­avgiftene. De blir kanskje midlertidig dempet når pris­økningen blir for stor og folk reagerer, men bare for en stund, inntil alt er glemt og de kan økes igjen.

Det er salamimetoden i praksis. Den er blitt en integrert del av det politiske systemet, på samme måte som partiene stadig vekk kompromisser bort kjernesakene i parti­programmene sine og det de gikk til valg på, så snart de har kommet i posisjon på taburettene. Vi blir lurt trill rundt, og de narrativstyrte mediene hjelper til så godt de kan.

Oppgjørets time

Folket blir ført bak lyset. Demokratiet uthules. Avstanden mellom velgerne og de valgte blir stadig større. Det fører til at politikken mister sin legitimitet og til at velgernes lojalitet forvitrer, uansett hvor mye fredags-taco og Mascorama de dytter i seg. I ytterste konsekvens fører det til opprør og borger­krigs­liknende tilstander, slik vi nå ser i Frankrike. Foreløpig med vandalisering og plyndring utført av de ikke-vestlige innvandrergruppene og den ekstreme venstresiden, understøttet av en servil ordensmakt og narrativstyrte medier som dekker over hva som skjer. Etter hvert vil dette bli møtt med en motreaksjon fra den etnisk innfødte befolkningen, som ikke lenger vil finne seg i alt det negative den ikke-vestlige innvandringen medfører, i tillegg til den etnisk innfødte befolkningen pålegges å finansiere innvandringen gjennom stadig høyere skatter.

En vakker dag vil den bedragerske bruken av salamimetoden bli grundig avslørt. Det unormale lar seg ikke normalisere i det uendelige. Når knivstikkingen og overfalls­voldtektene kommer til ditt eget nabolag eller til barnas skole. Når de har satt fyr på bilen din. Når de trakasserer deg på trikken. Når gate­opptøyene utvikler seg til voldelige brann- og plyndrings­raid. Når vindmøllene ødelegger omgivelsene i bygda der du bor. Når strømprisen tvinger deg ut for å hogge ved, som EU nekter deg å brenne i din egen ovn i din egen stue. Når reguleringene er blitt så mange og forskriftene så rigide, og de offentlige avgiftene og gebyrene er blitt så høye at du ikke lenger har råd til å bygge eller skaffe deg din egen bolig. Når strøm­prisen, matvare­prisene og boliglåns­renta er blitt så høye at du må prioritere å få mat på bordet og klær til ungene i stedet for den årlige Syden-­ferien for å slippe bort fra all faen­skapen en stakket stund.

På et tidspunkt smeller det. Det er en grense for hvor lang ei salamipølse kan være, selv i oljelandet Norge.