
En god venn av meg, en særdeles belest og skolert sosialdemokrat av gammelt merke, og som er så langt fra en konspirasjonsteoretiker som det er mulig å komme, fortalte meg forleden en historie som leder i retning mot dypstaten og dens metoder.
For noen uker siden, i småbyen der han bor, våknet han opp midt på natten ved at en gjeng ikke-vestlige var i ferd med å tenne et stort bål oppetter veggen på huset han bor i. Det kunne satt hele gata og bydelen i brann. Samtidig ble det meldt om en tilsvarende brannstiftelse på den andre siden av byen. Det virket som om det var koordinert.
Han ble selvsagt sjokkert over å bli utsatt for ildebrann, og enda mer sjokkert over at innvandrerkriminaliteten var kommet ham på nært hold. De fleste reagerer ikke før den rammer dem selv, deres nærmeste eller deres eget nabolag.
Men det han ble mest sjokkert over, var at kommunen allerede tidlig neste morgen, før noen var stått opp, var på pletten og fjernet alle spor. Episoden ble heller ikke omtalt i den lokale avisen. Det virket som om kommunen hadde en klar plan om å legge lokk på saken.
Av og til kommer dypstaten ufrivillig til syne. Det er sjelden noe vakkert syn, enten det gjelder å mørklegge, omskrive eller finne på alternative bortforklaringer. Det er manipulasjon og den skjulte makta vi da tidvis får et glimt av.
Vi aner at det ligger en plan bak. Antakelig til og med en konspirasjon. Det er noen som styrer dette. Vi undres: Hvem er det som står bak faktafornektelsen, bortforklaringene og all galskapen?
For vi ser at statens institusjoner brukes systematisk til å påvirke hva vi skal tenke, hva vi skal mene og hva vi skal si! Etter hvert har det dannet seg et mønster. De vil styre meningsdannelsen. Det er så gjennomført, målrettet og konsistent at det åpenbart dreier seg om noe mer enn spredte enkelttilfeller.
Det kom til overflaten da Gro Harlem Brundtland (Ap) forsnakket seg i et intervju med Dagsavisen i desember 2018 vedrørende fremveksten av alternative medier. Hun sa: «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.» Hun sa ikke helt direkte at eliten hadde mistet kontrollen over informasjonsflyten og meningsdannelsen, men det var åpenbart dét hun mente.
Året før, i mars 2017, uttalte Christine Meyer (H), som da var SSB-direktør, til DN at hun ville sagt nei til å lage et innvandringsregnskap og beregne de økonomiske konsekvensene av innvandringen «fordi det kunne bidra til stigmatisering av grupper.» Hun innrømmet med andre ord åpent at SSB er politisk styrt i sine valg om hvilke samfunnsforhold SSB finner det riktig å rapportere om, og hvilke det er som skal forbigås i stillhet.
SSB har i sine befolkningsprognoser siden 1970-tallet konsekvent underrapportert veksten i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. De har unnlatt å rapportere de enorme kostnadene knyttet til den ikke-vestlige innvandringen som en følge av den lave arbeidsdeltakelsen og overforbruket av sosiale ytelser.
Og SSB unnlater åpenbart bevisst å gjøre projeksjoner som vil vise at den etnisk norske befolkningen vil komme i mindretall om få tiår dersom den ikke-vestlige muslimske innvandringen fortsetter slik som nå. SSB er med andre ord politisk styrt!
Et annet ferskt eksempel er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) utkast til veileder om kjønnsmangfold, som ble publisert høsten 2025, med anbefalinger om bruk av kjønnsnøytralt språk.
Bufdir anbefaler at en ikke lenger skal si «jente» og «gutt», «datter» og «sønn», men bruke ord som «barn» og «ungdom» i stedet. Og i stedet for å si «mor» og «far», anbefales det å si «forelder» eller «foresatt».
Dette er språkråd som er rettet mot alle lærere og ansatte i barnehagene og i skolevesenet, ansatte i Nav, ansatte i barnevernet, helsepersonell og andre i helsetjenesten, og generelt alle offentlig ansatte i stat og kommune.
På denne måten benekter Bufdir, og dermed Staten, ikke bare biologiske fakta og hele den empiriske vitenskapstradisjonen fra opplysningstiden og frem til i dag. Staten søker aktivt å styre språket vårt i en bestemt retning i henhold til en bestemt ideologi. De vil at våre barn ikke lenger skal si mor og far.
NRK har tatt det like langt når det gjelder innvandring. NRKs flerkulturelle ordliste fra 2014, også kalt «Svartelista», gir råd og direktiver om språkbruk knyttet til innvandring, etnisitet og flerkultur. Lista skiller mellom begreper som er «OK», begreper man «bør være forsiktig med» og begreper man «ikke bør bruke».
«Annen- og tredjegenerasjons innvandrer» skal ikke brukes. Personer som er født i Norge, skal omtales som «norske». Det er heller ikke lov å bruke betegnelsen «ikke-vestlige» om innvandrere fra Afrika og Asia. Det samme gjelder betegnelsen «farget». Det er dessuten tabu å bruke begrepene «fremmedkulturell», «fremmedspråklig», «fremmedarbeider» og «fremmedfiendtlig», eller hva som helst annet med «fremmed» i forbindelse med innvandring.
Heller ikke «muslimsk utseende» skal brukes. I medias kriminalrapportering unngås det systematisk å melde om gjerningsmannens etniske bakgrunn, av frykt for at den store overrepresentasjonen av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i kriminalstatistikken skal føre til stigmatisering og implisitt kritikk av innvandringspolitikken.
NRK har formalisert og institusjonalisert et tydelig strategisk og redaksjonelt rammeverk som skal fremme de positive sidene ved mangfold og inkludering og den ikke-vestlige innvandringen, samt dempe de negative sidene. Dette er propaganda for multikulturalismen.
Andre råd i NRKs «Svarteliste» inkluderer anbefaling om å unngå å bruke generaliserende uttrykk som «det somaliske miljøet», samt være varsom med å bruke uttrykk som «hjemlandet» og «etterkommere av innvandrere».
Det samme gjelder innvandringskategoriene som SSB bruker. De regner andregenerasjons innvandrere kategorisk som norske, til tross for at det gir et fullstendig fordreid bilde av innvandrerbefolkningen.
Dette gir ikke bare assosiasjoner til orwellsk nytale («newspeak»). I romanen «1984» er nytale det offisielle, kontrollerende språket som Partiet utviklet for å begrense tanke- og ytringsfriheten.
Målet med å fjerne ord og forenkle språket, er å gjøre det umulig å begå «tankeforbrytelser». Orwell skriver også om det i «The Animal Farm», der grisene lager språkregler for å manipulere de andre dyrene og beholde sin egen makt.
Det SSB, NRK og Bufdir driver med, er nytale! Det er nytale for å kontrollere språket og begrense ytringsfriheten, og det er renspikket propaganda for å fremme deres egen ideologi og for å beholde makten!
Globalisme, multikultur, woke og identitetspolitikk er blitt Norges bærende statsideologi. Gro Harlem Brundtland, Christine Meyer og Hege Nilssen i Bufdir forsnakker seg. De er lik grisene i «The Animal Farm».
Men hvem står bak dem? Hvem har planlagt det hele? Hvem styrer operasjonen? For den er nå så gjennomført og konsistent at det må stå noen bak?
Hvem fortalte kommunen at branntomta skulle ryddes før folk sto opp neste morgen? Hvem har fortalt SSB hva de skal lage statistikk om, og hva de skal holde seg unna? Hvem har fortalt NRK og Bufdir hvilke ord de skal bruke, og hvilke som er forbudte?
Hvem er sjef-grisene? Hvem er egentlig Napoleon og Squealer i Norge i dag?
Legg igjen en kommentar